Noen trender er bedre enn andre.

Foto: Kristine Slyngstad

Grønne planter for eksempel, er en av dem! Ikke bare lager de frisk luft og gjør rommet vakkert. De hjelper også på den mentale helsa i vintermørket! Min egen interesse for planter startet da jeg flyttet inn i huset mitt og ufrivillig adopterte et forlatt paraplytre! Det hadde vokst ut av potten sin, mistet alle bladene og var generelt i begredelig forfatning.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest velkledde og glamorøse

Min eneste innsats besto av å gi planten en større potte og vanne den. Sånn i ny og ne. På veldig kort tid ble denne triste veksten transformert til en oase. En grønn liten regnskog midt i stua. Og jeg? Jeg var helten, som med minimums innsats plutselig fikk applaus fra fjern og nær (dette er selvsagt en skikkelig overdrivelse, men slik føltes det) for mine grønne fingre. En spruteflaske med vann og en vannkanne var altså alt som skulle til, for å bli mamma. Plante-mamma! Et ansvar jeg ikke trodde jeg var klar for, men mestret med glans.

Siden den gang har flere titalls grønne venner flyttet inn sammen med meg. Ikke alle har overlevd, men de fleste lever sine glansdager i sus og dus! Og kanskje er det nettopp derfor at plantetrenden som har herjet lenge, bare ser ut til å vokse. Vi bytter stiklinger, og litt av en plante lever videre hos en venn eller nabo. Vi holder noe i live, som instinktivt gir oss mestringsfølelse i livet. Det er ingen hemmelighet at å omgi seg med naturen gir glede i hjertet og ro i sjela, og når det kan kombineres med interiør? Ja, da er vi frelst.

(Originalt postet i interiørmagasinet Rom123)

I perioder har den såre, feminine sjelen min fått konkurranse av en indre Pippi.

Foto: Kristine Slyngstad

Hun som har en sunn dose selvfølelse. Jeg er én av mange som har gått på veggen. Fått en smell på grunn av stress, jobb, prosjekter og en hel del «burde og skulle ha gjort». Visste jeg at jeg stresset for mye? Ja, definitivt. Men jeg skulle bare gjøre ferdig den arbeidsoppgaven, hagen, prosjektet, konseptet. Og så – skulle jeg ta vare på meg selv. Etter å ha laget min egen arbeidsplass i Kirsebærhagen og begitt meg ut på et oppussingsprosjekt som kunne betydd enda mer på «burde-lista», har jeg lært noe viktig. Jeg har innsett at livet jeg pleide å leve før dette kaotiske singelprosjektet, ikke nødvendigvis gjorde meg lykkeligere. Og det er her gi-litt-faen-attituden kommer inn! Hvor ofte gjør du akkurat det DU vil?

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

I perioder har den pliktoppfyllende siden min måttet vike for min indre Pippi. Hun som tenker: «Jeg skylder ikke verden å være perfekt». Derfor har jeg begynt å jobbe med å la min indre Pippi få mer plass! Hvordan? Ved å omgi meg med farger, interiør og ting som gjør meg glad og minner meg på ikke å være så inmari voksen hele tiden. Ta et bad ute i hagen midt på dagen, drikke cava av en kaffekopp eller henge juletrelys i lysekronen.

Jeg er ganske sikker på at det de tingene vi «må» og «burde» som gjør oss utmattet og utbrent. Litt for ofte tenker vi på det verste som kan skje. Hva om vi øver oss på å tenke: «Hva er det beste som kan skje» isteden?

(Originalt postet i Rom123)

De små gledene i hverdagen trenger ikke å være så små!

I starten trodde jeg at vennene mine ville hate å gå på utedo, eller dømme meg for å flytte ut av byen. Vel, la oss ta to steg tilbake! Det er nå litt over to år siden jeg flyttet til Kirsebærhagen, det gamle tømmerhuset 45 minutter utenfor Oslo. For hundre år siden hadde man ikke bad slik vi kjenner det idag. Man hadde god gammaldags “utedass” og hvordan man vasket seg, er jeg ikke sikker på.

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Det jeg derimot er sikker på, er at det ikke var tilrettelagt for å bygge bad noe sted her i huset. Så jeg laget en romantisk utedusj i syrinbuskene og skrubbet rent det lille skjulet med hjerte på døra. Men det jeg var aller mest redd for, var hvordan alle rundt meg skulle trives. Ville jeg få besøk? Ville de jeg er glad i kvie seg for å bli over?

Man må trå over noen barrierer for å tørre å gå utenfor “normen”. Det jeg har lært er at de fleste kritiske tankene som dukker opp og holder oss igjen er rent oppspinn. Venninnene mine elsker å være her, spise god mat og overnatte. De blir gjerne til langt utover søndagen også!

Planen er selvsagt å ferdigstille et tidsriktig bad, men jeg er opptatt av å leve et like fullverdig liv i prosessen. Og det har jeg lært meg. Når fasilitetene ikke er tilrettelagt for tidsklemma, lærer man seg å sette av tid. Og jeg vil gå så langt som å si; det har gjort meg til en verdensmester i livsnyting! Jeg tapper gjerne et glovarmt bad i baljen utendørs under stjernehimmelen. Eller lager et fargerikt mini-spa på stuegulvet med bobler, musikk og digge produkter.

Grønne tanker uten pekefinger

Har du noen gang vært så ivrig på et prosjekt at du bare må gjennomføre det med en gang, og det føles helt uaktuelt å vente til butikken åpner imorgen? Sånn har jeg det ofte. Så da maler jeg stolene med restemaling funnet på loftet, eller bygger ny magasin-hylle av resteplank. Denne utålmodigheten gjør at jeg både sparer penger og blir flink til å gjenbruke! En god gammeldags vinn-vinn situasjon for både Kirsebærhagen og kloden. Ofte kan miljøfokus handle om hvilke ting vi IKKE burde gjøre; ikke bidra til overforbruk, sløse strøm eller kaste mat. Men tjuenitten-energien min tillater ikke strenge pekefingre.

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Julegavene som virkelig frister😋

Her mener jeg at små ting i hverdagen teller mest. Jeg har flaks fordi jeg elsker å handle brukt, likevel ønsker jeg meg iblant noe helt nytt! Da er det fint å tenke “kan det jeg ønsker meg nå, brukes på flere måter”? Her har jeg dekket på frokostbord med asjetter som til middag brukes som serveringsfat. Koppene i terracotta er like fine til de blomstrete asjettene i skapet. Kjøkkenhåndkler istedenfor servietter føles mere ekslusivt, gjør det lett å endre stil og sparer verden for søppel.

Kan de hverdagslige tingene dine være dekorative også? Jeg liker å ha fremme bøker og bytte plass på grønne planter. Ved å ta med hjernen på shopping og være kreativ hjemme, blir det færre bomkjøp og mindre sløsing. Velger du holdbare materialer blir det mindre utskiftning. Jeg har bestemt meg for å invitere på byttekveld snart med vin og venninner. Hva er ditt miljø-statement i år?

I familien min er vi veldig opptatt av kopper og aksepterer på ingen måte at du som besøkende eventuelt ikke er det.

Som kaffegjest hos mamma vil du få tilbud om en rekke ulike krus, kopper og porselen. Den du velger vil hun memorere til neste gang og kalle “din kopp”. Skulle det noensinne komme to familiemedlemmer på besøk som har “samme kopp” blir det baluba!

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Julegavene som virkelig frister😋

Kanskje er det grunnen til at jeg har et personlig forhold til alle tekoppene og krusene mine? Hvilken kopp jeg velger å drikke morgenkaffen min har, har definitivt noe å si for humøret.

Den dagen jeg sipper kaffe av vintage porselen er definitivt en annen type dag enn den morgenen som begynner med “Mad-hatters-teaparty” kruset fra Disneyland.

Koppen jeg kjøpte første gang jeg var i toppen av Eiffel-tårnet gir meg en spesiell følelse hver gang jeg drikke te fra den. Selvom den har knust og blitt limt sammen igjen, er den like magisk som den dagen. Kanskje var jeg 16 år første gang jeg ønsket meg tekopper med skål til jul! Fortsatt elsker jeg det indiske teserviset og minnet fra den julen er kapslet inn i det!

På kjøkkenet står alt fremme hos meg. Jeg har en visjon om at dersom alt jeg eier er fint å se på, vil det aldri være stygt om det så er rotete. De store koppene brukes dessuten flittig til smågodt, grøt – eller som potte til små planter.

Jeg tar meg selv i å bli sjokkert dersom gjestene ikke har noen formening om hva slags kopp de ønsker kaffen sin i. Hva mener du med “samme det”? Svarer jeg. For det er jo helt klart ikke det samme!

Designersko og vintagekjoler fra Paris. Et rom fylt med skatter! Men selve garderoben er bygget av rester og gjenbruksmaterialer.

Da jeg flyttet inn i Kirsebærhagen var ikke garderoben det første jeg prioriterte. Med tak som lakk og skjeve gulv sto andre prosjekter lenger frem i køen. De første ukene i oppussingskaos “bodde” jeg i en plastkasse som måtte lukkes mellom hver gang jeg hentet noe, for å ikke støve ned.

Men når kvelden kom og de som hjalp meg å renovere hadde gått hjem, fant jeg frem rødvinsglasset og malekosten. Disse nattetimene med sparkel og Beyoncés Lemonade var kanskje min viktigste terapi som nysingel huseier.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Og garderoben er blitt skikkelig fin. Alt av møbler i dette rommet er brukt, og stort sett alle materialene har jeg skaffet gratis (bortsett fra maling, sparkel og skruer). Langs veggen under skråtaket har jeg laget en hylle av gammelt tømmepanel, murstein og gulvplank. Den rommer alt som skal brettes. Parallelt henger en trestokk i gullkroker og rustikk hyssing. Her er det plass til alt som skal henge og litt til.

Gulvet har fått et par strøk maling i fargen Sjøsmaragd som høster mange komplimenter. Et gammelt syskrin er perfekt oppbevaring for smykker, solbriller og tilbehør! Det første møbelet jeg pusset opp til garderoben var kommoden. En eldgammel sak som ble ny etter et strøk med maling og fine, nye knotter. Kanskje noen i familien har en slik i kjelleren eller på loftet? Ellers får du kjøpt lignende til hundrelappen på loppemarkeder nå som våren snart kommer.

Garderoben min har sjel, er praktisk og miljøvennlig laget. For ikke å nevne budsjettvennlig!

Hvilke positive ting husker du fra denne tiden i barndommen?

Jeg husker førjulstiden som magisk. Ekte magisk. Ventetiden til nyttårsaften, og å få ha meg en glitrende kjole – wow! Alt var litt større enn meg. En slags sky av magi og spenning man ikke kunne røre ved, men som kjentes i lufta. Selvsagt var ikke barndommen alltid en dans på roser, men disse konseptene med jul, nyttårsaften og et helt nytt år – det var spennende likevel. Noen ganger kan jeg savne den delen av barndommen hvor noe var urørlig. Jo eldre man blir jo mere «ekte» blir alt, og litt av den barnlige spenningen forsvinner i gjøremål, stress og oppgaver som må gjennomføres. Men er det ikke magien vi fortsatt lever for da?

“Fuck this, I’m going back to Narnia”. Kuppelen med løven fra Narnia er håndlaget fra verdens skjønneste interiørbutikk; Draumefangst på Nesodden. Vel verdt en 45 minutters kjøretur fra hovedstaden.

I løpet av livet har jeg aldri helt godtatt at realiteten skal være så praktisk. Vi surrer oss inn i et nett av «må og burde» hele desember, og når det nye året kommer skal vi bli «nye og bedre». Og i et høyt tempo av alt vi gjør og alt vi skal, kan det være lett å glemme hvorfor.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest velkledde og glamorøse

Da jeg kjøpe huset mitt i Kirsebærhagen bestemte jeg meg for dette skulle bli mitt pippi-hus. Et sted hvor jeg ikke aksepterer at magien dør. Og jeg forsøker i interiøret mitt å implementere elementer som minner meg på barnet i meg, selv når hverdagen er hektisk. Din magi er ikke nødvendigvis den samme som min, men jeg vil oppfordre deg til å finne de tingene som som daglig gir deg en påminnelse om at voksenlivet ikke bare er blodseriøst! Kanskje til og med at voksenlivet kan være ganske magisk? For la oss være ærlige – noen ganger er det lett å glemme.

God jul og husk – å føle litt ekstra på øyeblikkene er viktigere enn den perfekte gaven.

//Saken var originalt trykket i magasinet Rom123

“Hva skal du med alle de lampene?” spurte hun.

“En dag har jeg plass mamma, og da kommer jeg og henter dem!“.  Selv om jeg falt inn under kategorien «voksen» for ganske mange år siden, bruker jeg fortsatt kjelleren hos foreldrene mine som lager. Det er litt flaut å innrømme, men jeg tror egentlig de synes det er litt koselig.

Denne fargerike favorittlampen er fra Dorothea.

Det er blant annet der jeg har lampene mine. Et lite (stort – ifølge mamma!) utvalg av stålamper i messing, med små løveføtter, store lampeskjermer med dusker og bånd! Dyrebare skatter jeg i årenes løp har funnet på loppemarked og bruktbutikker. Min første leilighet var på Majorstua og på størrelse med en romslig skoeske. Et par heldige lamper fikk være med, men resten måtte vente.

Denne var søttitallsoransj (ugh!) men har fått et strøk maling i fargen “warm blush” og noen gulldetaljer. Nå digger jeg den!  

Litt etter litt har flere av dem fått lyse opp nye rom og epoker av livet mitt. For to år siden skar det seg med min daværende samboer, og livet ble snudd opp ned. Han som jeg var på vei til å kjøpe drømmeleiligheten med, hadde bestemt seg for å leve livet sitt uten meg. Det hele føltes surrealistisk. Rødvin, tårer og den velkjente sofaen hos mamma og pappa. En dag våknet jeg og bestemte meg for at “the show must go on”. Før jeg visste ordet av det hadde jeg lagt inn bud – alene – på et falleferdig tømmerhus i skogen. Det regnet inn av taket, men det hvilte en magi over de massive tregulvene.

Krystallkronen er ødelagt, men er fortsatt superfin i den dype vinduskarmen.

På en måte føltes det som at vi var i omtrent samme forfatning, dette huset og jeg. Etter måneder med snekring, bygging og malingskost-terapi, er Kirsebærhagen et lunt og koselig hjem. Jeg er ikke ferdig med oppussingen, men passer på å feire alle milepæler i prosessen. Nytt og gammelt i en eklektisk fargemiks. Og mamma er glad jeg endelig har fått plass til lampene!

Reklame | Bitz, Södahl og A Simple Mess

Eat – sleep – repeat!

Om høsten er det beste jeg vet å invitere jentene på middag her hjemme. Sommeren har vært helt magisk, og sommernettene lange. Heldigvis har vi fått danset fra oss på ett og annet dansegulv, for når minusgradene kommer krypende og vinden uler ute? Haha, da blir flere av kveldene tilbrakt innendørs. Helst rundt et spisebord med digg mat, vin i glasset og fyr i peisen. Kanskje noen til og med vil sove over? Hei høsthygge!

Er ikke dette serviset i grønt fantastisk fint? Jeg falt for det men en gang, spesielt kombinert med gulldetaljer og ulike varianter av brunt, grønt og sjøtoner. Når jeg dekker bordet vil jeg at det skal invitere til fest – men også være et sted man kan ha lave skuldre og ikke være redd for å søle. Spisebrikkene i imitert skinn skåner det eldgamle bordet, samtidig som de er kule å se på. På undersiden har de en annen farge, genialt? Pynt hentet jeg utefra; en fin nypegrein, noen kvister og kvaster fra hekken, et par epler fra treet – voila!

Alt servise, bestikk og brikker er fra Bitz, de har så sykt mye fint.

  
Vil du ha et pro tips? Bruk fine kjøkkenhåndklær istedenfor servietter. Det ser mere forseggjort ut, føles mere eksklusivt og skåner miljøet i samme slengen – da de kan brukes gang på gang. Whats not to love? Disse i ulike grønntoner er fra Södahl, som har supermasse fine tekstiler. Siden vi er inne på gode råd kan jeg jo legge ved et til; sleng et pledd over et par av stolene. Man blir ofte kald etter et heftig måltid og med et ullpledd i umiddelbar nærhet slipper man trå over terskelen å spørre (nordmenn ass!). 

Pulled Pork med rotgrønnsaker ble en vinner. Oh my, jeg får vann i munnen bare av å skrive om det! Neste gang blir det lammelår, som også er en favoritt. Forresten, er ikke staken med kubbelys i to die for? Den, sammen med gullblomstene, krukkene og vasene er fra ett av mine absolutte favoritt brands: A Simple Mess (som jeg har skrevet et innlegg om tidligere, klikk her). Elsker interiør som kan brukes i vinduskarmen på en mandag og middagsbordet på en lørdag. Også kan man liksom ikke skille helt på om det er nytt eller gammelt.

Og helt til slutt – hvor koselig er det ikke å overnatte? Det gjør vi altfor sjelden som voksne, men idag ble Anette over. Det er så koselig at kvelden liksom ikke er helt ferdig dagen derpå. Og kaffe smaker ekstra godt i en vinduskarm med godt selskap. Forresten, selvom asjettene funker fint på fest, funker de like godt til egg og bacon. Såkalt “penservise” er ikke noe jeg driver med. Livet er for kort til å spare på godsakene, synes jeg.

Reklame | Södahl og A Simple Mess

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

FØR:

ETTER:

Flere planter og blomster er synonymt med mere liv og hygge spør du meg! Jeg mikser gjerne små smørblomster og grønne bregner fra hagen med potteplanter og en falsk peon. Mamma blir stresset og vil ofte rydde i putekaoset mitt, men å stupe ned i ti myke puter i ulike farger er noe av det beste jeg vet.
 

Gammelrosa og plomme! Merket “A Simple Mess” treffer meg midt i sjela, denne lille lysestaken med tilhørende keramikkblomster kunne like gjerne vært skatter arvet av mormor, funnet på loppemarked eller stått i hylla på en trendy interiørbutikk. Det er liksom ikke mulig å skille om det er nytt eller gammelt, derfor er de også enkle å bruke til mye.
 

Men favoritten er nok disse vasene (fra samme merke), de er som skapt for små villblomster og vekster. Jeg kjøper stort sett grønne planter til hjemmet mitt, skal noe stå i vase – plukker jeg det. Og det er noe veldig sjarmerende med små håndplukket hvitveis, smørblomst eller hundekjeks. Her synes jeg de kommer til sin rett uten at det skal mye til!
 

Selvom putene er ulike er de valgt med omhu. Fargene går fra rust, dyp gul og “nude” over til dyp lilla og grått. Alle putene er i ulike teksturer; mønstret, glatt, med struktur og fløyel. Og den miksen elsker jeg! Da kan jeg variere med pledd og duk etter humør, mens putene fortsatt passer like godt inn. Alle tekstilene i sofaen er fra Södahl, og putene kommer med myyyk pute og putetrekk til samlet pris. Digg!

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker maleriet mitt! Men likevel har jeg lekt meg litt med annen deko på veggen fordi jeg DØDE litt av vegg-piecen fra A Simple Mess med sirkler. Hallo, finnes sånt? Jeg kombinerte den med et sjarmerende speil med gulldetaljer, som faktisk er produsert litt skjevt – skikkelig vakkert og gammeldags. Rammen under kan man putte tørkede blomster i og det “diamantformede” speilet er med å skape liv i rommet. For å ta igjen fargene i vegg-piecen brukte jeg to knagger til oppheng – fordi hvorfor ikke? Alt på veggen er fra merket “A Simple Mess“.

Potten med skål og vasene i flaskegrønt og blått er også nye. En liten gren med rips, noen revebjeller og noe grønt – suksess! Elsker å ta med litt av hagen inn og mikse nye og gamle vaser. Nå skal jeg lese videre i Lena Dunhams “Ikke en sånn jente!” og drikke vinen før den blir varm. Anbefales!

Likte du dette innlegget? 🙂
Legg gjerne igjen en kommentar om du vil at jeg skal lage flere innlegg om styling og interiør!