Christina Fraas Livet i Kirsebærhagen

annonse

 

Jeg svarer på de 10 mest stilte spørsmålene om menskopp.

---

For fem år siden testet jeg menskopp for aller første gang, siden har jeg aldri sett meg tilbake. Dette var etter at jeg fikk min første soppinfeksjon og gikk til gynekologen. “Dette kommer du til å få ofte” sa hun til meg. “Det er vanlig under mensen og du er over 20 år, så dette er det bare å venne seg til”. Venne seg til? Virkelig? Jeg synes ikke det var helt innafor at en kvinnelig gynekolog forventet at jeg skulle godta en kjip tilbakevendende infeksjon som en del av hverdagen.

Dette var min første og (bank i bordet) siste soppinfeksjon grunnet mens.

Selvom det er mere miljøvennlig å bruke menskopp var det egentlig følgende tanke som gjorde at jeg valgte å prøve: medisinsk silikon høres sunnere ut å putte inn i kroppen enn bleket bomull. Man har tross alt en naturlig flora der nede som skal bevares. Etter å ha begynt med kopp føler jeg meg tryggere og renere, jeg kan til og med sette inn koppen dagen jeg tror jeg får mensen (selvom den ikke har kommet enda). Dette føles som en litt for godt bevart hemmelighet, derfor tenkte jeg å svare på alle spørsmålene dere har sendt meg om menskopp! Jeg er ikke helsepersonell, så alle svarene er basert på egenerfaring. ♥

Jeg synes forresten saken KK har skrevet “så mye koster mensen” er fin. Her har de regnet på hvor mye vi bruker på engangsprodukter i løpet av de 38 årene vi skal blø. Gjennomsnittlig trenger vi 526 pakker bind eller 570 pakker tamponger i løpet av livet. Tenk hva det gjør for miljøet, om flere bruker én menskopp i over 5 år istede? Min kopp er fra Organicup og koster 229,- originalt. Nederst i innlegget har jeg fått ordnet en rabattkode på koppen, dersom du skulle bestemme deg for å teste den. Her kan du lese mere om den miljømessige impacten menskopp har!

1. Hvordan setter man den inn?
Koppen er myk, så man folder den slik som på bildet og setter den inn. Når man slipper den vil den åpne seg og holde seg på plass ved at det skapes et umerkelig vakuum. Her er en enkel how-to-guide.

2. Kan man sove med menskopp?
Ja! Den er trygg å sove med. Personlig synes jeg det er en befrielse å slippe å sove med bind, fordi det ofte føles som bleie (hehehe). Føles litt freshere med menskopp og bare trusa.

3. Er det vondt å ha den i?
Nei jeg merker den ikke. Det krever litt øvelse å sette den inn raskt og smidig når det er helt uvant. Når du først har “teken” går det raskt og den merkes ikke. Noen velger å klippe den lille “tråden” kortere dersom de merker den (man får fortsatt tak i koppen). Selve koppen er myk og kjennes ikke.

4. Hvordan får man til vakuumet?
Etter du har brettet koppen og satt den inn, skal den gi et lite “popp” og åpne seg. Flere har skrevet til meg og spurt om hva man kan gjøre hvis man synes det er vanskelig å få den til å “poppe” og åpne seg. Min teknikk er å føre en finger inn og rundt koppen, slik at den får plass til å åpne seg. Når den er slik som på bildet kan du føle deg trygg!

5. Lekker den?
Nei det opplever jeg aldri. Men akkurat som en tampong kan bli full, kan det jo bli fult og “renne over”. Når du har brukt den litt finner du en god flyt på hvor ofte du må tømme den. Det er sjeldnere enn man bytter engangsprodukter fordi den tar opp mye mer. Så ja, den lekker ikke men kan “renne over”.

6. Kan man trene og bade med menskopp?
Ja. Føler meg også mye tryggere og renere på stranden/i basseng, for i motsetning til et bomullsprodukt vil den jo ikke suge til seg fukt utenfra men bare ta imot innenfra.

7. Hvordan får man den ut?
Du får den ut ved å ta tak i bunnen eller “tråden” med fingrene. Føler du at vakuumet holder den igjen kan du føre en finger opp langs siden så den “slipper” taket, og den vil enkelt være med ut.

8. Blir det ikke mye søl når man tar den ut?
Nei det har jeg aldri opplevd. Når du tar ut koppen ligger blodet oppi koppen og den kan tømmes i toalettet. Du skylder den og setter den tilbake.

9. Hva om man må tømme den på offentlig toalett?
Dersom du ikke har tilgang til en vask, kan du tømme den i toalettet og tørke av den med litt papir. Easy-peasy-lemon-squeezy som jeg (aldri) pleier å si!

10. Hvordan vasker man den?
Under mensen skylder du den hver gang du tømmer den. Når mensuka er ferdig koker du den i en kjele, for å desinfisere den. Deretter legger du den i den lille bomullsposen som den leveres i også er den klar til neste mens!

Lyst til å teste menskopp?
Koppen på bildene er koppen jeg har brukt i 5 år (den holder seg så fresh!). Den er fra Organicup og kommer i tre ulike størrelser: A, B og Mini. Hvilken som passer for deg finner du ut på nettsidene deres (koppen kan også kjøpes fysisk i Boots Apotek). Rabattkoden FRAAS20 gir deg 20% på menskopp hos Organicup.no og fri frakt i hele mai!

Rabattkode: FRAAS20

Når det er sagt støtter jeg enhver vagina-eiers valg av produkter (din kropp, ditt valg!). Personlig er jeg blodfan av menskoppen min og håper dette innlegget kan være med å ufarliggjøre både tema mens og tema menskopp. Takk til Organicup for rabattkode slik at flere får mulighet til å bruke menskopp og til Kristine Slyngstad for fine bilder! Over halvparten av oss blør og skam over det er 2000-and-late!

Noen trender er bedre enn andre.

Foto: Kristine Slyngstad

---

Grønne planter for eksempel, er en av dem! Ikke bare lager de frisk luft og gjør rommet vakkert. De hjelper også på den mentale helsa i vintermørket! Min egen interesse for planter startet da jeg flyttet inn i huset mitt og ufrivillig adopterte et forlatt paraplytre! Det hadde vokst ut av potten sin, mistet alle bladene og var generelt i begredelig forfatning.

Min eneste innsats besto av å gi planten en større potte og vanne den. Sånn i ny og ne. På veldig kort tid ble denne triste veksten transformert til en oase. En grønn liten regnskog midt i stua. Og jeg? Jeg var helten, som med minimums innsats plutselig fikk applaus fra fjern og nær (dette er selvsagt en skikkelig overdrivelse, men slik føltes det) for mine grønne fingre. En spruteflaske med vann og en vannkanne var altså alt som skulle til, for å bli mamma. Plante-mamma! Et ansvar jeg ikke trodde jeg var klar for, men mestret med glans.

Siden den gang har flere titalls grønne venner flyttet inn sammen med meg. Ikke alle har overlevd, men de fleste lever sine glansdager i sus og dus! Og kanskje er det nettopp derfor at plantetrenden som har herjet lenge, bare ser ut til å vokse. Vi bytter stiklinger, og litt av en plante lever videre hos en venn eller nabo. Vi holder noe i live, som instinktivt gir oss mestringsfølelse i livet. Det er ingen hemmelighet at å omgi seg med naturen gir glede i hjertet og ro i sjela, og når det kan kombineres med interiør? Ja, da er vi frelst.

(Originalt postet i interiørmagasinet Rom123)

Selv forlot jeg aldri min egen hjemby!

---

annonse: Nordic Choice Hotels

Nylig kom jeg hjem fra ferie. Uka før avreise spurte jeg følgerne mine på Instagram hvor de trodde jeg skulle dra! Svarene varierte fra “New York” til destinasjoner i Norge. Etterhvert som oppdateringene fortsatte var majoriteten sikre på at jeg var på ferie et varmt sted, med badebasseng og fargerike sommerklær. Tropiske drinker, kult interiør og spennende mat! Følgerne skrev om egne reiser i kommentarfeltet og det ble delt mye inspirerende kunnskap. Flere var sikre på at jeg var i Tokyo eller Thailand. Selv ikke min egen familie visste min egentlige lokasjon.

View this post on Instagram

Gjett hvor jeg skal? ✈❤🦄 annonse: #fakecation @nordicchoice

A post shared by Christina Fraas (@kirsebaerhagen) on Nov 2, 2019 at 1:39am PDT

View this post on Instagram

Morning from paradise! 🍉☀️ annonse: #fakecation @nordicchoice Har du noensinne reist på ferie alene? 😀 Jeg er så spent på hva denne uka vil bringe. Del gjerne de beste tipsene dine med meg under 👇🏻👇🏻👇🏻 idag har jeg spist den beste hotellfrokosten noensinne + badet med en flamingo! 🦄

A post shared by Christina Fraas (@kirsebaerhagen) on Nov 3, 2019 at 1:51am PDT

View this post on Instagram

我喜欢食物 Food is bae 🤤❤🥢 annonse: #fakecation @nordicchoice

A post shared by Christina Fraas (@kirsebaerhagen) on Nov 3, 2019 at 11:27am PST

Etter fem dager med regnbuefargede grønnsaksnudler, blomsterfylte bad og Pokémon-brus ble jeg nødt til å fortelle sannheten! Egentlig pakket jeg bagen hjemme med badedrakt og sommerlige antrekk. Dro inn til Oslo og sjekket inn på Clarion The Hub drøye 45 minutter hjemmefra. Flyvinduet var utsikten fra toppen av Oslo og et do-sete, resten av ferien har ikke bestått av en eneste løgn! Bare en god dose selvbruning og kreativitet.

Du trenger ikke nødvendigvis reise langt hjemmefra for å oppdage nye steder å spise, ting å finne på, ha en anledning for å pynte seg eller få tatt de fine Instagrambildene. Jeg har blitt bevisst på hvor mye CO2-utslipp en lang flytur faktisk har, og derfor blitt mere nysgjerrig på hvilke opplevelser man kan mate sjelen med her hjemme, eller andre steder i Norden. Det skremte meg at statsministeren vår gikk ut i media i sommer og sa at nordmenn burde fly til Thailand helt uten flyskam, når hun selv vet at en slik flyreise tilsvarer daglig bilkjøring i ett helt år.

Jeg er enig i at vi ikke skal skamme oss. For akkurat det gagner ingen. Men jeg synes vi alle skal bli bevisste på vårt personlige totale klima avtrykk. Kortreist kan være helt topp på mange måter! Det å oppleve nye kulturer er uten tvil berikende, men vi skal ikke kimse av mulighetene rundt oss heller. Så får de langreiste feriene være en luksus, istedenfor en selvfølge, kanskje?

En ting jeg titt og ofte oppfordrer til er å av-følge kontoer i sosiale medier som gir et lite stikk i magen. Vi trenger ikke fylle feeden vår med dårlig selvfølelse bare fordi “alle følger h*n”. Det som trigger den dårlige selvfølelsen hos deg, er ikke nødvendigvis det samme hos meg. En ting jeg har vist med dette stuntet er at det er innmari enkelt å fake ting på Instagram! Flere enn du tror ordner på utseendet sitt, krymper midjen eller pynter på huden sin. Eller promoterer en livsstil de egentlig ikke lever! Det har ikke jeg gjort, men jeg lot mange tro jeg var på andre siden av jordkloden, mens jeg var i Oslo. Ikke stol blindt på alt du ser, gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden!

Når det er sagt har jeg hatt det fantastisk på min såkalte #fakecation i egen by. Selvom det var litt kaldt å lufte flamingoen på Sørenga! Jeg setter pris på mine rause følgere som ikke arresterte meg for å lure dem, men syntes ferien belyste viktige poenger. Jeg håper du nyter din neste ferietur, uansett hvor ferden måtte gå!

Tusen takk Nordic Choice Hotels som jeg har gjort dette i samarbeid sammen med, som hver eneste dag gjør en real innsats for miljø, bærekraft og inkludering.

Et tilsvar til Norsk Landbrukssamvirke.

---

Av: Kristine Slyngstad & Christina Fraas

 

Synes du det er vanskelig å orientere deg i klimadebatten? Da er denne saken til deg.

For den “gjengse” nordmann er det jammen ikke lett å vite hva man skal forholde seg til, annet enn å sortere søpla rett. Såklart. Og enkelt blir det heller ikke når alle som føler seg truffet i søkelyset mot en bærekraftig verden, skal rettferdiggjøre virksomheten sin som “ikke så gæli”. Når den strengt talt, er ganske gæli.

For én ting er helt sikkert. Amazonas brenner, kloden blir varmere og vi nordmenn lever vårt aller beste liv! Vi spiser kjøtt, flyr på ferie og kjøper klær. Det aller beste som kan skje samvittigheten, er at noen fortsetter å rettferdiggjøre at vi kan tutle og gå. Slik vi alltid har gjort. Og det gjør administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein når han publiserer denne saken.

Hensikten med å svare Ola, er ikke å svartmale norsk landbruk. Jeg spiser selv meieriprodukter og kjøtt, men har innsett at å trappe ned betydelig er en total nødvendighet. Slik vi spiser kjøtt idag, er ikke en luksus vi kan opprettholde. Derfor belyser jeg fakta som ikke kommer frem i denne artikkelen publisert av landbruk.no.

1. Klimaproblemene er fossile

Gress-spising gjør at kuer og sauer raper store mengder metan (funfact: de fleste tror at prompen er problemet, men rapen er syndebukken!). Dette er en klimagass som er 23 ganger mere aggressiv, når det gjelder å varme opp kloden enn det CO2 er. Det høres kanskje ut som et lite problem. Kuer som raper? Men siden vi produserer kjøtt på samlebånd, er ikke dette småtterier. Derimot et gigantisk utslipp.

Produksjon av kjøtt står for hele 80% av nitrogen og fosfor utslipp fra gårdsbruk. Dette utgjør ca. 20% av de globale klimagassutslippene, som tilsvarer mere enn ALLE former for transport tilsammen, inkludert flyreiser. En kjøttfri dag i uken på alle oss i Norge = 170.000 færre biler i klimautslipp.

Så ja, klimaproblemene er fossile. Men ikke bare det.

2. Verden trenger mere mat

Mennesker lever lengre og befolkningen øker. Derfor trenger verden mere mat. Den eneste måten vi kan klare dette på, er å skape en mere bærekraftig matproduksjon enn det vi har idag. Men produksjon følger etterspørsel, så dine og mine spisevaner er avgjørende for framtida.

En biff på 300 gram krever dette: 400g hvete, 500g bygg, 112g soya fra Brasil, 70 ml diesel og 7,5 kg gress. For det samme klimautslippet kan du få 5 kg ris, 10 kg bønner eller nok hvetemel til ett års forbruk av pannekaker. Om du vil ha kjøtt kan du for det samme klimautslippet få 360g lam, 1500g svin eller 2200g kylling. Dette er eksempler for å sette nettopp storfekjøtt i perspektiv.

3. Husdyr spiser mat som ikke mennesker kan spise

Husdyr beiter i utmarka der mennesker ikke kan lage annen menneskemat. Men de spiser også kraftfôr laget av korn. Faktisk spiser de gjennomsnittlig 68 kilo mat og drikker 100 liter vann hver eneste dag. Produktiv jord er en resurs det tar årtusener å bygge opp. Dersom vi faktisk skal klare å brødfø en økende verdensbefolkning må vi stanse det store (globale) tapet av landbruksjord – som faktisk er en like stor trussel som klimaendringene.

Fakta er at disse to krisene forsterker hverandre. Klimaendringene vil for eksempel kunne føre til at landbruksareal i flere av verdens viktigste kornområder blir rammet av tørke og høyere temperatur, som sørger for reduksjon i avlingene. Når vi bruker av den gode jorda til å produsere kjøtt, som slipper ut gigantiske mengder metan, som varmer opp kloden? Da er vi i en ond runddans.

Poenget er ikke at vi ikke kan produsere NOE kjøtt, men vi kan ikke gjøre det i den grad vi gjør det idag. Tall fra Helsedirektoratet viser at det totale kjøttforbruket per person i Norge er fordoblet fra vel 40 kg i 1972 til 80 kg i 2013, som igjen er det dobbelte av anbefalte kostholdsråd.

 

4. Beiting opprettholder biologisk mangfold

At vi opprettholder det biologiske mangfoldet ved å la kua beite i utmark, er noe som brukes som en god unnskyldning for å fortsette å spise og produsere kjøtt i stor skala og med ren samvittighet. Dette er ikke en usannhet, men likevel ikke et godt argument.

Enkel forklaring på disse begrepene: innmark og dyrket mark, er den delen av jorda hvor man kan gro mat. For eksempel åker, eng og hage. Utmark er stort sett alt annet, og her kan man ikke gro matkorn, for å ta et eksempel.

Norge har kun 3% landareal til dyrket mark, det er skikkelig lite og vi har faktisk minst av alle EU-land. Vi bruker 90% av dette jordbruksarealet i dag til å dyrke dyremat som blir omsatt til kjøtt, melk og egg. Omtrent 30% av vår innmark egner seg til å dyrke matkorn, men mye av denne går også til beiting av dyr.

Et naturlig utmarksbeite av kuer og sauer ville vært uproblematisk, men det er ikke slik realiteten er. Vårt overforbruk av kjøtt er ikke bærekraftig.

5. Beiting bidrar til å binde karbon

Ola i Landbruket påpeker at alle vet at drøvtyggere slipper ut metan (buuurp!). Men at mange ikke vet at beitedyra også bidrar til å binde karbon. Jeg måtte sette meg inn i hva det betyr, og det betyr at beitedyr sørger for dypere røtter i gresset og dermed økt aktivitet i jorda helt ned til 1 meters dybde. Og det er jo kjempefint! Men det gjør ikke opp for resten.

Tygg litt på denne her (slitsomme politiker-ord, men enkelt å forstå likevel):

“Grønn skattekommisjon ble oppnevnt av Regjeringen Solberg 15. august 2014. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan en ved økt bruk av klima- og miljøbegrunnede avgifter, og reduksjoner i andre skatter og avgifter, kunne oppnå lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø og en god økonomisk utvikling.”

Storfekjøtt, som er den mest skadelige produksjonen for klimaet får halvparten av disse subsidiene (jepp, det betyr cash). Med andre ord går forurensning og finansiering, hånd i hånd. Storfekjøtt står for 8% av maten vår, men sørger likevel for halvparten av klimautslippene og får halvparten av pengene. Kort oppsummert kan vi teoretisk sett redusere 40% klimagassutslipp, spare 6-7 milliarder på subsidier og likevel produsere like mye kalorier og proteiner. Kult? Helt enig, men det krever at vi endrer vaner.

6. Utslippene fra landbruket er biologiske

Ola skrive følgende i artikkelen på landbrukets nettsider:

– Det er ikke mulig å produsere mat uten utslipp. Jordbruk er en biologisk produksjon og kan ikke kontrolleres på samme måte som de fossile utslippene. Man kan ikke bare bytte ut ei metanproduserende ku med ei ikke-metanproduserende ku på samme måte som du kan bytte ut dieselbilen med elbilen, sier Hedstein.

Og det han sier er helt korrekt. Vi kan ikke bytte ut en vanlig ku, med el-ku som ikke lager like store utslipp. Men det vi derimot kan gjøre, er å spise noe annet. Eksempelvis kan vi bytte ut 3 av 6 kjøttmiddager med noe annet. Det vil gjøre en betydelig forskjell. Vel, du kan til og med bytte ut kjøttdeigen med kjøtt fra et annet dyr – og du vil fortsatt ha bidratt! Har du prøvd veggis-taco? Det er sabla digg!

7. Det grønne skiftet er ikke mulig uten landbruket

For å redde kloden må vi kutte fossile utslipp. Ett forslag er å bytte ut palmeolje med kumøkk. Det er veldig fornuftig å bruke avfallet til noe bærekraftig. Likevel er jeg helt sikker på at kjøttproduksjonen ikke er det, som kommer til å redde verden.

8. Norsk kjøttproduksjon er en av verdens meste klimavennlige produksjoner

Det er fint å vite at kuene våre har det bra! Likevel sørger de for at selvforsyningsgraden (altså, at vi skal slippe å importere masse annen mat fra andre land) i landet vårt går ned. Selvforsyningsgraden vår hadde vært høyere, ved lavere kjøttproduksjon. Omtrent 70% av storfekjøttet vi spiser er fra Norge, det er positivt. Det meste av storfekjøttet vi importerer kommer fra Tyskland, det er omtrent like (lite) klimavennlig som her hos oss. Som også er positivt, dersom vi ønsker å se på oss selv som “best” i noe vi er verst i.

En oksemiddag krever ca 9. ganger så stort fulldyrket areal som en vegetar eller laksemiddag, nesten 5 ganger så stort som en kylling-middag og 3,6 ganger så mye som en svinemiddag. Så jeg synes ikke vi skal applaudere oss selv så innmari for å være “en av verdens mest klimavennlige produksjoner”.

Selvom jeg helst skulle gjort det, for burger og biff er jo skikkelig godt.

9. Import av kjøtt øker klimautslippene globalt

Dersom vi kutter i kjøttmiddagene våre, kanskje vi kan sørge for at Norge ikke behøver å importere kjøtt. Det hadde vært betydelig. Hadde vi kuttet enda litt mere, kunne vi reddet verden enda litt mer.

Dersom Norge kutter kjøttproduksjon med 16,5 prosent:

• Klimagassene vil gå ned med 500.000 tonn årlig.
• Vi ville frigjøre 1500 km2 jordbruksareal i Norge, 0g 800km2 i utlandet. Dette tilsvarer størrelsen på London og Berlin.
• Vi kunne produsert 300.000 tonn mere forråvarer, som kan erstatte mesteparten av kornimporten til dyrefor.
• Selvforsyningsgraden i Norge kan økes fra 40% til 45% ved å øke forproduksjonen. Teoretisk kan selvforsyningsgraden øke til 59%, hvis vi både spiser litt mindre kjøtt og er villige til å spise mer egenprodusert bygg og havre til erstatning for importert hvete og ris.

10. Landbruket skal også kutte i klimagasser

Jeg heier på landbruket og fokus på å kutte i klimagasser! Dersom hver og én av oss kutter i kjøttvanene våre, betyr ikke det at landbruket legges ned eller at vi må importere kjøtt fra land hvor produksjonen er verre. Det betyr at kjøttproduksjonen kan bli mindre klimafiendtlig og mere bærekraftig.
Men det krever faktisk at både du og jeg er villige til å spise flere kjøttfrie middager.

I perioder har den såre, feminine sjelen min fått konkurranse av en indre Pippi.

---

Foto: Kristine Slyngstad

Hun som har en sunn dose selvfølelse. Jeg er én av mange som har gått på veggen. Fått en smell på grunn av stress, jobb, prosjekter og en hel del «burde og skulle ha gjort». Visste jeg at jeg stresset for mye? Ja, definitivt. Men jeg skulle bare gjøre ferdig den arbeidsoppgaven, hagen, prosjektet, konseptet. Og så – skulle jeg ta vare på meg selv. Etter å ha laget min egen arbeidsplass i Kirsebærhagen og begitt meg ut på et oppussingsprosjekt som kunne betydd enda mer på «burde-lista», har jeg lært noe viktig. Jeg har innsett at livet jeg pleide å leve før dette kaotiske singelprosjektet, ikke nødvendigvis gjorde meg lykkeligere. Og det er her gi-litt-faen-attituden kommer inn! Hvor ofte gjør du akkurat det DU vil?

I perioder har den pliktoppfyllende siden min måttet vike for min indre Pippi. Hun som tenker: «Jeg skylder ikke verden å være perfekt». Derfor har jeg begynt å jobbe med å la min indre Pippi få mer plass! Hvordan? Ved å omgi meg med farger, interiør og ting som gjør meg glad og minner meg på ikke å være så inmari voksen hele tiden. Ta et bad ute i hagen midt på dagen, drikke cava av en kaffekopp eller henge juletrelys i lysekronen.

Jeg er ganske sikker på at det de tingene vi «må» og «burde» som gjør oss utmattet og utbrent. Litt for ofte tenker vi på det verste som kan skje. Hva om vi øver oss på å tenke: «Hva er det beste som kan skje» isteden?

(Originalt postet i Rom123)

Litt mindre plass til å grille, mye mer plass til å chille. Slik ble prioriteringen da terassen min skulle få makeover.

---

 

Foto: Kristine Slyngstad

Planen var å kjøpe Vogue, isteden endte jeg opp med et blad som heter Breathe, and make time for yourself. Vanligvis trekkes jeg mot det visuelle, men denne dagen endte jeg opp med et magasin uten et eneste bilde, kun tekst! Og det var akkurat det jeg trengte. Korte artikler om mindfulness, kreativitet og enkle teknikker for å klarne tankene. Etter noen timer med annen type lesning enn jeg er vant til, bestemte jeg meg for å gjøre om uterommet mitt for sesongen.

Jeg ville skape en rolig oase. Et bohemsk paradis – om du vil. Et sted man kan lese en bok, se solnedgangen eller ta seg en ettermiddagslur under åpen himmel. Det er veldig hyggelig å ha åtte gjester på grilling, men realiteten er at jeg oftere har en eller to over på vin! Derfor kastet jeg like gjerne vekk hele langbordet med tilhørende benker og byttet det ut med en dobbelseng.

For å lage en stuefølelse på terassen har jeg brukt utetepper som overlapper hverandre. Gamle vintønner har blitt små bord og det bugner av lykter, puter og planter. Med litt planlegging kan du lage uteplassen slik at veldig lite faktisk må ryddes vekk om kvelden. Selv pynteputer fåes tak i med vannavstøtende trekk. Målet er at det skal være enkelt å slenge seg litt nedpå, eller invitere spontant.

Planter er vakre og dessuten beroligende å pleie. Sett potten i en kurv, for en bohemsk look. Prøv deg frem med ulike kombinasjoner av potter, kasser og vaser til du er fornøyd. 

Jeg er ikke redd for å bruke farger og det synes jeg ikke du skal være heller! Her har jeg mikset fargeglade lyslenker, med solcelle drevne lamper og et kult hjemmelaget disco-planteheng.

For et lunt hjørne har jeg festet et segl (i tekstil) over sengen, som skjermer for lett regn, direkte sol og barnåler.

Sånn. Nå skal jeg puste – og ta meg litt tid til meg selv.

Foto: Kristine Slyngstad

Frem med strikkepinnene, jenter!

---

Dagen før årets 17. mai feiring foregår det en høring på Stortinget. Det er nemlig foreslått en endring i abortloven vår, som nå skal vedtas. Den samme dagen leser vi om abortforbud i Alabama, om at jenter som voldtas eller utsettes for incest, skal tvinges til å bære frem barnet. Om at legen som eventuelt gjennomfører en abort, vil kunne få 99 år i fengsel. Det er mye mere enn overgriperen! Også tenker vi “uff, så ekkelt” og fortsetter å stryke bunadskjorta. For dette er jo sånne syke ting som skjer langt der borte i USA. Eller?

Høringen på Stortinget er lovpålagt, det er derfor de har den. Men egentlig har de bestemt seg allerede. Den legges til den store hvordan-i-hælvete-pisker-man-pavlovaen-stiv dagen. Du vet, hvor-er-egentlig-bunadskoene-dagen. Men noen tok seg fri fra skjortestryking for å stille opp på den åpne høringen. Og den “åpne” høringen hadde hele 13 plasser åpne til publikum! Tretten? Det er tynt, det. Men de skulle livestreame da. Jeg tenker at i 2019 hvor teknologien liksom er i alles lomme burde “livestream” innebære video og god lyd.

Men fra Stortinget sendes det altså bare et lydklipp, som heller ikke er tilgjengelig for publikum i etterkant.

View this post on Instagram

Frem med strikkepinnene, jenter! Det er ikke ofte jeg blander politikk inn i Kirsebærhagen, men nå vil jeg ikke tie. ✋🏻✋🏼✋🏽✋🏾✋🏿 Idag sitter vi "trygt" i stuene våre og rister på hodet av galskapen i Alabama, hvor de innfører nærmest totalforbud for abort. Når en 12 år gammel jente blir seksuelt misbrukt av pappaen sin, skal hun bære frem barnet. Når en kvinne blir voldtatt, tvinges hun til en livslang relasjon med overgriperen! 😶 Kvinner fratas all rett til å bestemme over egen kropp, av middelaldrene menn med penis trygt plassert i buksa. En fin regel: Har du ikke egen livmor, bør du ikke ha rett til å bestemme over en. 💣 Samtidig har vår egen regjering et stille møte om endring i vår abortlov. Din og min. Lovforslaget ble sluppet samme dag som Sylvi-Monster-Listhaug gjorde comeback, høringen finner sted 16. Mai når vi er opptatte med Pavlova og bunadskjorte. 🎂 Regjeringen vil ikke at vi skal vite, bry oss og protestere. @erna_solberg har folket og fagnemndene imot seg, men å beholde makten er viktigere. 🤷🏼‍♀️ Store og skumle USA der borte, lille trygge Norge her hjemme. Eller? Det handler om å frata meg, min mulighet til å gjøre MITT valg. Sammenligningen med USA er viktig fordi det er en fellesnevner; innskrenking av kvinners rettigheter til eget valg. Punktum. Hvorfor kan ikke jeg og livmoren min bestemme at menn må klippe strengen, og stå foran en nemd på 5 kvinner om de vil sy den sammen igjen? 🍆🔪 #ikkeminregjering #youknowme @stortinget 📸: @kristine.slyngstad

A post shared by Christina Fraas (@kirsebaerhagen) on May 16, 2019 at 1:14pm PDT

Det som diskuteres på Stortinget er om vår abortlov. Din og min. Det handler akkurat nå om retten til selvbestemt fosterreduksjon. Dette er noe veldig få kvinner benytter seg av hvert år, og disse er som oftest i en vanskelig situasjon allerede. Det de må nå, er å stå foran en nemnd å forsvare hvorfor de ønsker å ta sitt eget valg. Problemet med denne diskusjonen er ikke bare lovendringen i seg selv. Men at man ikke tror på, at kvinner selv kan ta fornuftige valg for egen kropp!

Jeg kaster opp i munnen (og svelger det igjen) når jeg leser kommentarer som sier “er du ikke klar for barn, bruk prevensjon” eller “ikke ha sex”. Dersom du tror så ille om dine medkvinner, at vi bruker abort som prevensjon? Da er du nødt til å skjerpe deg skikkelig! Alle som har gjennomgått en abort vet at det er en kroppslig prosess man ikke ønsker seg. Å ta abort er ikke noe man ønsker seg. Men det er et valg som er tilstede, når man havner i en uheldig situasjon. Vi vet hva prevensjon er, uhell skjer likevel.

Vi går baklengs inn i fremtiden. Store, skumle USA er ikke langt der borte – bak lukkede dører tas det valg over hodet ditt. Og mitt. Fagnemnder og folket er imot lovendring, likevel skjer den. Det er skummelt å sitte hjemme å se på. Ofte tenker vi “men noen må jo sette en stopper for dette”. Og det er da vi må innse at det er vi som er “noen”. Du er “noen”. Jeg er “noen”. Og det er derfor jeg velger å bruke stemmen min, for jeg nekter å se på at kvinners rettigheter blir innskrenket. At vi litt etter litt godtar. Finner oss i. Underkaster oss. “Aldri mer strikkepinner” sto det på plakater for tiår siden. Nå er det aktuelt igjen. Hvorfor tror du dette bildet har nådd ut til nesten én million mennesker? Det originale facebook innlegget, finner du her.

Som mennesker må vi tørre å stole på at hver enkelt kvinne tar det valget, som er rett for henne. Det som er fint med abortloven, er at du som er imot abort – kan velge å ikke ta en. Men du skal ikke ta fra meg mitt valg!

De små gledene i hverdagen trenger ikke å være så små!

---

I starten trodde jeg at vennene mine ville hate å gå på utedo, eller dømme meg for å flytte ut av byen. Vel, la oss ta to steg tilbake! Det er nå litt over to år siden jeg flyttet til Kirsebærhagen, det gamle tømmerhuset 45 minutter utenfor Oslo. For hundre år siden hadde man ikke bad slik vi kjenner det idag. Man hadde god gammaldags “utedass” og hvordan man vasket seg, er jeg ikke sikker på.

Det jeg derimot er sikker på, er at det ikke var tilrettelagt for å bygge bad noe sted her i huset. Så jeg laget en romantisk utedusj i syrinbuskene og skrubbet rent det lille skjulet med hjerte på døra. Men det jeg var aller mest redd for, var hvordan alle rundt meg skulle trives. Ville jeg få besøk? Ville de jeg er glad i kvie seg for å bli over?

Man må trå over noen barrierer for å tørre å gå utenfor “normen”. Det jeg har lært er at de fleste kritiske tankene som dukker opp og holder oss igjen er rent oppspinn. Venninnene mine elsker å være her, spise god mat og overnatte. De blir gjerne til langt utover søndagen også!

Planen er selvsagt å ferdigstille et tidsriktig bad, men jeg er opptatt av å leve et like fullverdig liv i prosessen. Og det har jeg lært meg. Når fasilitetene ikke er tilrettelagt for tidsklemma, lærer man seg å sette av tid. Og jeg vil gå så langt som å si; det har gjort meg til en verdensmester i livsnyting! Jeg tapper gjerne et glovarmt bad i baljen utendørs under stjernehimmelen. Eller lager et fargerikt mini-spa på stuegulvet med bobler, musikk og digge produkter.

Grønne tanker uten pekefinger

---

Har du noen gang vært så ivrig på et prosjekt at du bare må gjennomføre det med en gang, og det føles helt uaktuelt å vente til butikken åpner imorgen? Sånn har jeg det ofte. Så da maler jeg stolene med restemaling funnet på loftet, eller bygger ny magasin-hylle av resteplank. Denne utålmodigheten gjør at jeg både sparer penger og blir flink til å gjenbruke! En god gammeldags vinn-vinn situasjon for både Kirsebærhagen og kloden. Ofte kan miljøfokus handle om hvilke ting vi IKKE burde gjøre; ikke bidra til overforbruk, sløse strøm eller kaste mat. Men tjuenitten-energien min tillater ikke strenge pekefingre.

Her mener jeg at små ting i hverdagen teller mest. Jeg har flaks fordi jeg elsker å handle brukt, likevel ønsker jeg meg iblant noe helt nytt! Da er det fint å tenke “kan det jeg ønsker meg nå, brukes på flere måter”? Her har jeg dekket på frokostbord med asjetter som til middag brukes som serveringsfat. Koppene i terracotta er like fine til de blomstrete asjettene i skapet. Kjøkkenhåndkler istedenfor servietter føles mere ekslusivt, gjør det lett å endre stil og sparer verden for søppel.

Kan de hverdagslige tingene dine være dekorative også? Jeg liker å ha fremme bøker og bytte plass på grønne planter. Ved å ta med hjernen på shopping og være kreativ hjemme, blir det færre bomkjøp og mindre sløsing. Velger du holdbare materialer blir det mindre utskiftning. Jeg har bestemt meg for å invitere på byttekveld snart med vin og venninner. Hva er ditt miljø-statement i år?

Moren din var ikke så stolt, når jeg ringte henne.

---

Nå har det rent over for meg. For noen uker siden, fikk jeg en rekke videoer tilsendt av en mann som penetrerer seg i anus med en flaske mens han gliser sleskt. For grafisk synes du? Ja, det er jeg helt enig i.

Skulle ønske det var snakk om én grisete type, og at dette var en enkelthendelse. Noen dager senere fikk jeg en video av en annen mann. Vet du hva han drev med? Overraskende nok penetrerte han også kaviarstjerna med en flaske. Sist var det Zalo, denne gangen en slags brusflaske (jeg har et øye for detaljer!).

Men rett skal være rett. Ikke alle menn liker å filme hårete skinker og sende det til unge jenter. Noen liker å ta bilder av tissen sin og! “Se på meg, jeg har en penis!”. Wow, grattis. Du er også et brødhue og begikk nettopp en kriminell handling.

Så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Han som sendte det groveste innholdet, var han jeg bestemte meg for å finne. Han hadde et anonymt brukernavn, men via mitt personlige nettverk og kreative søk fant jeg navnet hans. Vedkommende hadde ikke Facebook eller Instagram. Likevel fant jeg ut hvor han bor og jeg ringte moren hans. Det skal nevnes at det tok meg 58 minutter fra jeg bestemte meg for å løse saken til jeg la på etter en (etter forholdene) fin samtale med Beate. Ja, det er det mammaen hans heter. Han er 34 år. Pinlig.

God helg og ikke send seksuelle bilder uten samtykke.