Når jeg kom ut av mammas livmor ropte jeg “girlpower”.

Det å være feminist, er egentlig for de fleste av oss den største selvfølge. Likevel er ordet “feminist” skremmende for mange, fordi det igjennom årenes løp har endt opp med å assosieres med hårete, brølende, kvinnelige mannshatere. Men egentlig betyr det jo bare å være for like rettigheter mellom kjønnene. Og den saken er vi vel alle enige i?

Annonsørinnhold

Stor guide: Vårens hotteste sneakers

Jeg tror mange unge/millennials tenker at kvinnedagen ikke er så viktig lengre, fordi vi er så innmari privilegerte. Vi ser ikke de store forskjellene som tidligere generasjoner levde i, med egne øyne. Tenk deg det, at bare for noen tiår siden var det utenkelig at du som kvinne skulle kunne blir det du ville. Vi har kommet utrolig langt!

Jeg har vokst opp med skolegang, fått lov til å gå de retningene jeg har ønsket i arbeidslivet. Mine foreldre har lært meg å respektere alle mennesker, det har ikke engang vært et tema at noen potensielt er verdt noe mere enn andre eller at mulighetene skulle være ulike! Den dag idag går jeg mere i snekkerbukse enn i kjole og får i ny og ne kommentarer som “jøss, fikk du til alt det der uten en mann?” eller “så kult å se at en jente er handy!“.  Jeg forstår det er godt ment, men klarer ikke dy meg likevel.

Jeg pleier bare å svare:

“Ja, rart det der. At jeg klarte å sage over den planken. Man pleier jo å gjøre det med penisen. Ikke sant?”

Men det at vi er faen så privligerte har ikke kommet gratis og flere steder i verden er likestillingen der vi var for 100 år siden. Selv i Norge er det mange kamper som ikke er ferdig kjempet. Bare se på de siste månedene med #metoo! Det forteller mye om jenters verdi og hvor mange står i forhold til å respektere kvinnekroppen.

Her er forøvrig 8 andre grunner til at kvinnedagen fortsatt er viktig: 

• Flere menn mener fortsatt at det er jenters ansvar at vi ikke skal bli voldtatt når vi går ute.
• Mange millioner jenter blir fortsatt “giftet bort” av andre grunner en fri vilje og kjærlighet.
• Jeg har mottatt titalls av uoppfordrede dickpicks det siste året, mine mannlige venner har derimot aldri mottatt uoppfordrede “pussy-pics“.
• Vi er så privilegerte i Norge at abort er et gratis, fritt valg. Mens flere steder blir abort gjennomført ulovlig, utrygt og med døden til følge.
• Facebook gruppa “Mannegruppa Ottar” har fortsatt 60.000 følgere. Altfor mange synes at “boys will be boys” er legitim grunn til å dra sexistiske, grove og truende “spøker” på internett.
• Sykehus (selv i Norge) må årlig behandle jenter som er kjønnslemlestet. Omskjæringene foregår ofte hjemme og er smertefulle, utrygge og kan ende skikkelig ille.
• Her i Norge har alle barn rett til skolegang, uavhengig av kjønn. Sånn er det ikke alle steder i verden, du kan jo gjette hvem det er som er underrepresentert.
• Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn i samme bransjer og stillinger.

Jeg feirer at jeg får lov til å ha en stemme, være akkurat så feminin og maskulin jeg vil, jobbe med de tingene jeg vil jobbe med og føler meg respektert for den jeg har valgt å være. Samtidig er dette en viktig dag for de “heldigviste av oss” å huske på at ikke alle er like heldige. Og vi hadde ikke vært så heldige dersom ingen hadde hatt fokus på disse sakene før vår tid!

Ps: alle menn som leser dette; det er ikke skummelt å si at man er feminist som mann. Det er sexy.

Dette er en ting jeg har hatt lyst til å si snakke om lenge!

Old news: verden er syk. På samme måte som at slengbuksa er tilbake, har stor rumpe og fyldige lepper blitt kroppstrender. KROPPSTRENDER! Jeg vet ikke om jeg skal LOL’e eller grine. Men sånn er det jo. På åtti-tallet var det solbrune kropper med svære tits som var trendy, og på nitti-tallet var det “heroin chic” som var tingen (altså syltynn som Kate Moss).

Og som en motreaksjon på vandrende Restylane-reklamer og silikonrumpa til Sophie Elise, har nå jenter med andre kroppsfasonger inntatt Instagram for fullt! Det er stort sett jenter med mere kjøtt på beinet som lager inspirasjonskontoer hvor de viser frem valker, cellulitter og undertøy i større størrelser. Vi har jo godt av flere skjønnhetsidealer og det er viktig å se at både store, små og alle midt i mellom er vakre! *I support this message*

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Men for faen i helvete. Nå synes jeg dette også har gått for langt! For er ikke egentlig målet med alle disse inspirasjonsbildene med tilhørende “motivational quotes” å bekjempe kroppspress? Jeg er IKKE Instagram-politiet som roper høyt til alle som har fiksa på seg sjæl, legger ut bilde i bikini eller er stolt over treningsinnsatsen. Men når du lager en konto, i stor grad for å kle av deg – for å kalle det bekjempelse av kroppspress (ofte pakket inn som #kroppspositivitet). Blir ikke det i samme kategori som at Donald Trump vil bekjempe skoleskytinger med å utstyre lærere med våpen?

Jeg vet ikke helt hvor naturlig jeg synes det er, å ha ukentlige naken/undertøys-photoshoots for en Instagramkonto, hvor man ruller rundt i snøen uten klær eller rister puppene sine for fjortende gang. Jeg følger flere av disse kontoene, for jeg blir GLAD av å se ulike vakre jenter. Men jeg ender opp med å føle meg veldig splittet. For uansett om denne trenden skaper mangfold, er den fortsatt med å la fokuset ligge feil sted. Jeg blir fryktelig frustrert av å skrive om dette, for jeg forstår at intensjonen er god! Men gjør vi virkelig unge jenter i sosiale medier en tjeneste, ved å være enda mere unaturlig nakne?

La oss heller involvere alle kropper, i naturlige settinger? Eksempelvis har jeg tilgode å se en “pluz size” modell (hater btw det utrykket!) på forsiden av et magasin; UTEN at artikkelen om vedkommende inni magasinet handler om hvordan det er å være “pluz size”. Really? Come on! Verden må snart ha kommet til et punkt hvor det ikke er spennende å snakke om lengre. Samtidig som jeg synes det er lov å føle seg sexy i badedrakt tror jeg definitivt ikke på at enda mere kropp, skal være med å gjøre jenter mindre bevisst på at kroppen er det viktigste.

Jeg vet ikke om du la merke til det, men jeg kledde på meg ekstra mye (for å bekjempe kroppspress) i dette innlegget.

Når du forstår at det ikke er en match

En ting jeg har vært opptatt av de siste to årene er å være mere åpen. Aldri forhåndsdømme noen. Og på den måten har jeg møtt mange kule mennesker og oppdaget nye miljøer. Her er en historie i serien “Christina møter nye mennesker”.

Annonsørinnhold

Tren gratis i hele tre måneder

Jeg satt på bussen og en fyr på andre siden begynte å small-talke litt med meg. Det var sommer og han fortalte at han jobbet med fotsoneterapi, som jeg allerede er godt kjent med fordi mammaen min jobber med det samme. Når han spurte om han skulle massere foten min, føltes det liksom ikke så rart. Fordi vi snakket om hvor bra dette var, og fordi jeg hadde shorts og åpne sandaler. Så jeg lot han massere foten min på kollektiv trafikk. Hvorfor ikke? Hvem takker nei til en gratis fotmassasje etter lang uke liksom, hahaha. Jeg forstår at det kanskje høres merkelig ut. Men noen ganger må man være litt open-minded synes jeg. Vi gikk hvert til vårt og avtale å sees en annen gang!

Ved neste møte kom jeg hjem til han og han var nok enda mere spirituell enn jeg hadde sett for meg. På bordet lå det en slags trebit som han tente opp med fyrstikk, som et kors over skuldre og hodet mitt “messet” han røyken av trebiten over meg! Jeg tenkte “dette er litt annerledes, men spennende -why not?”. Man kan lære mye av mennesker som er annerledes enn seg selv. Når han tilbød meg et glass vann, lot han det stå en stund i en avansert karaffel for å gi vannet god energi. Etter dette spilte han flygel og var fantastisk flink! Når han spurte meg om jeg ville prøve den hjemmelagde aura-sprayen hans var jeg litt usikker på hva det innebar, men takket høflig ja. Det ble sprayet et par dusj av en slags romspray med lukt av eteriske oljer rundt meg. Ikke så ille, den aura-sprayen!

Etter å ha pratet løst og fast om det meste kom vi inn på tema dating, og jeg sa ganske tydelig ifra at jeg bare var interessert i vennskap. Ikke noe mere enn det, egentlig. Som et naturlig ledd i denne hangouten tilbød han seg å massere den andre foten min! For det var bare den ene som hadde fått pleie på bussturen. Etter noen minutter med fotsoneterapi spør han meg “er det greit for deg at jeg tar på meg selv mens jeg tar på føttene dine, de er utrolig vakre!“. Jeg ble veldig usikker og spurte om han seriøst mente å runke etter tærne mine. Han bekreftet at det var dette han mente og fulgte opp med “da gjør vi jo ikke noe med hverandre, jeg tenkte kanskje det er en sunn avstand?”.

Istedenfor å gjøre situasjonen klein forklarte jeg rolig at det IKKE var noe slik jeg la i et vennskap – og at dette ikke var en “sunn avstand” for meg. Så drakk jeg litt mere av vannet med god energi – og gikk hjem til Kirsebærhagen.

Livet er rart. Har du noen gang fått noen merkelige tilbud?

Fra et svart hull til et fargerikt paradis

En ting jeg ikke har tenkt på, er at det har kommet nye lesere hit siden i fjor! Så når en av dere nå spurte meg om historien bak Kirsebærhagen tenkte jeg det var på tide å fortelle den igjen.

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

For halvannet år siden jobbet jeg som kreativ leder på Aker brygge. Jeg var samboer på tredje året i Vika, og etter fire år sammen var det på tide å ta neste steg; kjøpe felles leilighet! Wow, som jeg gledet meg. Finansieringsbeviset fra banken var i boks og etterhvert var det visninger hver eneste helg. Fremtiden så veldig lys ut. I noen uker hadde jeg også følt at det var på tide å flytte på seg i jobbsammenheng, så jeg valgte før sommeren å si opp jobben for å finne en ny.

På torsdag la vi inn et bud på en av trehusene på Rodeløkka i Oslo. Et skikkelig drømmested for alle som liker et hjem med sjel! Men fredagen etter bestemte min samboer seg for å iskaldt gjøre det slutt. På ti minutter gikk vi fra drømmer og planer, til et stort intet uten hverandre. Og grunnen? “Dette er ikke fremtiden, jeg vet ikke hva mere jeg skal si“. På meg kom det som et sjokk! Hvordan kan man isolere følelsene sine så godt, at ens nærmeste ikke ser noe slikt komme? For ikke å nevne; å begi seg ut på et så stort prosjekt som boligkjøp dersom man ikke er sikker.

Dette var lyn fra klar himmel.

Lamslått pakket jeg en bag og forlot vårt felles hjem. Påfølgende mandag fikk jeg beskjed av megleren på Rodeløkka at vi var de siste budgiverne, og vi bød over takst. På tross av dette ville ikke selgerne ta imot budet. Og siden alle bud er bindende – var dette ren flaks! Det skjer jo stort sett adri at selger ikke aksepterer et bud sålenge det er over takst. Den neste uken gikk jeg på jobb i en slags tåke. Alle bygninger føltes vanvittig høye, alle stemmer føltes bråkete, det føltes som om jeg var utenfor kroppen min og så alt fra et annet sted.

Dagene på sofaen hos mamma med et alltid-fullt-rødvinsglass gikk fra destruktive timer til en følelse som sa “the show must go on!”. Det var liksom helt uaktuelt at den berusende følelsen av at “noe nytt skal komme”, bare skulle skrus AV fordi jeg ble dumpa! En dag gikk jeg en tur forbi Kirsebærhagen som lå til salgs på Finn.no. Pappa og jeg listet oss inn i hagen og smugtittet inn av vinduene.

Herregud så falleferdig – men likevel hvilte det en stor magi der, med så mye potensiale og muligheter.

Jeg gikk fra å være tilsynelatende lykkelig samboer i en nydelig Frognerleilighet, med lederstilling og medlemskap på det lokalet spaet – til å være singel, arbeidsløs og hjemløs på to uker. Plutselig var jeg fri fra alt som knyttet meg til denne trygge tilværelsen, og det som skulle vise seg å bli min fremtid var noe helt annet. For plutselig var jeg huseier. Jeg – alene! En gigantisk gjengrodd hage, en gammel knirkete port med doble dører og en trehytte hvor det regnet inn av taket! Handlingskraft, kreativitet, familie, mestringsfølelse og frihet ble min redning.

Og der begynte eventyret i Kirsebærhagen. Vil du lese om de første dagene mine og dagbok fra denne tiden er det bare å bla langt tilbake i arkivet under “personlig”.

Det er lov å ta en chillpill

Idag valgte jeg å starte dagen ekstremt rolig, med “kirsebærspa” og varm mat til frokost. Det er ikke så lett å ha hjemmespa uten bad, men jeg dampet ansiktet i en kjele med kokende vann, skrubbet huden godt med en god peeling og smurte med lavendelolje blandet med hudkrem. Etterpå tok jeg et fotbad, barberte og smurte leggene. Det krever ikke så veldig mye, for å føles ut som noe ekstra.

Annonsørinnhold

Bli vårklar til under 500-lappen

Jeg har lurt litt på om jeg skulle dele om vanskelige perioder fra året som var, men har funnet ut at det egentlig ikke er spesielt konstruktivt. Derfor vil jeg heller dele det jeg har lært, som egentlig er sinnsykt digg! Og det handler om dårlig samvittighet. Du og jeg er nok ikke de eneste som har kjent på følelsen av å være ineffektiv, “burde ha gjort” ditt og datt, holdt bedre kontakt med venner og ryddet hjemme. Og å sitte igjen med dårlig samvittighet.

Når man er i en periode med lite energi, kjærlighetssorg eller for mye jobb er det noen ganger umulig å få til det man skulle, burde og ville. Og ofte kan det føles sånn over tid, men det som spiser deg opp er ikke lenger det lave energinivået, kjærlighetssorgen eller alle timene på kontoret. Men den dårlige samvittigheten over å ikke å strekke til over alt.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg har kommet meg over dette, men jeg har noen idéer.

Det siste året har jeg vært ærligere ovenfor venner, det er lov å svare at ting er litt tøft når noen spør hvordan du har det! På samme måte burde du ikke ha dårlig samvittighet for å prioritere jobb, det er faktisk umulig å leve uten å tjene til livets opphold. Og i perioder hvor jeg stirrer på rotet rundt meg, uten evne til å røre det – har jeg forsøkt å bryte opp “skulle + burde” med å gjøre noe HELT annet.

1. Ikke gidd å ha dårlig samvittighet ovenfor venner du har sett litt for lite, både du og jeg har dårlige perioder. Er du ærlig, vil en god venn forstå fremfor å bli irritert (med mindre du er en unnasluntrer av natur!).

2. Noen ganger har menneske-batteriet en gitt mengde strøm, og den strømmen er nødt til å brukes på jobb (fordi regningene ikke kan betales i minutter brukt på Netflix). Du får ikke gjort så mye mere med det faktum at den ikke strekker til lengre enn dette for øyeblikket. Det blir bedre.

3. Jeg har hatt såååå mye dårlig samvittighet for å ikke trene eller være mere aktiv. Også våkner jeg “den søndagen” som alt skulle føles annerledes, men nok en dag er alt jeg klarer å spise. Vet du hva? Die another day, man kan ikke alltid “Just do it!”, og det er faen meg greit.

4. En av de værste følelsene er å være handlingslammet, slik er jeg ofte når rot og klesvask har hopet seg opp. Istedenfor å *smack smack* rydde alt på 1,5 time, sleeeeper jeg meg rundt i 6 timer før jeg har lyst til å grave meg selv ned. Fuck it – gå ut istedenfor! Ikke vits i å kaste bort hele dagen på å IKKE gjøre noe?

5. Har du fortsatt dårlig samvittighet for å være en ubrukelig, ineffektiv og asosial drittperson? Jeg også. Iblant. Men ikke like ofte. Fordi helt ærlig – det mye deiligere å gi litt faen.

En kopp te og ti tusjer

En av de fineste tingene jeg fikk til jul, var denne tegneboken. Fargelegging for voksne (som en slags mindfullness teknikk!) hadde en skikkelig hype for noen år siden, og da tenkte jeg helt ærlig «aint nobody got time for that!». Men til ettertanke: aint nobody got time for å være et stressa nervevrak! Og da må man ta seg tid til sånt. Lese en bok, koke kraft eller fargelegge litt..

Annonsørinnhold

Tren gratis i hele tre måneder

Gjett om jeg kommer til å gi bort de fargelagte bildene mine da! De blir jo skikkelig fine til og med! Jeg skal utvilsomt signere de med «laget av Christina 27 år». Med krav om at mottaker henger de stolt på veggen!

Men fra spøk til revolver: jeg finner en sags ro når jeg bruker litt tid på oppgaver jeg ikke nødvendigvis «må» gjøre. Det er så lett å surre bort hvert ledige minutt på Netflix. Men det er digg å bruke tid på noe som er litt «zen» i ny og ne, bare nevner det.. For meg selv.. Fordi jeg har brukt mye tid på Netflix i det siste..

Jeg tror vi pliktoppfyllende, unge voksne er for dårlige på å ha hobbyer. Altså den slags hobbyer man hadde som barn. Ting man liker å gjøre, som ikke nødvendigvis må bety noe i det store bildet. Bruke tid på ting som bare gjør deg glad, rolig eller underholdt..

En snødag/søndag i korketrekkeren

Onkelen min sier det veldig fint “barn sover ikke, de ligger til lading”. Vel, noen ganger ligger jeg til lading også! Derfor har jeg ikke postet masse her på bloggen de siste dagene – for jeg har rett og slett ikke gjort masse. Men idag bestemte jeg og Mateo oss for å stikke en tur ut å ake! Jeg gidder ikke ake med pyser. Her er det konkurranseinnstinkt og om-og-gjøre å vinne. Hadde nesten glemt hvor gøy korketrekkeren er!

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Kort oppsummert kan vi konkludere med at *trommevirvel* jeg vant! Jeg feiret med å spise verdens største porsjon med rømmegrøt inne på Frognerseteren. Herregud så digg. Og herregud så mett. Da gjelder det bare å trille ned igjen fra fjellet og tilbake til hverdagen som starter: IMORGEN!

Foto: Ole Martin Halvorsen

Idag vil jeg snakke litt om “å gønne på” når ting er tøft, for det faen ikke enkelt.

Annonsørinnhold

Bli vårklar til under 500-lappen

Jeg vet jeg er ung, likevel føles det ut som jeg har levd et veldig langt voksenliv noen ganger (selvom jeg er ganske barnlig også). Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år og jobbet i klesbutikk ved siden av skolen, hver lørdag og en til to ganger i uka. Etter videregående jobbet jeg fulltid i klesbutikken og studerte mote på kveldstid. Men livet har ikke glidd avgårde i medvind og glitter hele veien!

Jeg har gått på den berømte veggen mer enn én gang (og kommer sikkert til å gjøre det igjen). Og med det har jeg lært noen tanker som hjelper meg når ting blir tøft. La meg starte med den første gangen jeg virkelig nådde en slags bunn. Jeg tror dette var i 2011, jeg hadde fått en “kul” men elendig betalt jobb i en ekslusiv butikk i Bogstadveien. Jeg har alltid vært ekstremt pliktoppfyllende og dette gikk utover psyken min når det skulle vise seg at sjefen var en psykopat.

Kort oppsummert sa jeg opp jobben og måtte involvere en advokat, legen min snudde meg ryggen og jeg hadde ikke råd til regninger, mat eller husleie (heldigvis har jeg familie!). Kjæresten min hadde flyttet ut og jeg hadde plutselig dobbel husleie. Jeg lå ved radiatoren i den lille leiligheten min på Majorstua og gråt, ante ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt og følte meg patetisk, ubrukelig og mislykket. Når alt rundt meg kræsjer, må vel jeg være problemet?

Da ringte søsteren min meg og sa “du finner en løsning, du er kreativ og hvis du vil lykkes så skal du det!“. Så sendte hun meg denne låta (Admiral P – gjør så godt du kan). De ordene og den låta skulle vise seg å bety mye for meg! Kanskje litt kleint, men det er helt sant. Dagen etter tørket jeg tårene og skrev minst 40 jobbsøknader! Jeg kjøpte papp og bandt inn søknadene i permer, med utskjæringer. Jeg mailet skamløst rundt til alle firmaer jeg kunne tenke meg å jobbe for og fortalte om hvor kreativ, positiv og arbeidsvillig jeg var!

Fikk jeg drømmejobben? Absolutt ikke. Jeg fikk jobb som selger ved et callsenter, men jeg hadde et ønske om å bli best, uansett om jobben var lang utenfor komfortsonen. Og det ble jeg! Jeg husker fortsatt at jeg sa “jeg stikker og kjøper meg en kaffe”, mens jeg egentlig løp ut og ringte mamma mens jeg gråt. Så ukomfortabel var jeg med å skulle selge et produkt jeg ikke helt hadde under huden ennå, så livredd for å bli satt til veggs. “Det er bare en jobb Christina“, sa mamma. Og setningen gjentar jeg for meg selv når jeg er nervøs.

Noen måneder senere var jeg salgssjef, som har vært en viktig erfaring for stillinger jeg har søkt etterpå. Det har vært jævlig turbulent til tider, men verdt det.

Og motivasjonen min?

Gjør så godt du kan

For hvor det er en vilje

Er det en vei og jeg vet at det er sant

Hold deg ved din plan-A

Så lenge det er selvtillit til

Kan hva som helst gå ann

Og når nervene tar overthånd? Da tenker jeg “men det er bare en jobb, om jeg driter meg ut er det ingen som dør, så nå går jeg inn dit og gjør mitt beste“.

En natt fra helvete

Alle vi jenter vet at en gang iblant får man litt forstyrrelser i PH-verdien, der nede. Det er egentlig ikke noe jeg synes er flaut å snakke om! For alle opplever det i ny og ne, og det kan komme av alt fra stress, for mye stramme jeans, til å ha svømt for mye i klorvann. Og hva gjør man da? Jo, man kjøper et produkt som dette.

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Det skal jeg aldri gjøre igjen! I min tidligere karriere har underlivet bare hatt besøk av melkesyre-kapsler, men helt tilfeldig kjøpte jeg gelé denne gangen. Mellom ett og to minutter etter jeg har brukt geléen som henvist får jeg ekstreme magesmerter nederst i magen. Altså, jeg er en jente som får grådig vonde menssmerter, og det var slik det kjentes ut først. Men smerten bare eskalerte i tre timer, frem til jeg ringte legevakten! Da lå jeg i sofaen fordi jeg holdt på å både besvime og kaste når jeg reiste meg.

Legevakten mente det kunne være en allergisk reaksjon på produktet, og ba meg skylle vekk det jeg kunne. En time og to Ibux senere roet krampene seg noe, og klarte jeg å sove litt. Da jeg våknet imorges måtte jeg bare legge meg rett tilbake når jeg forsøkte å reise meg. Ørene fyltes med en ringelyd som overdøvet alt annet, som etterhvert gikk over til susing. Magen er “hoven” nederst og vond bare jeg er nær den, eller reiser meg. Derfor har dette vært utsikten min idag!

Jeg har ganske høy smerteterskel og er ikke den som sier “au au” av ingenting. Det er sjelden noen hører meg klage! Men dette? Det har vært en natt fra helvete. Pakningsvedlegget sier at det ikke er fare for bivirkninger. Men når jeg googlet fant jeg et forum hvor flere forklarer lignende opplevelser, med ekstreme magesmerter som kan ligne spontanabort og til og med blødninger. Produktet heter Lactal Balance Gel og kjøpes på apotek.

Ta vare på vagina jenter – kjøp heller kapsler, og advar andre om dette.

Når kjøttpølsa vil på photoshoot!

Snap er den morsomste kanalen jeg vet om, fordi det er så enkelt å dele og kommentere! De som følger Kirsebaerhagen på snap er helt fantastiske. Men for noen måneder siden fikk jeg plutselig en snap med bilde av en erigert kuk. Dette viste seg å skulle være “begynnelsen av slutten” for min snap-konto.

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Den samme dagen kom det ikke bare étt kuk-bilde til, men hele 10 fremmede peniser sto og blomstret i postkassa. Hva faen foregår? Etterhvert fikk jeg vite av en kuk-eier at det var blitt lagt til en post på et forum som sa “jeg heter xxx på snap, liker dickpics”. Ingen signatur, ingen bilde, ikke noe navn. Kun denne simple, korte meldingen. Og med denne tynne invitasjonen var det et tosifret antall menn som tenkte at HER er det rett frem. Ikke noe “hei, var det du som skrev på forumet?”. Neida, rett frem med kølla! Endelig skulle kjøttpølsa få være med på photoshoot!

Etter å ha fått informasjon om forum-posten skrev jeg til eieren av nettsiden med én gang, jeg skrev også en egen post på forumet om at posten var falsk. Likevel rant de inn: tynne, lange, tykke og korte peniser. Rødsprengte, hårete ballesteiner og merkelige kreasjoner av overdreven forhud. Herregud så mye ekkel tiss det finnes! Men det største spørsmålet mitt er jo: hvor ligger tilfredstillelsen hen i at JEG som er helt anonym for disse mennene, skal se på tissemannen? Er det så mange menn med “blotter gen”?

På det meste fikk jeg 20 peniser om dagen. Da dukket den geniale idéen min opp! Jeg begynte å svare dem! Hver gang jeg uoppfordret fikk tilsendt en pikk, sendte jeg et veldig grotesk bilde av en død baby tilbake (slettet fort det google søket fra nettleser historikken min, for å si det sånn). Når mennene deretter svarte “HVA FAEN!?” svarte jeg “neste gang jeg vil sende deg et bilde av noe du antagelig ikke vil se, så skal jeg spørre deg først. Kan du gjøre det samme?”.

De fleste sluttet å svare rimelig raskt, noen beklaget seg. Om det hjelper fremtidige ofre for dickpics vet jeg ikke, men jeg håper kanskje kuk-eier satt frokostblandingen i halsen på samme måte som jeg gjorde når jeg ufrivillig måtte se deres erigerte kjøttfløyte! Desverre stoppet ikke dette nye peniser fra å ville være med på photoshoot, selv en måned etter fikk jeg et par lem tilsendt på daglig basis. Til slutt slettet jeg kontoen min og laget meg en ny.

Følg meg gjerne: kirsebaerhagen

Ikke tro død-baby-strategien kom til livet før jeg hadde prøvd å snakke fornuft med en hel haug av disse menneskene. De fleste svarte helt ute av kontekst, mens en presterte å si “Snapchat er en veldig seksuell kanal, så om du er kvinne og har en snapchatkonto, så har du jo bedt om å få dickpics“. Da kjenner jeg at jeg legger alle de gode argumentene mine på hylla, legger fra med den saklige rasjonelle tonen, spytter meg to ganger over skulderen og sier et rungende: FØKK YOU!