Jeg spraylakkerte kjøkkenet signalgult

Sunshowers ◊


Kjøkkenet besto av mange søte små treskuffer, hyller med utskjæringer og en gammeldags kjøkkenbenk med store skuffer og skap. Men herregud så utrolig møkkete og råttent. Selv etter å ha skubbet ned hele benken med stålull og sandpapir ville jeg ikke legge brødskiven min i nærheten av den.

Før:

Planen er jo å bytte ut kjøkkenet med tiden men det er ikke først på listen, så jeg tok affære og gjorde kjøkkenet litt gladere. Kjøpte 4-5 spraybokser med signalgult og ga kjøkkenet en uhøytidelig, unøyaktig og happy makeover.

Etter:

 

Hva slags tak skal man velge?

Med tak over hodet!


Det var mange store spørsmål når jeg kjøpte Kirsebærhagen, men at jeg måtte bytte ut dette taket var ikke ett av dem. DET behøvdes. Prosessen med å plukke av det gamle taket du ser på bildet over kan du lese om HER (merk: ikke for starte sjeler). Men med ny og tett takpapp medfølger avgjørelsen på hva slags ny takstein som skal legges og det preger jo i VELDIG stor grad hvordan huset blir seendes ut!

 

Inspirasjonsbilder fra Monier.

Første steg mot nytt tak er å bestemme om du skal ha takplater eller takstein. Et stort pluss med takplater er at de er 100% tette, de er betydelig billigere å legge da de kommer i plater og monteres rett på taket samt at de generelt er noe billigere enn vanlig takstein. Minus med takplater er at de ikke ser helt ekte ut, spesielt i kantene der man eller ville sett opp under en ekte takstein. Og etter å ha kjørt rundt i nabolaget synes jeg det ser ut som de raskere enn annen stein tar til seg mose og sopp (kan ikke signere på dette).

Når det kommer til god gammeldags takstein er det jo mye å velge i, men jeg fant fort ut at dersom det skulle bli dette måtte det bli teglstein. Dette er steinen du vanligvis finner på de eldste husene og er kjent for å holde i en evighet og litt til. Dette var det som lå på huset mitt allerede hvor alle steinene fortsatt var hele etter alle disse årene.

Et betydelig minus ved takstein er at de legges på én og en, dette tar tid så i tillegg til at selve steinen er kostbar er også monteringen dyr. Men et stort pluss ved god gammeldags takstein er jo hvordan de blir seendes ut; genuint, klassisk og vakkert. Velger du i tillegg en type som er sjattert i fargen vil det ta tid før eventuelt mose og sopp synes og i det hele tatt feste seg.

Når du ser huset mitt fra bakkenivå er faktisk 60% av utsikten tak, så det jeg trodde ville være en enkel avgjørelse som ville ende i takplate endte opp som en stor avgjørelse med innspill fra familie, venner, mange runder photoshopping og turer til Byggesjappa. Det ble snart ingen tvil om at huset skulle påkostes teglstein og jeg sto imellom to varianter; klassisk “oransj” slik det originalt var, eller en rødlig variant med sjatteringer.

 

Valget falt til slutt på denne stenen: Monier KDN i fargen Engbobert Høstrød. Og jeg er SÅ fornøyd! Siden huset er mørkt med røde karmer tålte det denne ekstra fargen på toppen også.

Ethvert hus kan kle forskjellig tak, men i mitt tilfelle er jeg så glad mine foreldre snakket meg vekk fra den raske avgjørelsen jeg holdt på å ta om å legge plater.

Hva synes du?

Jeg har ikke mistet meg selv, det føles så bra.

Jeg strippet livet mitt ned til ingenting. Ingen mann, ingen leilighet, ingen jobb, ingen plikter, ingen fritidsaktivitet som ventet på meg, ingen studier.

Jeg dedikerte tiden min til et stort prosjekt og forsto hvor hel jeg fortsatt er uten alle de tingene som pleide å definere meg. “Jeg heter Christina, jeg jobber med bla-bla-bla, jeg trener ditt og datt og jeg bor i en slik leilighet”. Sånn ville jeg pleid å presentere meg.

Men nå har/er jeg ingen av de tingene. Og jeg er fortsatt meg!


Livet med venner, med familie. Uten filter. Livet uten sminke. Livet barbeint.

The mile high club

Jeg har ikke hatt sex på et fly, men jeg har blitt ufrivillig analt penetrert av en rusten spiker på toppen av taket. Tells det? Var ikke helt sikker på om jeg skulle gråte eller le, så jeg gjorde begge deler.


Jepp, det er det som skjer på bildet nederst til venstre. Blinkskudd. Jeg kom fra det hele uten varige men, sett bort ifra hissig solbrente skuldre, kutt og blemmer på hendene og hull i tighsen. Ja og kampen mot et bebodd vepsebol – men slikt må man bare tåle.

Å kaste taksten ned fra taket er nydelig trening og definitivt verdt å gjøre selv. Jeg har spart mye på å preppe før snekkerne gjør fagarbeidet (jeg plukker ned, de setter opp nytt). Taksteinen plukkes radvis av fra topp til bunn, er man flere er det effektivt at to plukker løs stener og legger i hauger – mens to plukker fra haugene og kaster ned på bakken. Når man kaster ned på bakken må man sikte slik at de faller flatt ned og ikke treffer andre takstein – da sparer du mye tid på å slippe å plukke knust sten etterpå.

Er du heldig har du et lite ryddemannskap på 1-3 personer på bakken som plukker sten mens du henter nye fra haugen, slik at bakken er klar for nye sten. Med en slik 3-stegs-strategi tømte vi mitt tak på litt over en dag. Inkludert latter, skader og grillpause.

Alt i alt en nydelig dag i høyden!

 

Følelsen jeg hadde i magen..

..Den første dagen i hagen.


Throwback til den første dagen i Kirsebærhagen, det var varmt og klamt. Jeg hadde på meg kjole med åpen rygg og lilla joggesko mens jeg spadde vekk en haug brennelse som hadde vokst opp inntil huset.

Min fetter fant vann, vi jublet av glede da springen hostet og harket men til slutt sprutet ut ferskvann fra et gjengrodd borrehull. Alle var der – mine foreldre, mine to beste veninner, min fetter Kjetil og hans kjæreste Janne. Jeg drakk champagne rett fra flasken og solen gikk ikke ned før midnatt.

Slik startet et eventyr om en jente som het Christina i en gjengrodd hage som også trengte kjærlighet ♥

 

Video: historien om Kirsebærhagen

Takk for visitten @thomasbrunfilm ♥


En liten snutt hvor jeg snakker om hvordan livet gikk fra “perfekt-perfekt” til “perfekt-uperfekt” på noen korte uker. Og nei – jeg angrer ikke et sekund.

På én uke var jeg singel, arbeidsløs og hjemløs. Men kanskje for det bedre? Følg Kirsebærhagen for utdrag av min private dagbok og historien om da jeg spontankjøpte et skjevt hus fra 1928 uten bad/med fangekjeller.Video: Thomas Brun Film

Posted by Kirsebærhagen on Tuesday, December 6, 2016

Video: på hemmelig besøk

 

Før jeg tok over huset i Kirsebærhagen gikk jeg tur dit, kikket forsiktig inn porten og så at ingen var der før jeg listet meg inn i den overgrodde hagen. Det var tydelig at det var lagt mye kjærlighet i dette stedet, her har noen vært veldig lykkelige en gang. Men ikke på lenge.

Det er lenge siden noen har sittet under epaljeene på terassen og drukket vin, treet har mistet sine barnåler år etter år uten at noen har feiet dem vekk. Under råtne blader og tørre barnåler ligger en gammel madrass, litt sølvtøy og en kommode som er rast sammen.

Hagen har vært nydelig, med en allé fra porten inn til huset. Den er grodd helt sammen, espaljéene har rast og den eneste veien inn til huset er en tynn sti rundt alléen. Likevel er det vakkert – det hviler en sorg her som lengter etter å lettes på.

Den varme lukten av syrinene er magisk. Det er akkurat som om plantene så gjerne vil luktes på, terassen vil så gjerne høre latter en sen sommerkveld snart og når jeg kikker inn vet jeg at det massive tregulvet ønsker at jeg skal gå barbent på det.

Jeg vet ikke helt hva jeg begir meg ut på, men jeg er glad du valgte meg, Kirsebærhagen.

Mitt største spontankjøp

Dagen jeg kjøpte et skjevt hus uten bad ♠


“Gratulerer” sier en dame i andre enden av røret. Usikker på om hun gratulerer meg med at det offisielt har klikka for meg – eller fordi jeg nettopp vant budrunden på #kirsebærhagen. Jeg har vært så vant til å tape budrunder i Oslo at det faktisk føltes helt utenkelig å skulle være den som vant.

Slik spontankjøpte jeg et hus en uke etter at livet mitt ble snudd på hodet. #YOLO ville vel kidza sagt.