5 ting jeg ikke tenkte på at mobilen gjør for meg

Gjorde 48 timer uten smarttelefonen meg smartere?


For noen dager siden gjorde jeg en test. Jeg fikk smarttelefonen min låst inne i et skap på jobben og satt simkortet i en gammel Nokia uten apper, kamera eller nett. Jeg vet allerede at jeg bruker21% av min båkne tid på mobilen hver dag og tenkte – når jeg bruker denne tiden på å se opp, vil jeg få mere ut av dagen? Vil jeg bli nødt til å “tenke sjæl”?

Første dag uten smarttelefon

Videodagbok #1 i min "omvendt SWAP challenge". Før jeg skal ta i bruk min nye mobil prøver jeg meg 48 timer uten smarttelefon! PS: har ikke emojis, derfor er ikke denne posten så fargerik, hihi.// i samarbeid med Telenor Norge <3

Posted by Kirsebærhagen on Tuesday, May 9, 2017

Jeg bekymret meg mest for abstinenser. To dager uten Snapchat, to dager uten å sjekke Instagram? Ifølge denne appen  sjekker jeg mobilen over 100 ganger hver dag, mest på grunn av sosiale medier. Og helt riktig – det føltes fortsatt så naturlig å ha den gamle telefonen i hånda hele tiden, ta den opp av lomma og “sjekke den”. Men det var jo ingenting å sjekke?

Dette viste seg i midlertid ikke å være det største problemet. Det kom som en overraskelse på meg hvor avhengig jeg egentlig var av mobilen min bare for å komme meg igjennom dagen, å være utn fikk meg til å legge merke til de “selvfølgelige” tingene utenfor sosiale medier jeg tar for gitt at mobilen løser for meg.

  • Høre på musikk. Dette punktet kommer først og trenger ingen videre forklaring.
  • Sjekke hvem som har ringt. Er jeg den eneste med telefonangst? Jeg sjekker alltid hvem som ringer før jeg tar den. Uten smarttelefon måtte jeg sende nummeret på SMS til nummeropplysningen og vente på svar. Jepp – vi kan krysse av at det fortsatt går an folkens!
  • Finne veien på kort tid. Jeg tenker ikke over at KART er spesielt viktig for meg, men det bruker jeg visst oftere enn jeg trodde. Kart er faktisk unnværlig for meg når jeg står på et gatehjørne og har en avtale om få minutter, men ikke finner en eksakte veien.
  • Reisekort og rutetid. Mobilen min er jo både månedskortet og reiseruten, jeg pendler til jobb og ante ikke før nå hvor ofte jeg sjekker at forskjellig kollektivtrafikk korresponderer med hverandre. Det var mildt sagt tungvint å sjekke alt på forhånd, planlegge og huske.
  • Sjekke saldo og betale for meg. Det er ikke lenge siden “Vipps” kom men det bruker jeg ukentlig, det virkelige problemet derimot var ikke ha tilgang til nettbank. Jeg sjekker ganske ofte saldo og er av typen som synes det er DØDELIG pinlig om kortet blir avvist, jeg switcher penger mellom kontoer hele tiden og har alltid oversikt over regninger og betalinger.

Mitt konklusjon er at NEI – selvom jeg i teorien “fikk mere tid” av å ikke ha smarttelefon var det så mye som måtte løses mere tungvint at jeg ikke følte jeg fikk mere ut av dagen. Og NEI – selvom jeg måtte “tenke sjæl” følte jeg meg ikke smartere uten en smart telefon. Den forenkler livet mitt mere enn den forstyrrer. Men snake, det kan det hende jeg vil savne!

Kirsebærhagens soverom FØR og ETTER!

Et lite steg for verden, et stort skritt for Kirsebærhagen!


Denne dagen har jeg ventet på – nemlig å kunne dele mine første før/etter bilder av et rom. For selvom mange elementer av rommene er ferdige, har ingenting vært så ferdig at jeg har kunnet kalle det “etter”. Men idag har jeg svettet meg igjennom montering av seng på snap og om du ser bortifra litt elektrisk oppgradering, et strøk maling til på gulvet og å henge opp persienner kan jeg si: SOVEROMMET MITT ER FERDIG! Hallo – kan noen hente champagnen?

Slik så rommet ut den første dagen i Kirsebærhagen. Jeg husker jeg satt på gulvet under vinduet og hørte albumet til Beyoncé “Lemonade” på repeat, mens jeg drakk vin, smilte, gråt, lo og lurte på om jeg måtte selge skinnjakka mi for å overleve.

En av de alle første tingene jeg gjorde var å male veggene hvite, for helt ærlig oste de av sorg og bød ikke akkurat inn til en rolig natts søvn.  Jeg kjøpte en rammemadrass og la ut gulvteppet fra den gamle leiligheten. Dette har vært mitt fristed og hvilested hvor jeg elsker elsker elsker å bruke tiden når alt annet er kaos.

Men selvom fristedet har fungert sånn som det var har jeg idag endelig fått montert opp en skikkelig seng, kjøpt meg et nytt gulvteppe som passer mye bedre den romantiske fargen jeg valgte på gulvet og gjort sengen lunere med stort sengeteppe som laken. Både sengeteppet og det nye nattbordet er fra loppemarked.

Dette er forresten er lifehack: jeg har borret et lite hull i hyllen over senga og “usynlig”  festet ladningen til laderen langs veggen. På den måten slipper jeg ledning på gulvet som samler støv og at jeg har glemt laderen et annet sted når jeg skal legge meg.

Nå skal jeg legge meg i sengen min og drikke vin! Adjø ♥

Hurra for det dårlige været!

Nei, jeg er ikke sarkastisk.


Jeg er det perfekte eksempelet på litt manisk, og litt depressiv. Men ikke “manisk depressiv”. Høysensitiv kaller de det. Eller høy på livet – som jeg selv kaller det. Vanligvis er jeg høyt og lavt, elsker å jobbe – liker dagen best når den er full. Når arbeidsoppgavene er over begynner jeg med andre ting, male møbler, sortere garderoben, skrive blogginnlegg eller drikke kaffe med venner. Mye energi og idéene overlapper hverandre. Er det ikke sånn alle lever?

Når jeg skal ta en pause fra skjermen gjør jeg gjerne noe fysisk, som å pusse en kommode. Når jeg skal ta en pause fra å male huset hele dagen gjør jeg gjerne noe på mac’en, som å lage et moodboard. Én ting jeg er elendig på er å ta en pause av den typen hvor man puster dypt og ser ut i lufta, strekker seg litt og lar tankene bli stille. Det høres fantastisk ut, jeg prøver gjerne – men etter eksakt 8 sekunder tenker jeg “hallo, så kjedelig?“.

Derimot får jeg en påtvunget pause i ny og ne, hvor jeg blir så sliten at jeg ikke klarer å gjøre noen av disse tingene i livet som jeg elsker. Det kan være én dag, to dager eller i noen tilfeller en hel helg. Ofte forstår jeg at jeg må avlyse noen sosiale aktiviteter og går hjem med ambisjoner om å heller “få gjort noe hjemme”. Som å vaske hele huset, organisere klesutsalg og rydde på loftet. Men når jeg kommer inn døren orker jeg ikke annet enn å vrenge av meg kåpa, legge meg i sengen og se en ubrukelig serie på Netflix.

Jeg er en person som genuint koser meg i eget selskap og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har kjedet meg étt minutt siden jeg var 9 år gammel og i ytterst få situasjoner føler jeg meg ensom. Men i disse periodene hvor jeg blir utslitt kan jeg bli veldig lei meg og frustrert. For jeg vil så inderlig ha energien til å orke å leve 120% hele tiden og ikke gå glipp av dette vakre livet som fortjener min fulle oppmerksomhet. Logikken tilsier at om man bruker litt mere enn man har går man litt i minus, og det er strengt talt ikke værre enn det.

Så når jeg ligger i sengen denne lørdags morgenen ser jeg snaps fra den festen jeg egentlig skulle på igår og skulle ønske jeg var der, så stresser jeg litt over at jeg skulle ha jobbet litt mere også. Deretter hater jeg at huset er rotete og skittent og vet at den eneste som vil ordne det er meg. Også kikker jeg ut av vinduet og tenker “glad det er dårlig vær, så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for å ikke være ute og kose meg“.

Vil 48 timer uten smart telefon gjøre meg smartere?

De neste to dagene skal jeg gjøre reise tilbake i tid!


I helgen kjøpte jeg meg en splitter ny Samsung Galaxy S8 med Swap. Hele poenget med Swap er at man ikke kjøper telefonen på tradisjonelt vis, men betaler en fast sum hver måned og hvert år kan man bytte den inn mot en ny Swap-telefon. Og det er nettopp dette det handler om – det nyeste kuleste!

Men før jeg trer inn i denne sirkelen av teknologisk awesomeness synes jeg at ting skal settes i perspektiv med nettopp en OMVENDT Swap: den nye mobilen låses inne på kontoret og jeg har fått en Nokia fra forrige århundre som skal bli min følgesvenn disse dagene.

“Hvordan ringer man med denne? Hallo? Hallo?”

Og da er spørsmålet; vil jeg bli smartere uten en smart telefon? Eller er mobilen min portable hjerne? Det jeg bekymrer meg MEST for er hele to dager borte fra Snap. Ja, det er sant – jeg får abstinenser av tanken.

Men det må jo noteres at den første gangen jeg fikk meg mobil var det en arvet Nokia fra pappa, han og mamma hadde kjøpt rosa deksel og byttet ringetone til bursdagssangen. De pakket den inn og ringte til den, men de hadde ikke klart å bytte ringetonen så når de forventet å høre “happy birthday” kom heller “nokia tune”. De var skuffet over at det ikke fungerte, men jeg var fortsatt i ekstase.

Åååå, jeg grugleder meg. Lurer på om man fortsatt kan laste ned ringetoner og bakgrunnsbilder?

 

Video: den store ulykkesdagen

Er det slik at en selfieulykke skjelden kommer alene?


Gaaah – igår skulle jeg ta bilder til et innlegg her fordi jeg hadde en genial idé om hvor morsomt det ville se ut at jeg “snakket i telefonen” i en sko! Gi meg litt kred for den da?

Så jeg satt meg godt tilrette foran den fine rosa fotoveggen på kontoret og satt kameraet på en stol. Det må legges til at når jeg gjør noe, da skal det skje NÅ. Jeg bruker sjelden tid på å planlegge, så noe kamerastativ eller lignende var liksom ikke med i planleggingen. Jeg skravler i vei i den fine slangeskinns pump’en min og setter kamera på selvutløser. BAM!

Rett i bakken og ødelagt linse. Og det værste? Jeg gjorde eksakt det samme forrige uke ute på terrassen. Da lagde jeg denne videoen i stede:

Hva er viktig når du kjøper mobil?

Hjeeelp! 💧Det er ikke ofte jeg spør om hjelp, men nå skal jeg kjøpe meg ny mobil (hvilken?) og mens jeg tok bilder for å skrive et innlegg om nettopp DET gikk kameraet i knus 💔 – så jeg fikk litt faen i meg og vil kanskje erstatte kamera og telefon med mobil. Tør jeg prøve noe annet enn iPhone? Hva har du? IN NEED OF FEEDBACK. 🦄🦄🦄//i samarbeid med Telenor Norge

Posted by Kirsebærhagen on Wednesday, May 3, 2017

Så nå trenger jeg hjelp fra DEG! Hvilken mobil bør jeg kjøpe? Hva er dine erfaringer?

Do share – jeg vil mye heller høre fra deg enn å lese reviews på nettet.

Video: En helt vanlig dag på kontoret?

When kundeservice went from ordinary to SEXY


EN HELT VANLIG DAG? Vel, det tenkte jeg temaet på denne posten skulle være. Men etter dagens økt på kontoret kan jeg konkludere med at “vanlig” kanskje ikke passer inn i hverdagen min og at ALT kan skje på besøk hos Telenor.

Idag ble jeg spurt om å jobbe litt fra kontoret på Fornebu, kjøpte meg en kaffe på veien med macen under armen, slang meg på bussen og ante fred og ingen fare. Hadde fått nyss om at Vegard Harm skulle komme på besøk, men ante ikke at han FAKTISK skulle jobbe live på kundeservice en hel dag og svare på ekte henvendelser. Og det var SÅ gøy. Selvsagt er det logisk at kundeservice jobber i helgen også, internet never sleeps! Eller rettere sagt; om internett mot formodning skulle sove er det veldig mye å gjøre på kundeservice hos Telenor.

En helt vanlig dag på kontoret? Spoiler alert: @vegardharm hadde sin første dag på kundeservice hos @telenornorge 💅🏻✨🌈 nothing ordinary about that! ———————————————————— 🍒 mer på kirsebærhagen.no #workworkwork🎶 #sponsorinnhold #telenor #vegardharm #kirsebærhagen #denye

Posted by Kirsebærhagen on Saturday, April 29, 2017

Nobody puts baby in the corner: jeg ble kanskje liiitt misunnelig på at Vegard fikk sende live på Telenor Norge sin facebook, så jeg lagde min egen livesending fra Det Nye sin, det var ikke Vegard HELT happy med men du kan du se den her. Nå er jeg støl i kjeven etter å ha ledd altfor mye idag, tror kanskje de som fikk hjelp på kundeservice hadde en fin dag idag også!

Mobilen er min beste og værste venn.


Jeg er så drittlei av å scrolle igjennom sosiale medier og se et bilde av snacks eller noe annet som ser digg ut, men i teksten under bildet står det “lov med litt!” eller hashtags som #cheatday. Må vi virkelig påpeke dårlig samvittighet for å kose oss? Er jeg den eneste som koser meg iblant uten å tenke at jeg “jukser” og istedenfor tenker at jeg.. Lever?

Vi har heldigvis kommet dit at om en jente med kurver eller “litt ekstra” legger ut bilder av seg selv på sosiale medier, i bikini eller shorts – så heier vi på henne for å tørre. Men de få gangene jeg har sett en “stor jente” i front for en kampanje gjøres det alltid et POENG av at hun er plus-size. Har vi egentlig kommet langt i det hele tatt om vi må påpeke at “hun er annerledes“?

Jeg er drittlei av prat om dårlige og gode forbilder på sosiale medier. Jenter som etter dagens perfekt-målestokk legger ut bilder av seg selv er gjerne omtalt som dårlige forbilder, fordi de legger press på “oss vanlige”. Mens en med litt flaws er et godt forbilde – fordi vedkommende viser at variasjon er bra. Burde vi ikke holde oss for gode for bodyshaming GENERELT? Det vi burde slå ned på er jo ikke stolthet! Vi burde slå ned på behovet for å redigere oss selv, behovet for å se ANNERLEDES ut enn vi gjør.

Det er gammelt nytt at noen er store og noen er små (og noen er søte med sukker på). På 80-tallet var den “perfekte kvinnen” brun, formfull og svulmende i alle retninger med stort hår og fyldige lepper. På 90-tallet var den “perfekte kvinnen” tynn og hengslete, med små pupper og lite former. Men hallo – jeg er ikke en jævla genser! Jeg orker ikke at kroppsfasongen min skal være TRENDY eller UTRENDY!

Mobilen gjør meg tilgjengelig, sosial, oppdatert ja – generelt er veldig mye av det aller beste i livet mitt samlet der. Men sosiale medier er også grunnen til at 9 år gamle jenter har spisevegring og at 20-something-girls har injeksjoner som et selvfølgelig punkt i timeplanen.

Generelt er jeg drittlei av at VI skaper dette presset som det med god grunn er mye fokus på om dagen. For det er faktisk vi som gjør det – brukerne av sosiale medier. Fordi vi sammenligner oss selv med fremmede på internett. Og det må vi slutte med, NÅ!

Endelig loppis sesong!

Fem tips til bedre loppeshopping


Hvert år venter jeg på at tiden skal bli inne for loppemarked fordi jeg alltid er på utkikk etter vintage og brukte skatter. Jeg kan liksom ikke forstå at folk ikke digger loppis, men jeg kan forstå at det fremstår som en jungel – kanskje man ikke vet helt hvordan man skal gå frem og det er ikke alltid enkelt å se det faktiske potensiale i bruke ting. Derfor deler jeg mine beste tips:

De fleste av oss kjenner litt mere motivasjon for å fornye når sola skinner, gjenbruk kombinert med hjemmebakte kaker og glade mennesker er en fin ting å bruke søndagene fremover på. Men selvom kake og kaffe er kos er jo målet også å komme hjem med noen skikkelige kupp.

♥  Potensiale: det jeg har gjort best kjøp på brukt er møbler, en kommode i gul furu ser kanskje ikke sexy ut ved første øyekast – men kan det bli fin hvit? Jeg prøver å se etter kvalitet. Spør deg selv spørsmål. Er den massiv? Har den utskjæringer? Er den hel? Hva må jeg eventuelt gjøre med den og hva hadde den kostet meg ny? Og ref. dette innlegget, kan det fikses med limpistol eller spraylakk? Se etter potensiale, det kan du tjene mye på.

Påpek feil: det er din oppgave å undersøke om tingen eller møbelet må repareres eller gjøres noe med. Det sjekker du selvfølgelig før du spør om pris og påpeker hva du må gjøre med møbelet eller om tingen har mangler. Eksempelvis “denne kommoden er litt ustabil, flasser på siden og mangler en knott så jeg må bytte alle sammen – men hva må jeg gi for den?“.

Samlepris: spør aldri om pris på bare én ting, dersom du skal ha mere. Dette gjelder både møbler, klær og småtterier. Dersom du går rundt og spør om pris på én og én ting kan du ende opp med å betale det femdobbelte enn om du hadde bedt om samlet pris – jeg lover. Dersom ting er forhåndspriset er det også helt lov å anta at du får en ny samlet pris når du handler mer.

Spør barn: denne får jeg sikkert kjeft for (bring it!) men ofte jobber både barn, mammaer og pappaer på loppemarked. Vi voksne har en tendens til å se potensiale i gamle ting mens barn ofte ser dem som de er (les: gamle ting.). Konklusjon: dersom det er flere rundt deg du kan handle av – kjøp av barnet. Men husk – handle rettferdig, ikke lur barna trill rundt.

Forhandle: jada, pengene som hentes inn på loppemarked går til en god sak. Likevel skal begge parter være superhappy. Bestem deg for hva du synes er en rettferdig pris for det du skal handle. Foreslår den du spør en lavere pris er du jo heldig, kanskje du velger å runde opp. Om vedkommende foreslår mere enn du så for deg er det lov å si “jeg så egentlig for meg 200,- jeg – kan vi møtes på midten?“. Ja – det er lov både å forhandle og argumentere.

Happy vintage shopping!

PS: hashtag brukt stæsj med #likebrabrukt så kan vi inspirere hverdandre.

Video: gammel kurvstol, god som ny!

Gammelt nytt!


En ting jeg definitivt har lært det siste året at alt kan læres på youtube, alt kan kjøpes på Finn.no og at dersom noe ikke kan fikses med sprayboks, limpistol eller gaffateip er det antagelig ikke verdt å fikse. Disse kjedelige kurvstolene var egentlig på vei rett i søpla, men nå skal de få et nytt liv i hagen etter et lag spraymaling. Da tåler de sikkert litt vind og vær også!

Gammel kurvstol, god som ny!

Gammelt nytt! Det er en kjent sak at alt kan læres på youtube, alt kan kjøpes på Finn og at dersom noe ikke kan fikses med sprayboks, limpistol eller gaffateip er det ikke verdt å fikse. Disse kjedelige kurvstolene skal få et nytt liv i hagen etter et lag spraymaling. Snart sommer 💛💋

Posted by Kirsebærhagen on Wednesday, April 19, 2017

 

Video: jeg tester COSPLAY for første gang!

It´s a first for everything!


Om jeg visste hva som skulle møte meg? Jeg tror jeg trygt kan si at svaret er nei. Denne påsken har jeg nemlig brukt på flere ting jeg aldri har gjort før. Først startet jeg uka på Morning Rave som var en perfekt kickstart på resten av påskens utfordringer, deretter dro jeg på roadtrip mot Hamar – vi ankom tidlig på morgenen og gikk igjennom denne transformasjonen:

Christina prøver cosplay for første gang!

Er det lov å si at jeg følte meg som en bad-ass bitch from hell? 🦄✨💅🏻 Jeg testet COSPLAY for første gang sammen med Telenor Norge og Cosplayer – Tine Marie Riis i påsken 🙌🏻 se bilder og video her: https://wp.me/p8A7fT-Ok

Posted by Kirsebærhagen on Tuesday, April 18, 2017

Og herregud så rått det var – litt nervepirrende – men veldig kult. Jeg hadde så utrolig mange spørsmål til Tine Marie, som var min partner-in-crime og støttespiller hele dagen. I min verden har jeg trodd at Cosplay er et slags japansk rollespill og visste ikke hvor mange kreative mennesker det er på The Gathering, men etter denne opplevelsen har jeg fått et heeeelt annet innblikk i disse miljøene og JA – cosplay gav mersmak. Tenk at de lager alt på kostymene selv?

Jeg er jo ikke sjenert når det kommer til å stille spørsmål, og tro meg – jeg hadde mange av dem. Nå har du fått sett MEG i det fantastiske cosplayet Tine Marie hadde laget – som var milepælen min, men jeg har også laget en egen video av alle de andre cosplayerne jeg møtte. Der vil jeg også vise en video fra workshop hvor jeg fikk lage litt av et cosplay heeeelt selv. Den kommer om et par dager, følg Kirsebærhagen her for å få den med deg!