Når kreative mennesker møtes

På besøk hos Fru Timian og Øystein


Her om dagen tok jeg en liten utflukt fra den landlige hagen min til en helt annen – men vel så landlig hage, nemlig hjemme hos Marit og Øystein! Vi jobbet sammen tidligere og har snakket lenge om å få til et besøk. Jeg satt meg på toget med en stor kaffe og en liten time senere ble jeg hentet i verdens kuleste veteranbil på togstasjonen. Vi kjørte til Øystein sitt fotostudio og hadde en liten svipp innom Marit sitt studiokjøkken – jeg blir SÅ inspirert av å møte et par som begge dyrker sin kreative lidenskap. Flinke, jordnære, gode mennesker som er dyktige i sitt fag – man får energi av sånt.

 

Vi tilbrakte mesteparten av dagen i studio CaféCafé (i Rakkestad, bare en times tid fra Oslo) og jeg hadde det SÅ gøy. Vi tok en haug av bilder og Øystein er en rå fotograf, ikke bare god på utstyr og lys men en kløpper på å få meg til å føle meg komfortabel også. Etter fem minutter i studio var jeg plutselig en 70-talls gudinne fra California med all selvtilliten i verden. Gleder meg til å vise bilder! Deretter hang vi med høner og katter i hagen, spiste pizza i drivhuset og drakk vin. Luksus for hun som bor på byggeplass å besøke matblogger og fotograf, for en oppvartning!

Little bit starstruck – this is me now!

Min første advertorial i Det Nye – hurra hurra!


Det er fredag, jeg sitter på Uhørt i Strøget og drikker en øl med en venninne. Vi feirer at det er “andre 17. mai-dag” (som jeg synes det burde hett), at hun er på besøk fra Sverige og at jeg har skrevet min alle første advertorial i den siste utgaven av Det Nye. Livets liv. Er ikke det gøy? Jeg synes det var SÅ stas å åpne magasinet, jeg! Ingenting er som å holde bladet i handa, men siden du leser Kirsebærhagen skal jeg la deg lese teksten er også *wink wink*.

EN ULYKKE KOMMER SJELDEN ALENE

Det siste halvåret har jeg hatt tre telefoner, den første forsvant i København. Jeg hadde vært på Beyoncé-konsert og danset gatelangs da jeg mistet den ned i et fortausgitter – min elskede iPhone sporløst forsvunnet i byens mørke. Heldigvis hadde jeg lastet opp alle bildene fra konserten i skyen! Da jeg kom hjem og fikk meg en ny – knuste den etter to dager. Den lurte seg ut av lomma idet jeg knøt skoene mine på et kjøpesenter. Maks uflaks? Den tredje mistet jeg i kjøkkenvasken etter å ha klemt hånda mi i døra – skulle skylle den skadde fingeren under kaldt vann og måtte selvsagt snappe den dramatiske hendelsen. Men med skjelvende hender mistet jeg telefonen ned i kummen istede. Bye. 

Når ulykken først er ute kan du gjøre tiltak for å redde den stakkars mobilen. Til din nytte har jeg testet det meste. Jeg deler 3 ting som kan virke som en god idé, men dessverre ikke er det.

Legge telefonen i chiafrø: jeg har lært av bloggerne at superfrøet trekker til seg rekordmye fuktighet, kanskje det også kan redde en våt mobil? Svaret er nei, frøene lurer seg inn i alle innganger før de ekspanderer og er da umulige å få ut igjen. En elendig idé. Skru av telefonen og legg den i en skål med ukokt ris.

Steke telefonen i ovnen: eldgammelt triks, men vi må huske at gamle mobiler var laget av murstein og tålte deretter. Legg heller den fuktige smarttelefonen i et tørt håndkle på gulv med litt varme. Er du fristet til å putte den i ovnen gjør du dette på eget ansvar, nå har jeg sagt ifra; IKKE ring meg når den smelter (lol, når den har smeltet går det jo ikke an å ringe uansett)!

Ringe med knust skjerm: selvom skjermen ser tilsynelatende trygg ut på tross av sprekker er den ikke det, tro meg. Jeg har snakket i telefonen og fått glass i kinnet. Uansett om glasset er litt eller mye knust – bruk headset. Sett på en beskyttende tape og få byttet den ødelagte skjermen asap.

Og til slutt en idé som faktisk er god: Kjøper du mobilen din med SWAP og har Yng-abbonement får du SWAP Plussforsikring inkludert. Det har jeg. Da er mobilen sikret for vannskade, tyveri, mistet telefon og knust skjerm, og er uhellet ute får du en tilsvarende erstatningsmobil innen én virkedag. Forutsetter SWAP-avtale på 24 mnd og Yng abo. uten binding. Se vilkår her.

Video: takk for hjelpen!

My lifeline to the outside world ♥


Som jeg delte i forrige innlegg ønsket jeg sårt tilbakemelding fra dere på hvilken mobil jeg skulle kjøpe meg og om det var mulig å få så godt kamera at jeg klarer meg en stund uten systemkamera også. Her er en video fra besøk i Telenorbutikken på Storo i helgen. Takket være deres tilbakemeldinger hadde jeg forberedt meg ganske godt, men hadde fortsatt noen halvflaue spørsmål jeg heldigvis følte meg comfy nok til å stille!

Christina kjøper ny mobil

Nå har jeg vært i Telenorbutikken på Storo og valgt mobil 🐼 kjøpt funky selfie-deksel (hallo du må sjekke det ut!) og bombesikker forsikring så jeg trygt kan lufte den nye, blanke, sexy følgesvennen min på alle sommerens eventyr 🍍☀️💦//i samarbeid med Telenor Norge

Posted by Kirsebærhagen on Thursday, May 18, 2017

Og ny telefon ble det, gleder meg til å unwrappe den og bli kjent med den. Det siste året har jeg knust to linser til kameraet mitt og ødelagt tre mobiltelefoner, fysj og fy – men livet skal liksom leves og mobilen er min livslinje til verdenen utenfor huset i Kirsebærhagen. Med andre ord er den med meg i tykt og tynt (les: både på rave og i sofakroken).

Nå kjøpte jeg for første gang mobil med SWAP (du kan lese mere om det her) og siden jeg hadde Yng abonnement fra før fikk jeg SWAP Pluss forsikring inkludert – det betyr at jeg praktisk talt er bombesikret mot alt kløneri og uhell jeg skulle utsette den nye babyen min for. Uten å egentlig cashe ut ekstra for det, det passet veldig fint akkurat nå.

5 ting jeg ikke tenkte på at mobilen gjør for meg

Gjorde 48 timer uten smarttelefonen meg smartere?


For noen dager siden gjorde jeg en test. Jeg fikk smarttelefonen min låst inne i et skap på jobben og satt simkortet i en gammel Nokia uten apper, kamera eller nett. Jeg vet allerede at jeg bruker21% av min båkne tid på mobilen hver dag og tenkte – når jeg bruker denne tiden på å se opp, vil jeg få mere ut av dagen? Vil jeg bli nødt til å “tenke sjæl”?

Første dag uten smarttelefon

Videodagbok #1 i min "omvendt SWAP challenge". Før jeg skal ta i bruk min nye mobil prøver jeg meg 48 timer uten smarttelefon! PS: har ikke emojis, derfor er ikke denne posten så fargerik, hihi.// i samarbeid med Telenor Norge <3

Posted by Kirsebærhagen on Tuesday, May 9, 2017

Jeg bekymret meg mest for abstinenser. To dager uten Snapchat, to dager uten å sjekke Instagram? Ifølge denne appen  sjekker jeg mobilen over 100 ganger hver dag, mest på grunn av sosiale medier. Og helt riktig – det føltes fortsatt så naturlig å ha den gamle telefonen i hånda hele tiden, ta den opp av lomma og “sjekke den”. Men det var jo ingenting å sjekke?

Dette viste seg i midlertid ikke å være det største problemet. Det kom som en overraskelse på meg hvor avhengig jeg egentlig var av mobilen min bare for å komme meg igjennom dagen, å være utn fikk meg til å legge merke til de “selvfølgelige” tingene utenfor sosiale medier jeg tar for gitt at mobilen løser for meg.

  • Høre på musikk. Dette punktet kommer først og trenger ingen videre forklaring.
  • Sjekke hvem som har ringt. Er jeg den eneste med telefonangst? Jeg sjekker alltid hvem som ringer før jeg tar den. Uten smarttelefon måtte jeg sende nummeret på SMS til nummeropplysningen og vente på svar. Jepp – vi kan krysse av at det fortsatt går an folkens!
  • Finne veien på kort tid. Jeg tenker ikke over at KART er spesielt viktig for meg, men det bruker jeg visst oftere enn jeg trodde. Kart er faktisk unnværlig for meg når jeg står på et gatehjørne og har en avtale om få minutter, men ikke finner en eksakte veien.
  • Reisekort og rutetid. Mobilen min er jo både månedskortet og reiseruten, jeg pendler til jobb og ante ikke før nå hvor ofte jeg sjekker at forskjellig kollektivtrafikk korresponderer med hverandre. Det var mildt sagt tungvint å sjekke alt på forhånd, planlegge og huske.
  • Sjekke saldo og betale for meg. Det er ikke lenge siden “Vipps” kom men det bruker jeg ukentlig, det virkelige problemet derimot var ikke ha tilgang til nettbank. Jeg sjekker ganske ofte saldo og er av typen som synes det er DØDELIG pinlig om kortet blir avvist, jeg switcher penger mellom kontoer hele tiden og har alltid oversikt over regninger og betalinger.

Mitt konklusjon er at NEI – selvom jeg i teorien “fikk mere tid” av å ikke ha smarttelefon var det så mye som måtte løses mere tungvint at jeg ikke følte jeg fikk mere ut av dagen. Og NEI – selvom jeg måtte “tenke sjæl” følte jeg meg ikke smartere uten en smart telefon. Den forenkler livet mitt mere enn den forstyrrer. Men snake, det kan det hende jeg vil savne!

Kirsebærhagens soverom FØR og ETTER!

Et lite steg for verden, et stort skritt for Kirsebærhagen!


Denne dagen har jeg ventet på – nemlig å kunne dele mine første før/etter bilder av et rom. For selvom mange elementer av rommene er ferdige, har ingenting vært så ferdig at jeg har kunnet kalle det “etter”. Men idag har jeg svettet meg igjennom montering av seng på snap og om du ser bortifra litt elektrisk oppgradering, et strøk maling til på gulvet og å henge opp persienner kan jeg si: SOVEROMMET MITT ER FERDIG! Hallo – kan noen hente champagnen?

Slik så rommet ut den første dagen i Kirsebærhagen. Jeg husker jeg satt på gulvet under vinduet og hørte albumet til Beyoncé “Lemonade” på repeat, mens jeg drakk vin, smilte, gråt, lo og lurte på om jeg måtte selge skinnjakka mi for å overleve.

En av de alle første tingene jeg gjorde var å male veggene hvite, for helt ærlig oste de av sorg og bød ikke akkurat inn til en rolig natts søvn.  Jeg kjøpte en rammemadrass og la ut gulvteppet fra den gamle leiligheten. Dette har vært mitt fristed og hvilested hvor jeg elsker elsker elsker å bruke tiden når alt annet er kaos.

Men selvom fristedet har fungert sånn som det var har jeg idag endelig fått montert opp en skikkelig seng, kjøpt meg et nytt gulvteppe som passer mye bedre den romantiske fargen jeg valgte på gulvet og gjort sengen lunere med stort sengeteppe som laken. Både sengeteppet og det nye nattbordet er fra loppemarked.

Dette er forresten er lifehack: jeg har borret et lite hull i hyllen over senga og “usynlig”  festet ladningen til laderen langs veggen. På den måten slipper jeg ledning på gulvet som samler støv og at jeg har glemt laderen et annet sted når jeg skal legge meg.

Nå skal jeg legge meg i sengen min og drikke vin! Adjø ♥

Hurra for det dårlige været!

Nei, jeg er ikke sarkastisk.


Jeg er det perfekte eksempelet på litt manisk, og litt depressiv. Men ikke “manisk depressiv”. Høysensitiv kaller de det. Eller høy på livet – som jeg selv kaller det. Vanligvis er jeg høyt og lavt, elsker å jobbe – liker dagen best når den er full. Når arbeidsoppgavene er over begynner jeg med andre ting, male møbler, sortere garderoben, skrive blogginnlegg eller drikke kaffe med venner. Mye energi og idéene overlapper hverandre. Er det ikke sånn alle lever?

Når jeg skal ta en pause fra skjermen gjør jeg gjerne noe fysisk, som å pusse en kommode. Når jeg skal ta en pause fra å male huset hele dagen gjør jeg gjerne noe på mac’en, som å lage et moodboard. Én ting jeg er elendig på er å ta en pause av den typen hvor man puster dypt og ser ut i lufta, strekker seg litt og lar tankene bli stille. Det høres fantastisk ut, jeg prøver gjerne – men etter eksakt 8 sekunder tenker jeg “hallo, så kjedelig?“.

Derimot får jeg en påtvunget pause i ny og ne, hvor jeg blir så sliten at jeg ikke klarer å gjøre noen av disse tingene i livet som jeg elsker. Det kan være én dag, to dager eller i noen tilfeller en hel helg. Ofte forstår jeg at jeg må avlyse noen sosiale aktiviteter og går hjem med ambisjoner om å heller “få gjort noe hjemme”. Som å vaske hele huset, organisere klesutsalg og rydde på loftet. Men når jeg kommer inn døren orker jeg ikke annet enn å vrenge av meg kåpa, legge meg i sengen og se en ubrukelig serie på Netflix.

Jeg er en person som genuint koser meg i eget selskap og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har kjedet meg étt minutt siden jeg var 9 år gammel og i ytterst få situasjoner føler jeg meg ensom. Men i disse periodene hvor jeg blir utslitt kan jeg bli veldig lei meg og frustrert. For jeg vil så inderlig ha energien til å orke å leve 120% hele tiden og ikke gå glipp av dette vakre livet som fortjener min fulle oppmerksomhet. Logikken tilsier at om man bruker litt mere enn man har går man litt i minus, og det er strengt talt ikke værre enn det.

Så når jeg ligger i sengen denne lørdags morgenen ser jeg snaps fra den festen jeg egentlig skulle på igår og skulle ønske jeg var der, så stresser jeg litt over at jeg skulle ha jobbet litt mere også. Deretter hater jeg at huset er rotete og skittent og vet at den eneste som vil ordne det er meg. Også kikker jeg ut av vinduet og tenker “glad det er dårlig vær, så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for å ikke være ute og kose meg“.

Vil 48 timer uten smart telefon gjøre meg smartere?

De neste to dagene skal jeg gjøre reise tilbake i tid!


I helgen kjøpte jeg meg en splitter ny Samsung Galaxy S8 med Swap. Hele poenget med Swap er at man ikke kjøper telefonen på tradisjonelt vis, men betaler en fast sum hver måned og hvert år kan man bytte den inn mot en ny Swap-telefon. Og det er nettopp dette det handler om – det nyeste kuleste!

Men før jeg trer inn i denne sirkelen av teknologisk awesomeness synes jeg at ting skal settes i perspektiv med nettopp en OMVENDT Swap: den nye mobilen låses inne på kontoret og jeg har fått en Nokia fra forrige århundre som skal bli min følgesvenn disse dagene.

“Hvordan ringer man med denne? Hallo? Hallo?”

Og da er spørsmålet; vil jeg bli smartere uten en smart telefon? Eller er mobilen min portable hjerne? Det jeg bekymrer meg MEST for er hele to dager borte fra Snap. Ja, det er sant – jeg får abstinenser av tanken.

Men det må jo noteres at den første gangen jeg fikk meg mobil var det en arvet Nokia fra pappa, han og mamma hadde kjøpt rosa deksel og byttet ringetone til bursdagssangen. De pakket den inn og ringte til den, men de hadde ikke klart å bytte ringetonen så når de forventet å høre “happy birthday” kom heller “nokia tune”. De var skuffet over at det ikke fungerte, men jeg var fortsatt i ekstase.

Åååå, jeg grugleder meg. Lurer på om man fortsatt kan laste ned ringetoner og bakgrunnsbilder?

 

Video: den store ulykkesdagen

Er det slik at en selfieulykke skjelden kommer alene?


Gaaah – igår skulle jeg ta bilder til et innlegg her fordi jeg hadde en genial idé om hvor morsomt det ville se ut at jeg “snakket i telefonen” i en sko! Gi meg litt kred for den da?

Så jeg satt meg godt tilrette foran den fine rosa fotoveggen på kontoret og satt kameraet på en stol. Det må legges til at når jeg gjør noe, da skal det skje NÅ. Jeg bruker sjelden tid på å planlegge, så noe kamerastativ eller lignende var liksom ikke med i planleggingen. Jeg skravler i vei i den fine slangeskinns pump’en min og setter kamera på selvutløser. BAM!

Rett i bakken og ødelagt linse. Og det værste? Jeg gjorde eksakt det samme forrige uke ute på terrassen. Da lagde jeg denne videoen i stede:

Hva er viktig når du kjøper mobil?

Hjeeelp! 💧Det er ikke ofte jeg spør om hjelp, men nå skal jeg kjøpe meg ny mobil (hvilken?) og mens jeg tok bilder for å skrive et innlegg om nettopp DET gikk kameraet i knus 💔 – så jeg fikk litt faen i meg og vil kanskje erstatte kamera og telefon med mobil. Tør jeg prøve noe annet enn iPhone? Hva har du? IN NEED OF FEEDBACK. 🦄🦄🦄//i samarbeid med Telenor Norge

Posted by Kirsebærhagen on Wednesday, May 3, 2017

Så nå trenger jeg hjelp fra DEG! Hvilken mobil bør jeg kjøpe? Hva er dine erfaringer?

Do share – jeg vil mye heller høre fra deg enn å lese reviews på nettet.

Video: En helt vanlig dag på kontoret?

When kundeservice went from ordinary to SEXY


EN HELT VANLIG DAG? Vel, det tenkte jeg temaet på denne posten skulle være. Men etter dagens økt på kontoret kan jeg konkludere med at “vanlig” kanskje ikke passer inn i hverdagen min og at ALT kan skje på besøk hos Telenor.

Idag ble jeg spurt om å jobbe litt fra kontoret på Fornebu, kjøpte meg en kaffe på veien med macen under armen, slang meg på bussen og ante fred og ingen fare. Hadde fått nyss om at Vegard Harm skulle komme på besøk, men ante ikke at han FAKTISK skulle jobbe live på kundeservice en hel dag og svare på ekte henvendelser. Og det var SÅ gøy. Selvsagt er det logisk at kundeservice jobber i helgen også, internet never sleeps! Eller rettere sagt; om internett mot formodning skulle sove er det veldig mye å gjøre på kundeservice hos Telenor.

En helt vanlig dag på kontoret? Spoiler alert: @vegardharm hadde sin første dag på kundeservice hos @telenornorge 💅🏻✨🌈 nothing ordinary about that! ———————————————————— 🍒 mer på kirsebærhagen.no #workworkwork🎶 #sponsorinnhold #telenor #vegardharm #kirsebærhagen #denye

Posted by Kirsebærhagen on Saturday, April 29, 2017

Nobody puts baby in the corner: jeg ble kanskje liiitt misunnelig på at Vegard fikk sende live på Telenor Norge sin facebook, så jeg lagde min egen livesending fra Det Nye sin, det var ikke Vegard HELT happy med men du kan du se den her. Nå er jeg støl i kjeven etter å ha ledd altfor mye idag, tror kanskje de som fikk hjelp på kundeservice hadde en fin dag idag også!

Mobilen er min beste og værste venn.


Jeg er så drittlei av å scrolle igjennom sosiale medier og se et bilde av snacks eller noe annet som ser digg ut, men i teksten under bildet står det “lov med litt!” eller hashtags som #cheatday. Må vi virkelig påpeke dårlig samvittighet for å kose oss? Er jeg den eneste som koser meg iblant uten å tenke at jeg “jukser” og istedenfor tenker at jeg.. Lever?

Vi har heldigvis kommet dit at om en jente med kurver eller “litt ekstra” legger ut bilder av seg selv på sosiale medier, i bikini eller shorts – så heier vi på henne for å tørre. Men de få gangene jeg har sett en “stor jente” i front for en kampanje gjøres det alltid et POENG av at hun er plus-size. Har vi egentlig kommet langt i det hele tatt om vi må påpeke at “hun er annerledes“?

Jeg er drittlei av prat om dårlige og gode forbilder på sosiale medier. Jenter som etter dagens perfekt-målestokk legger ut bilder av seg selv er gjerne omtalt som dårlige forbilder, fordi de legger press på “oss vanlige”. Mens en med litt flaws er et godt forbilde – fordi vedkommende viser at variasjon er bra. Burde vi ikke holde oss for gode for bodyshaming GENERELT? Det vi burde slå ned på er jo ikke stolthet! Vi burde slå ned på behovet for å redigere oss selv, behovet for å se ANNERLEDES ut enn vi gjør.

Det er gammelt nytt at noen er store og noen er små (og noen er søte med sukker på). På 80-tallet var den “perfekte kvinnen” brun, formfull og svulmende i alle retninger med stort hår og fyldige lepper. På 90-tallet var den “perfekte kvinnen” tynn og hengslete, med små pupper og lite former. Men hallo – jeg er ikke en jævla genser! Jeg orker ikke at kroppsfasongen min skal være TRENDY eller UTRENDY!

Mobilen gjør meg tilgjengelig, sosial, oppdatert ja – generelt er veldig mye av det aller beste i livet mitt samlet der. Men sosiale medier er også grunnen til at 9 år gamle jenter har spisevegring og at 20-something-girls har injeksjoner som et selvfølgelig punkt i timeplanen.

Generelt er jeg drittlei av at VI skaper dette presset som det med god grunn er mye fokus på om dagen. For det er faktisk vi som gjør det – brukerne av sosiale medier. Fordi vi sammenligner oss selv med fremmede på internett. Og det må vi slutte med, NÅ!