Bygg ditt eget spisebord av en seng!

5 enkle steg til å bygge ditt eget rustikke bord


Jeg har fått mye skryt for bordet mitt som kun er bygget av resirkulerte materialer (forøvrig helt gratis!). En seng er en perfekt og enkel ramme for å bygge et bord. En gammel enkeltseng finner du på loppis, i boden til foreldrene dine eller billig på Finn.no. Og hvor kult er det ikke si at du lagde det selv? 

Nr 1 ♥ Sørg for å ha alt du trenger – det er så kjedelig å mangle noe midt i byggingen

Du kommer til å trenge selve sengen, ribbebunnen som hører til og noen ekstra ribber eller andre planker. Vil du male bordet kan det være fint å ha noen spraybokser for hånd, ellers trenger du en drill for å skru sammen senga og feste ben. Du kan lage ben selv eller kjøpe ferdige bein, jeg anbefaler sistnevnte. Hvorfor leser du lengre ned.

Nr 2 ♥ Start med å montere sammen selve sengerammen

Den er i de aller fleste tilfeller mega enkel å montere sammen og skruene følger som oftest med. Sengen har allerede en list som ribbene (ribbebunnen, der altså!) skal ligge på, denne ser du bildet. I sengens karriere som SENG skal denne lista ligge på bunnen. Men i sengas nye karriere som BORD snur vi bare senga rundt slik at listene kan bære plankene på toppen som skal bli bordplaten. Med andre ord: jobben er allerede gjort for deg!

Nr 3 ♥ Gjør klar ribbebunnen/plankene som skal dekke toppen 

Et bord må ha en bordplate og her kommer den gamle ribbebunnen inn i bildet. Jeg syntes ribbebunnen som fulte med denne senga hadde litt spinkle ribber så jeg ville blande dem med litt planker i variert stil og størrelse. Dette er smak og behag. Ribbene er allerede i rett lengde, skal du bruke andre plankebiter kan du bruke en ribbe som mal for lengden.

Nr 4 ♥ Tips: ikke lag ben selv dersom du ikke er veldig handy, det er lov å jukse litt.

Den største forskjellen jeg gjorde da jeg bygget bord for andre gang var å KJØPE bordben fremfor å lage de selv. De selvlagde ble veldig fine, men de var et hel***** å feste. Så denne gangen kjøpte jeg fire ferdige ben med gode fester. Skru de på sengerammen og snu den rundt. Bordet er nå stabilt og klart for bordplate.

Nr 5 ♥ Legg plankene på toppen og bestem hvordan bordplaten skal bli

Sengerammen har nå har listene ØVERST og bena NEDERST. Legg planker og ribbebunn på listene. Finn en rekkefølge du synes er fin og sørg for at plankene ligger tett inntil hverandre når du sier deg ferdig med å plassere dem. Når du er fornøyd er bordet ferdig – eventuelt kan du dytte litt trelim ned i sprekkene for å feste de for alltid.

Fiks ferdig! Nå mangler jeg bare rydde opp og style det nye utebordet mitt til hagefest. Det kommer det en video på senere!

Har du laget noe lignende? Tag @kirsebaerhagen og #LIKEBRABRUKT på instagram så jeg kan få se da!

Don’t grow up it’s a trap!

Kjære voksenlivet, kan du slutte å kødde med meg?


Når det er eddekoppspinn på skrubben, vel – da skjønner til og med jeg at det er på tide å vaske gulvet! Med høy musikk og slække bukser fyller jeg bøtta med grønnsåpevann, vrir opp moppen og er plutselig dronninga av rengjøring.

Etter en sjokkerende opplevelse på butikken hvor jeg ble nødt til å kjøpe støvsugerposer (trodde sånt ordnet seg selv i tjuesøtten, ass) som jeg delte HER, er jeg mot alle odds ved godt mot og tar en glad selfie for å dokumentere hvor tilsynelatende bra dette går.

Lite vet jeg om hva som venter meg rundt neste sving. Jeg har visst latt en tidligere bærende bjelke (les: stor og tung planke) stå lent inntil en vegg istedenfor å lage ved av den. Antagelig har jeg kommet nær den og litt etter litt har den sklidd løs. Mens jeg står med ryggen til DUNDRER den mot meg, treffer meg flatt over hele ryggen og slår meg pladask i bakken med et BRAK.

Fuck deg voksenlivet. Den siste uka har jeg kust 8 middagsasjetter, to cocktailglass, tre kopper og en hylle. Og når jeg først legger meg på knær og skrubber gulvet som en moderne askepott “belønner” du meg med et førti kilos slag i bakhodet?

That’s it. Jeg går tilbake til å være ung og uansvarlig.

24 karat magic in the air!

Sommer, musikk og venner!


Jeg har bokstavelig talt danset meg igjennom de siste ukene og det gir meg en liten overload av energi! For en kort tid siden så jeg Ariana Grande live sammen med gode venner. Dere som følger meg på Telenor sin snap (@telenornorge) fikk sikkert med dere litt av showet – den kvelden la jeg meg svett, lykkelig og sliten i føttene.

I forigårs startet jeg dagen med Frokost rave – et ganske awesome konsept jeg allerede har skrevet om her. Og avsluttet den samme dagen med å se Bruno Mars på Telenor Arena sammen med Felicia og disse to rå damene som vant en konkurranse jeg holdt uka før. Sushi, styling, bobler og musikk i sola før vi dro til arenaen. Bruno er så jazzy og jeg blir så glaaaad. Har kort oppsummert fått meg noen nye favoritter i spillelista før helgen og gleder meg til å tilbringe den utendørs med volumet HØYT og i modus: SOMMER!

Nå er det på tide å starte barbeintsesongen her i Kirsebærhagen og koble mobilen til den legendariske ghettoblasteren som er obligatorisk på enhver byggeplass. Ja – jeg har spart på den fra barndommen og nå er den full av maling, pussestøv og riper men den spiller over hele hagen og tåler å søles på, snubles i og malingssprut. Favorittene på streaminglisten akkurat nå:

  • Lana Del Rey – High by the beach
  • Imagine Dragons – Thunder
  • Bruno Mars – 24K Magic
  • Kendrick Lamar – HUMBLE
  • Grimes ft. Janelle Monae – Venus Fly
  • Mac Miller – Knock Knock
  • Ariana Grande – Dangerous woman

Nyyyyt sola da dere!

Når kreative mennesker møtes

På besøk hos Fru Timian og Øystein


Her om dagen tok jeg en liten utflukt fra den landlige hagen min til en helt annen – men vel så landlig hage, nemlig hjemme hos Marit og Øystein! Vi jobbet sammen tidligere og har snakket lenge om å få til et besøk. Jeg satt meg på toget med en stor kaffe og en liten time senere ble jeg hentet i verdens kuleste veteranbil på togstasjonen. Vi kjørte til Øystein sitt fotostudio og hadde en liten svipp innom Marit sitt studiokjøkken – jeg blir SÅ inspirert av å møte et par som begge dyrker sin kreative lidenskap. Flinke, jordnære, gode mennesker som er dyktige i sitt fag – man får energi av sånt.

 

Vi tilbrakte mesteparten av dagen i studio CaféCafé (i Rakkestad, bare en times tid fra Oslo) og jeg hadde det SÅ gøy. Vi tok en haug av bilder og Øystein er en rå fotograf, ikke bare god på utstyr og lys men en kløpper på å få meg til å føle meg komfortabel også. Etter fem minutter i studio var jeg plutselig en 70-talls gudinne fra California med all selvtilliten i verden. Gleder meg til å vise bilder! Deretter hang vi med høner og katter i hagen, spiste pizza i drivhuset og drakk vin. Luksus for hun som bor på byggeplass å besøke matblogger og fotograf, for en oppvartning!

Little bit starstruck – this is me now!

Min første advertorial i Det Nye – hurra hurra!


Det er fredag, jeg sitter på Uhørt i Strøget og drikker en øl med en venninne. Vi feirer at det er “andre 17. mai-dag” (som jeg synes det burde hett), at hun er på besøk fra Sverige og at jeg har skrevet min alle første advertorial i den siste utgaven av Det Nye. Livets liv. Er ikke det gøy? Jeg synes det var SÅ stas å åpne magasinet, jeg! Ingenting er som å holde bladet i handa, men siden du leser Kirsebærhagen skal jeg la deg lese teksten er også *wink wink*.

EN ULYKKE KOMMER SJELDEN ALENE

Det siste halvåret har jeg hatt tre telefoner, den første forsvant i København. Jeg hadde vært på Beyoncé-konsert og danset gatelangs da jeg mistet den ned i et fortausgitter – min elskede iPhone sporløst forsvunnet i byens mørke. Heldigvis hadde jeg lastet opp alle bildene fra konserten i skyen! Da jeg kom hjem og fikk meg en ny – knuste den etter to dager. Den lurte seg ut av lomma idet jeg knøt skoene mine på et kjøpesenter. Maks uflaks? Den tredje mistet jeg i kjøkkenvasken etter å ha klemt hånda mi i døra – skulle skylle den skadde fingeren under kaldt vann og måtte selvsagt snappe den dramatiske hendelsen. Men med skjelvende hender mistet jeg telefonen ned i kummen istede. Bye. 

Når ulykken først er ute kan du gjøre tiltak for å redde den stakkars mobilen. Til din nytte har jeg testet det meste. Jeg deler 3 ting som kan virke som en god idé, men dessverre ikke er det.

Legge telefonen i chiafrø: jeg har lært av bloggerne at superfrøet trekker til seg rekordmye fuktighet, kanskje det også kan redde en våt mobil? Svaret er nei, frøene lurer seg inn i alle innganger før de ekspanderer og er da umulige å få ut igjen. En elendig idé. Skru av telefonen og legg den i en skål med ukokt ris.

Steke telefonen i ovnen: eldgammelt triks, men vi må huske at gamle mobiler var laget av murstein og tålte deretter. Legg heller den fuktige smarttelefonen i et tørt håndkle på gulv med litt varme. Er du fristet til å putte den i ovnen gjør du dette på eget ansvar, nå har jeg sagt ifra; IKKE ring meg når den smelter (lol, når den har smeltet går det jo ikke an å ringe uansett)!

Ringe med knust skjerm: selvom skjermen ser tilsynelatende trygg ut på tross av sprekker er den ikke det, tro meg. Jeg har snakket i telefonen og fått glass i kinnet. Uansett om glasset er litt eller mye knust – bruk headset. Sett på en beskyttende tape og få byttet den ødelagte skjermen asap.

Og til slutt en idé som faktisk er god: Kjøper du mobilen din med SWAP og har Yng-abbonement får du SWAP Plussforsikring inkludert. Det har jeg. Da er mobilen sikret for vannskade, tyveri, mistet telefon og knust skjerm, og er uhellet ute får du en tilsvarende erstatningsmobil innen én virkedag. Forutsetter SWAP-avtale på 24 mnd og Yng abo. uten binding. Se vilkår her.

Video: takk for hjelpen!

My lifeline to the outside world ♥


Som jeg delte i forrige innlegg ønsket jeg sårt tilbakemelding fra dere på hvilken mobil jeg skulle kjøpe meg og om det var mulig å få så godt kamera at jeg klarer meg en stund uten systemkamera også. Her er en video fra besøk i Telenorbutikken på Storo i helgen. Takket være deres tilbakemeldinger hadde jeg forberedt meg ganske godt, men hadde fortsatt noen halvflaue spørsmål jeg heldigvis følte meg comfy nok til å stille!

Christina kjøper ny mobil

Nå har jeg vært i Telenorbutikken på Storo og valgt mobil 🐼 kjøpt funky selfie-deksel (hallo du må sjekke det ut!) og bombesikker forsikring så jeg trygt kan lufte den nye, blanke, sexy følgesvennen min på alle sommerens eventyr 🍍☀️💦//i samarbeid med Telenor Norge

Posted by Kirsebærhagen on Thursday, May 18, 2017

Og ny telefon ble det, gleder meg til å unwrappe den og bli kjent med den. Det siste året har jeg knust to linser til kameraet mitt og ødelagt tre mobiltelefoner, fysj og fy – men livet skal liksom leves og mobilen er min livslinje til verdenen utenfor huset i Kirsebærhagen. Med andre ord er den med meg i tykt og tynt (les: både på rave og i sofakroken).

Nå kjøpte jeg for første gang mobil med SWAP (du kan lese mere om det her) og siden jeg hadde Yng abonnement fra før fikk jeg SWAP Pluss forsikring inkludert – det betyr at jeg praktisk talt er bombesikret mot alt kløneri og uhell jeg skulle utsette den nye babyen min for. Uten å egentlig cashe ut ekstra for det, det passet veldig fint akkurat nå.

5 ting jeg ikke tenkte på at mobilen gjør for meg

Gjorde 48 timer uten smarttelefonen meg smartere?


For noen dager siden gjorde jeg en test. Jeg fikk smarttelefonen min låst inne i et skap på jobben og satt simkortet i en gammel Nokia uten apper, kamera eller nett. Jeg vet allerede at jeg bruker21% av min båkne tid på mobilen hver dag og tenkte – når jeg bruker denne tiden på å se opp, vil jeg få mere ut av dagen? Vil jeg bli nødt til å “tenke sjæl”?

Første dag uten smarttelefon

Videodagbok #1 i min "omvendt SWAP challenge". Før jeg skal ta i bruk min nye mobil prøver jeg meg 48 timer uten smarttelefon! PS: har ikke emojis, derfor er ikke denne posten så fargerik, hihi.// i samarbeid med Telenor Norge <3

Posted by Kirsebærhagen on Tuesday, May 9, 2017

Jeg bekymret meg mest for abstinenser. To dager uten Snapchat, to dager uten å sjekke Instagram? Ifølge denne appen  sjekker jeg mobilen over 100 ganger hver dag, mest på grunn av sosiale medier. Og helt riktig – det føltes fortsatt så naturlig å ha den gamle telefonen i hånda hele tiden, ta den opp av lomma og “sjekke den”. Men det var jo ingenting å sjekke?

Dette viste seg i midlertid ikke å være det største problemet. Det kom som en overraskelse på meg hvor avhengig jeg egentlig var av mobilen min bare for å komme meg igjennom dagen, å være utn fikk meg til å legge merke til de “selvfølgelige” tingene utenfor sosiale medier jeg tar for gitt at mobilen løser for meg.

  • Høre på musikk. Dette punktet kommer først og trenger ingen videre forklaring.
  • Sjekke hvem som har ringt. Er jeg den eneste med telefonangst? Jeg sjekker alltid hvem som ringer før jeg tar den. Uten smarttelefon måtte jeg sende nummeret på SMS til nummeropplysningen og vente på svar. Jepp – vi kan krysse av at det fortsatt går an folkens!
  • Finne veien på kort tid. Jeg tenker ikke over at KART er spesielt viktig for meg, men det bruker jeg visst oftere enn jeg trodde. Kart er faktisk unnværlig for meg når jeg står på et gatehjørne og har en avtale om få minutter, men ikke finner en eksakte veien.
  • Reisekort og rutetid. Mobilen min er jo både månedskortet og reiseruten, jeg pendler til jobb og ante ikke før nå hvor ofte jeg sjekker at forskjellig kollektivtrafikk korresponderer med hverandre. Det var mildt sagt tungvint å sjekke alt på forhånd, planlegge og huske.
  • Sjekke saldo og betale for meg. Det er ikke lenge siden “Vipps” kom men det bruker jeg ukentlig, det virkelige problemet derimot var ikke ha tilgang til nettbank. Jeg sjekker ganske ofte saldo og er av typen som synes det er DØDELIG pinlig om kortet blir avvist, jeg switcher penger mellom kontoer hele tiden og har alltid oversikt over regninger og betalinger.

Mitt konklusjon er at NEI – selvom jeg i teorien “fikk mere tid” av å ikke ha smarttelefon var det så mye som måtte løses mere tungvint at jeg ikke følte jeg fikk mere ut av dagen. Og NEI – selvom jeg måtte “tenke sjæl” følte jeg meg ikke smartere uten en smart telefon. Den forenkler livet mitt mere enn den forstyrrer. Men snake, det kan det hende jeg vil savne!

Kirsebærhagens soverom FØR og ETTER!

Et lite steg for verden, et stort skritt for Kirsebærhagen!


Denne dagen har jeg ventet på – nemlig å kunne dele mine første før/etter bilder av et rom. For selvom mange elementer av rommene er ferdige, har ingenting vært så ferdig at jeg har kunnet kalle det “etter”. Men idag har jeg svettet meg igjennom montering av seng på snap og om du ser bortifra litt elektrisk oppgradering, et strøk maling til på gulvet og å henge opp persienner kan jeg si: SOVEROMMET MITT ER FERDIG! Hallo – kan noen hente champagnen?

Slik så rommet ut den første dagen i Kirsebærhagen. Jeg husker jeg satt på gulvet under vinduet og hørte albumet til Beyoncé “Lemonade” på repeat, mens jeg drakk vin, smilte, gråt, lo og lurte på om jeg måtte selge skinnjakka mi for å overleve.

En av de alle første tingene jeg gjorde var å male veggene hvite, for helt ærlig oste de av sorg og bød ikke akkurat inn til en rolig natts søvn.  Jeg kjøpte en rammemadrass og la ut gulvteppet fra den gamle leiligheten. Dette har vært mitt fristed og hvilested hvor jeg elsker elsker elsker å bruke tiden når alt annet er kaos.

Men selvom fristedet har fungert sånn som det var har jeg idag endelig fått montert opp en skikkelig seng, kjøpt meg et nytt gulvteppe som passer mye bedre den romantiske fargen jeg valgte på gulvet og gjort sengen lunere med stort sengeteppe som laken. Både sengeteppet og det nye nattbordet er fra loppemarked.

Dette er forresten er lifehack: jeg har borret et lite hull i hyllen over senga og “usynlig”  festet ladningen til laderen langs veggen. På den måten slipper jeg ledning på gulvet som samler støv og at jeg har glemt laderen et annet sted når jeg skal legge meg.

Nå skal jeg legge meg i sengen min og drikke vin! Adjø ♥

Hurra for det dårlige været!

Nei, jeg er ikke sarkastisk.


Jeg er det perfekte eksempelet på litt manisk, og litt depressiv. Men ikke “manisk depressiv”. Høysensitiv kaller de det. Eller høy på livet – som jeg selv kaller det. Vanligvis er jeg høyt og lavt, elsker å jobbe – liker dagen best når den er full. Når arbeidsoppgavene er over begynner jeg med andre ting, male møbler, sortere garderoben, skrive blogginnlegg eller drikke kaffe med venner. Mye energi og idéene overlapper hverandre. Er det ikke sånn alle lever?

Når jeg skal ta en pause fra skjermen gjør jeg gjerne noe fysisk, som å pusse en kommode. Når jeg skal ta en pause fra å male huset hele dagen gjør jeg gjerne noe på mac’en, som å lage et moodboard. Én ting jeg er elendig på er å ta en pause av den typen hvor man puster dypt og ser ut i lufta, strekker seg litt og lar tankene bli stille. Det høres fantastisk ut, jeg prøver gjerne – men etter eksakt 8 sekunder tenker jeg “hallo, så kjedelig?“.

Derimot får jeg en påtvunget pause i ny og ne, hvor jeg blir så sliten at jeg ikke klarer å gjøre noen av disse tingene i livet som jeg elsker. Det kan være én dag, to dager eller i noen tilfeller en hel helg. Ofte forstår jeg at jeg må avlyse noen sosiale aktiviteter og går hjem med ambisjoner om å heller “få gjort noe hjemme”. Som å vaske hele huset, organisere klesutsalg og rydde på loftet. Men når jeg kommer inn døren orker jeg ikke annet enn å vrenge av meg kåpa, legge meg i sengen og se en ubrukelig serie på Netflix.

Jeg er en person som genuint koser meg i eget selskap og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har kjedet meg étt minutt siden jeg var 9 år gammel og i ytterst få situasjoner føler jeg meg ensom. Men i disse periodene hvor jeg blir utslitt kan jeg bli veldig lei meg og frustrert. For jeg vil så inderlig ha energien til å orke å leve 120% hele tiden og ikke gå glipp av dette vakre livet som fortjener min fulle oppmerksomhet. Logikken tilsier at om man bruker litt mere enn man har går man litt i minus, og det er strengt talt ikke værre enn det.

Så når jeg ligger i sengen denne lørdags morgenen ser jeg snaps fra den festen jeg egentlig skulle på igår og skulle ønske jeg var der, så stresser jeg litt over at jeg skulle ha jobbet litt mere også. Deretter hater jeg at huset er rotete og skittent og vet at den eneste som vil ordne det er meg. Også kikker jeg ut av vinduet og tenker “glad det er dårlig vær, så jeg slipper å ha dårlig samvittighet for å ikke være ute og kose meg“.

Vil 48 timer uten smart telefon gjøre meg smartere?

De neste to dagene skal jeg gjøre reise tilbake i tid!


I helgen kjøpte jeg meg en splitter ny Samsung Galaxy S8 med Swap. Hele poenget med Swap er at man ikke kjøper telefonen på tradisjonelt vis, men betaler en fast sum hver måned og hvert år kan man bytte den inn mot en ny Swap-telefon. Og det er nettopp dette det handler om – det nyeste kuleste!

Men før jeg trer inn i denne sirkelen av teknologisk awesomeness synes jeg at ting skal settes i perspektiv med nettopp en OMVENDT Swap: den nye mobilen låses inne på kontoret og jeg har fått en Nokia fra forrige århundre som skal bli min følgesvenn disse dagene.

“Hvordan ringer man med denne? Hallo? Hallo?”

Og da er spørsmålet; vil jeg bli smartere uten en smart telefon? Eller er mobilen min portable hjerne? Det jeg bekymrer meg MEST for er hele to dager borte fra Snap. Ja, det er sant – jeg får abstinenser av tanken.

Men det må jo noteres at den første gangen jeg fikk meg mobil var det en arvet Nokia fra pappa, han og mamma hadde kjøpt rosa deksel og byttet ringetone til bursdagssangen. De pakket den inn og ringte til den, men de hadde ikke klart å bytte ringetonen så når de forventet å høre “happy birthday” kom heller “nokia tune”. De var skuffet over at det ikke fungerte, men jeg var fortsatt i ekstase.

Åååå, jeg grugleder meg. Lurer på om man fortsatt kan laste ned ringetoner og bakgrunnsbilder?