I familien min er vi veldig opptatt av kopper og aksepterer på ingen måte at du som besøkende eventuelt ikke er det.
Som kaffegjest hos mamma vil du få tilbud om en rekke ulike krus, kopper og porselen. Den du velger vil hun memorere til neste gang og kalle “din kopp”. Skulle det noensinne komme to familiemedlemmer på besøk som har “samme kopp” blir det baluba!
Kanskje er det grunnen til at jeg har et personlig forhold til alle tekoppene og krusene mine? Hvilken kopp jeg velger å drikke morgenkaffen min har, har definitivt noe å si for humøret.
Den dagen jeg sipper kaffe av vintage porselen er definitivt en annen type dag enn den morgenen som begynner med “Mad-hatters-teaparty” kruset fra Disneyland.
Koppen jeg kjøpte første gang jeg var i toppen av Eiffel-tårnet gir meg en spesiell følelse hver gang jeg drikke te fra den. Selvom den har knust og blitt limt sammen igjen, er den like magisk som den dagen. Kanskje var jeg 16 år første gang jeg ønsket meg tekopper med skål til jul! Fortsatt elsker jeg det indiske teserviset og minnet fra den julen er kapslet inn i det!
På kjøkkenet står alt fremme hos meg. Jeg har en visjon om at dersom alt jeg eier er fint å se på, vil det aldri være stygt om det så er rotete. De store koppene brukes dessuten flittig til smågodt, grøt – eller som potte til små planter.
Jeg tar meg selv i å bli sjokkert dersom gjestene ikke har noen formening om hva slags kopp de ønsker kaffen sin i. Hva mener du med “samme det”? Svarer jeg. For det er jo helt klart ikke det samme!