Hold kuken i buksa, vær så snill!

Når kjøttpølsa vil på photoshoot!


Snap er den morsomste kanalen jeg vet om, fordi det er så enkelt å dele og kommentere! De som følger Kirsebaerhagen på snap er helt fantastiske. Men for noen måneder siden fikk jeg plutselig en snap med bilde av en erigert kuk. Dette viste seg å skulle være “begynnelsen av slutten” for min snap-konto.

Den samme dagen kom det ikke bare étt kuk-bilde til, men hele 10 fremmede peniser sto og blomstret i postkassa. Hva faen foregår? Etterhvert fikk jeg vite av en kuk-eier at det var blitt lagt til en post på et forum som sa “jeg heter xxx på snap, liker dickpics”. Ingen signatur, ingen bilde, ikke noe navn. Kun denne simple, korte meldingen. Og med denne tynne invitasjonen var det et tosifret antall menn som tenkte at HER er det rett frem. Ikke noe “hei, var det du som skrev på forumet?”. Neida, rett frem med kølla! Endelig skulle kjøttpølsa få være med på photoshoot!

Etter å ha fått informasjon om forum-posten skrev jeg til eieren av nettsiden med én gang, jeg skrev også en egen post på forumet om at posten var falsk. Likevel rant de inn: tynne, lange, tykke og korte peniser. Rødsprengte, hårete ballesteiner og merkelige kreasjoner av overdreven forhud. Herregud så mye ekkel tiss det finnes! Men det største spørsmålet mitt er jo: hvor ligger tilfredstillelsen hen i at JEG som er helt anonym for disse mennene, skal se på tissemannen? Er det så mange menn med “blotter gen”?

På det meste fikk jeg 20 peniser om dagen. Da dukket den geniale idéen min opp! Jeg begynte å svare dem! Hver gang jeg uoppfordret fikk tilsendt en pikk, sendte jeg et veldig grotesk bilde av en død baby tilbake (slettet fort det google søket fra nettleser historikken min, for å si det sånn). Når mennene deretter svarte “HVA FAEN!?” svarte jeg “neste gang jeg vil sende deg et bilde av noe du antagelig ikke vil se, så skal jeg spørre deg først. Kan du gjøre det samme?”.

De fleste sluttet å svare rimelig raskt, noen beklaget seg. Om det hjelper fremtidige ofre for dickpics vet jeg ikke, men jeg håper kanskje kuk-eier satt frokostblandingen i halsen på samme måte som jeg gjorde når jeg ufrivillig måtte se deres erigerte kjøttfløyte! Desverre stoppet ikke dette nye peniser fra å ville være med på photoshoot, selv en måned etter fikk jeg et par lem tilsendt på daglig basis. Til slutt slettet jeg kontoen min og laget meg en ny.

Følg meg gjerne: kirsebaerhagen

Ikke tro død-baby-strategien kom til livet før jeg hadde prøvd å snakke fornuft med en hel haug av disse menneskene. De fleste svarte helt ute av kontekst, mens en presterte å si “Snapchat er en veldig seksuell kanal, så om du er kvinne og har en snapchatkonto, så har du jo bedt om å få dickpics“. Da kjenner jeg at jeg legger alle de gode argumentene mine på hylla, legger fra med den saklige rasjonelle tonen, spytter meg to ganger over skulderen og sier et rungende: FØKK YOU!

Video: teglsteinsvegg på soverommet!

Pizza, podcast og slegge


Nå begynner det å bli kaldt og jeg tenkte det var på tide å få peisen opp og stå for aller første gang – tenk så koselig det blir! Og når den først skal repareres tenkte jeg det ville være kult å kle av den siden av pipa som er inn mot soverommet mitt. Soverommet er nemlig hvitt, med gulldetaljer og gamle tregulv malt i fargen “warm blush”. En vegg med teglstein vil virkelig være med på å sette stemningen i fargepaletten!

Teglstein på soverommet!

Så enkelt er det å hente frem teglsteinsveggen! 😄 Hva synes du?

Posted by Kirsebærhagen on Saturday, November 18, 2017

Jeg startet med å slå noen sprekker i muren med en slegge. Deretter kakket jeg av bit for bit med brekkjern og hammer.

Kanskje ikke den beste idéen å starte med dette rett før leggetid, for et støv-kaos! Hahaha. Men byggeplass er byggeplass og jeg fikk sove selvom det ble endel støv i luften etter “avkledningen” av veggen.

Sånn ser pipeveggen ut etter jeg har hentet frem den originale teglsteinen under. Nå gjenstår det bare å tette igjen spekkene, slik at ikke røyken siger ut i rommet.

Jeg gleder meg sååå mye til en jul med fyr i peisen og kakkelovn på gjesterommet/garderoben. Snart blir det ny peis på mitt kommende kjøkken også. Da skal ingen fryse i Kirsebærhagen! Selvom det er gøy å være sosial, er det lite som slår en oppussingskveld med podcast og pizza. For det er så stas når det blir fint!

Ok, nå ble livet litt enklere!

Enkelt, gratis og ganske smart!


Som vanlig synes jeg det er gøy å få anbefalt gode apper, og spesielt de som ikke ender opp som “overflødige” men faktisk gjør livet litt lettere. Derfor vil jeg tipse om appen “Min Familie”. Den kunne like gjerne hett “min familie, mine beste venner og generelt folk jeg organiserer ting med i hverdagen“. Men jeg forstår at det ble litt for langt.

Ok, nå ble livet litt enklere!

Jeg har testet "Min Familie" og dette er 5 GODE GRUNNER at appen bør få bo på mobilen din! 📱❤️ PS. den er gratis (i samarbeid med Telenor Norge) last den ned her 👉 https://wp.me/p8A7fT-1b4

Posted by Kirsebærhagen on Thursday, November 16, 2017

I denne videoen forteller jeg om mine favvo-bruksområder i appen, men kanskje noe annet er genialt for deg. Delte handlelister har jeg allerede brukt flere ganger når det skal organiseres vennekveld og babyshower. Veldig lurt at man kan krysse av hva som er handlet, og se hva som gjenstår. Delt plassering er også viktig for meg, hvor mange ganger har du ikke sagt “tekst meg når du er trygt hjemme da”? Det føles hundre ganger tryggere å se at vedkommende faktisk kommer seg trygt hjem.

Last ned appen (helt gratis) for iPhone her eller for Android her.

Slik får du LOL-kroppen!

Om superheltinner og kroppspress


Når jenter samles for å kle seg ut som superhelter og slossende gudinner, vil jeg anta at det oppstår et enormt kroppspress. Antrekkene er ofte utfordrende, og cosplayere hylles som forbilder på Instagram! Men etter en helg i det norske cosplay-miljøet sitter jeg igjen med en helt annen oppfatning enn at dette dreier seg om kropp og utseende. Jeg sjekket ut cosplay-scenen fra innsiden. For anledningen har jeg tatt form som rødtoppen Katarina, fra spillet League of Legends (også kjent som LOL). Se videobloggen min fra eventet her.

Cosplayer Tine Marie Riis lever av hobbyen sin og sosiale medier – og hun styrer karrieren sin rett fra mobilen. Hun er godt vant med at det tikker inn haugevis av likes på mobilen for hvert antrekk!  Detaljerte rustninger, spesialeffekter og fargerike parykker. Cosplayere møtes på arenaer hvor gaming er i fokus og lever seg inn i sine favorittkarakterer. Men denne livsstilen handler ikke bare om å kle seg ut, kostymene lages nemlig for hånd av deltakerne selv! Da ble plutselig jeg ekstra fascinert. Et cosplay med mange detaljer kan ta måneder å lage.

Cosplayer Tine Marie Riis som «Valkyrie Leona» og jeg som «Kitty Cat Katarina». Begge kostymer er laget av Tine Marie.

Om du sjekker ut «originalen» er ofte cosplayerne skremmende like karakteren de etterligner. Kostymene du møter på et cosplay-event er gjerne fra spill, japanske tegneserier eller superhelter. Min oppfatning er at miljøet har rom for de kreative, de som er med «just for fun» og de som er nysgjerrige! «Nerdehobbyen» cosplay er et fargerikt, sosialt, instagramvennlig univers hvor selv jeg – som ikke har «gamet» noe siden Super Nintendo var hot, føler meg inkludert.

VIDEO: Rødhåret assassin for en dag. Møt mitt livsfarlige alterego!

Har du noen gang drømt om å være udødelig?


På søndag gjorde jeg noe som føltes helt fantastisk. Jeg byttet ut gode, gamle Christina med Katarina! Bare for noen timer selvfølgelig (jeg er altfor glad i meg selv til å ikke switche tilbake). Mitt livsfarlige alterego bærer hele åtte sverd, har svømmende langt rødt hår og føler seg som dronningen av verden.

Cosplay og LOL-finaler!

BAWSY! 🔥 Som Katarina og Leona, dekket Cosplayer – Tine Marie Riis og jeg finalen i Telenorligaen (for Telenor Yng). Kunne du tenke deg å prøve cosplay? 😻 mere her: https://wp.me/p8A7fT-1aH

Posted by Kirsebærhagen on Tuesday, November 14, 2017

Det er litt sånn det føles å bære cosplay. Veldig gøy å utforske et helt nytt miljø! Men akkurat fenomenet cosplay tenkte jeg å skrive litt mere om imorgen, for jeg filmet og tok bilder av så mange fascinerende kostymer, at det fortjener et eget innlegg.

Min første reaksjon var; skal jeg ha på meg det der? Men etter ti minutter i «Cosplay village» på spillmessen følte jeg meg som en bad-ass-bitch from hell! Mange ville ta bilder med oss. Livet som assassin anbefales.

Tine Marie har laget begge cosplayene og jeg er helt amazed over hennes kreativitet. Hun lager alt for hånd! Hun syr, bruker varmepistol, skjærer, snekrer og maler. Bare.. Wow! Ser det ikke kult ut?

Vi var begge iført cosplays fra spillet “League Of Legends”, fordi det var sluttspill i nettopp dette spillet i Telenorligaen. Jeg løp rundt og filmet mens Tine Marie tok bilder med fansen (og folkens, folk er ikke fans av oss, de er fans av karakteren! Nettopp derfor føler man seg som en helt annen person!).

Legger ut en video til, samt mine tanker om cosplaymiljøet her imorgen!

Ikveld er jeg UNFUCKWITHABLE!

“When you’re truly at peace and in touch with yourself , and nothing anyone says or does bothers you, and no negativity or drama can touch you.”


Jeg har bare bestemt meg for at idag skal være en god dag for meg. For i det siste har dagene mine vært litt grå, egentlig! Ting går ikke som jeg vil i kjærligheten og det spiser meg litt opp innvendig. Jeg er et konkurransemenneske og vil aldri gi meg. Så jeg er ikke den som bare kaster inn håndkleet når ting er tøft. Men noen ganger kan det føles urettferdig å stå i noe, jobbe hardt og ikke gi seg – når den andre parten ikke legger inn den samme innsatsen.  

Vel, tiden får vise hvordan historien ender. Jeg er hvertfall forelsket og hadde satt pris på en fin desember med min «special someone». Men idag skal INGEN og INGENTING få føkke med humøret mitt. Hverken den ene eller den andre veien. Igår hadde jeg er super start på helgen med vin og venner, idag har jeg handlet til oppussing av bad og nå skal jeg på konsert med min favoritt: Melissa Horn! Herregud som jeg gleder meg. Selvom jeg sikkert kommer til å hylgrine på første rad, musikken hennes treffer meg så dypt og sårt (men på en vakker måte – jeg er en sucker for melankolsk musikk)!

Det er nok av de dagene hvor man lar smått og stort gå inn på seg, så jeg tenker at når jeg først føler meg bra skal jeg klamre meg til den følelsen, og gjøre noe for meg selv. Så idag skal jeg nyte mitt eget selskap med musikk, rødvin og kanskje noe god mat. Nam nam!

Produkter: Cherryful Friday!

Endelig fredag


Igår var jeg en kjapp tur innom H&M for noen praktiske ærend: jeg måtte kjøpe såpe, påfyll av bb-cream, tørrsjampo og en ny blush. Sånne ærend er jo egentlig ikke spesielt.. Gøy? Mere rutine. Men jeg blir jo så glad når plutselig alt finnes i kirsebær-lukt! Det er ikke bare fordi jeg bor i Kirsebærhagen at jeg synes alt som er cherry-berry er awesome, det er også fordi jeg ALLTID har vært en sucker for «syntetisk» kirsebær. Altså, kirsebær-godteri smaker jo ikke som ekte kirsebær. Men det er jo så godt! Det samme med såpen som lukter «wild cherry». Mmmm! Legger også ved den kirsebærrød leppestiften fra NYX, fordi jeg har fått så mye skryt for den i det siste (matt, sitter lenge og fargen heter «Firestorm»).

Ønsker deg en skikkelig digg helg, unn deg noe som gjør deg happy!

Drømmen om drivhuset!

Tenk å drikke vin her en tidlig høstkveld!


Den siste uka har jeg jobbet med et skikkelig hemmelig prosjekt. Jeg og mine søsken samlet familie og venner til spleiselag. Mamma har nemlig akkurat hatt bursdag, og mens hun var på fjellet tenkte vi å overraske med en gave hun aldri ville gjettet seg til. Nemlig et drivhus! Mamma er en dame med skikkelig stort hjerte som alltid hjelper alle andre. Hun er selvutnevnt hage-sjef her i Kirsebærhagen, hvor hun har gjort en jobb ut av en annen verden! Men et drivhus har hun aldri hatt, selvom hun elsker å dyrke tomater, agurker og urter på verandaen hver sommer.

Det å bygge et drivhus er skikkelig pirkearbeid, men nå som jeg har gjort det én gang blir det nok enklere neste gang (jaaaa, jeg fikk lyst på et selv!). Vi har brukt 3-4 ettermiddager på å montere det,  modellen heter “Halls Popular” og størrelsen på akkurat dette huset er 5vm. Søsteren min er utrolig god på styling, og trommet sammen et skikkelig koselig “vinterdrivhus”. Vi brukte alle pengene på selve drivhuset så interiøret er fra “gis bort” grupper på Facebook, Finn.no og ting vi hadde hjemme. Skikkelige hyller får hun ønske seg til jul *wink wink*.

Uh-oh! Baby on board!

Gravid photoshoot I Kirsebærhagen


Min vakre kusine Nina er skikkelig gravid, så vi tenkte det ville være gøy å fange den fine babybumpen hennes i Kirsebærhagen. Jeg og Nina har vært gode venner helt siden vi var små, siden det bare er to år som skiller oss. Merkelig å tenke på at hun snart har en liten datter løpende rundt seg, når jeg kommer på besøk. Jeg føler virkelig på spenningen og gleden, selvom jeg er langt unna å få baby selv. Hittil er jeg tante til syv stykker, og “filletante” til mange. Det er en skikkelug luksusjobb å være tante, spør du meg. Bare kos og moro!

Alle bildene under er helt uredigerte og er tatt med mobilen min, Samsung Note 8. Har brukt den funksjonen som heter “direktefokus”, helt rått hvor bra det blir. Hvem trenger kamera, liksom!

“Jiiiiha, til fødestuen!”

Video: i et hjemsøkt hus i skogen..

Halloween i Kirsebærhagen


Tenk at du går inn i et forlatt hus i skogen. Du føler deg på ingen måte velkommen, men velger å trosse følelsen på grunn av nysgjerrigheten! Gulvet knirker forsiktig under føttene. Det lukter gammelt treverk og fukt. Trappene opp i andreetasje går i en bue, slik at man ikke kan se opp til soverommet. Skritt etter skritt, strappetrinnene opp – snart på toppen. En veldig følelse av ubehag velter innover deg, noe vil ha deg ut NÅ! Plutselig lyder et gigantisk DUNK, det drønner til i hele huset. Det er bare å komme seg til helvete ned! Slik startet min første dag i Kirsebærhagen, her er det nemlig litt Halloween hver dag. Men den 31. oktober gjorde vi litt ekstra ut av det da.

HALLOWEEN I KIRSEBÆRHAGEN

I et forlatt hus fra 1928 finner du sirkelsagen full av blod, hodeskaller og heksegryte. 🎃 Nede i en kjellerluke lå bildene av familien som bodde her i 1950. Er det tilfeldig at morens ansikt er slitt vekk, men ikke piken og dukkens? Happy halloween fra Kirsebærhagen ❤️PS: videoblogg starter på 00:38 (videoen inneholder sponset stæsj fra Nille, en hel haug blod og ånder!)

Posted by Kirsebærhagen on Wednesday, November 1, 2017

Som du ser i videoen bestemte jeg og mine tantebarn oss for å undersøke luken, som fører ned til et steinrom under kjøkkenet. Der har vi bare vært én gang før, men lukket fort igjen luken av frykt (les: edderkopper). Nå gikk vi ned igjen og fant en skuff gamle bilder av de som bodde her tidligere, gamle avisutklipp og 50 år gamle hermetiserte grønnsaker.

Barn nå til dags er visst vant til at alt som er skummelt er “laget”. Vi hadde rebus som førte to lag rundt i hagen, ned i brønnen og i utekjelleren. Rebusen endte i en lek hvor lagene skulle kjenne på noe i en boks og gjette hva det var. Den ene esken inneholdt et vaskeekte spiserør fra en ku, og flere gjettet “et plastikk bein”.

Gjett om lagene sto i kø for å vaske hendene etterpå! HAHAHA!

Vi hadde det veldig gøy med å gjøre klart til Halloween. Både å grave litt i det gamle man kan finne her i Kirsebærhagen og å pynte med hodeskaller, edderkoppspinn og falskt blod. Vi fikk sponset endel kult stæsj fra Nille for anledningen. Alt ifra lykter, svarte lys, teatersminke og kostyme som vi “hang” til edderkopper og godteri. De falske sårene våre laget vi enkelt av gelatinplater fra matbutikken, kokt med foundation og litt vann. Halloween skal ikke trenge å være dyrt og stressende for å være gøy, mitt kostyme gjorde seg selv med påsminkede blåmerker og blod. Litt pynt, en skummel spilleliste og ivrige barn? Da er det duket for blodig suksess.