Snakk om å være byjente på landet!
Jeg kommer hjem sent om kvelden, stopper foran porten og tenker “det lukter grønn te her”. Så kommer jeg på at te er laget av planter. Planter kommer fra skogen. Og nå har jeg en helt egen liten skog voksende rundt huset mitt. En hemmelig lage som lukter sjasmin, gress og syrin!
Har jeg vært for lenge i sentrum når jeg tror at skogen lukter te, og ikke omvendt?
Istedenfor å låse meg inn hoveddøren og gå rett til sengs som jeg burde, går jeg ut på terrassen og ser utover.. Trekker noen dype pust inn og tenker på hvordan livet fort kan snu og hvor fantastisk det er. Jeg får en wake-up call iblant når jeg stopper opp og ser rundt meg. Bor jeg her nå? Sprøtt.
Selvom det er midt på natten blir det ikke skikkelig mørkt nå. Sola kommer opp like fort som den gikk ned, bålpannen og det uferdige utekjøkkenet er ganske koselig i rosa skumring. Det er langt over midnatt men umulig å sove når sommernatten er så fin.
Jeg har hatt masse fokus på utendørs belysning i år og en av de fineste kjøpene mine er disse fargerike lyktene. Akkurat nå har jeg ikke lys i dem – det er jo lyst uansett. Men de er fine likevel!
Da jeg kjøpte Kirsebærhagen var det ikke engang mulig å se at denne alléen fantes, espaljeene hadde falt ned og stien grodd igjen. Men etter å ha gravd litt og klippet noen busker kunne den skimtes. Mammaen min har gitt den liv igjen. Og nå er den det fineste i hele hagen. Spesielt i rosa nattelys!
På tide å si god natt, selvom Kirsebærhagen by night føles magisk.