Det beste som kan skje

I perioder har den såre, feminine sjelen min fått konkurranse av en indre Pippi.


Foto: Kristine Slyngstad

Hun som har en sunn dose selvfølelse. Jeg er én av mange som har gått på veggen. Fått en smell på grunn av stress, jobb, prosjekter og en hel del «burde og skulle ha gjort». Visste jeg at jeg stresset for mye? Ja, definitivt. Men jeg skulle bare gjøre ferdig den arbeidsoppgaven, hagen, prosjektet, konseptet. Og så – skulle jeg ta vare på meg selv. Etter å ha laget min egen arbeidsplass i Kirsebærhagen og begitt meg ut på et oppussingsprosjekt som kunne betydd enda mer på «burde-lista», har jeg lært noe viktig. Jeg har innsett at livet jeg pleide å leve før dette kaotiske singelprosjektet, ikke nødvendigvis gjorde meg lykkeligere. Og det er her gi-litt-faen-attituden kommer inn! Hvor ofte gjør du akkurat det DU vil?

I perioder har den pliktoppfyllende siden min måttet vike for min indre Pippi. Hun som tenker: «Jeg skylder ikke verden å være perfekt». Derfor har jeg begynt å jobbe med å la min indre Pippi få mer plass! Hvordan? Ved å omgi meg med farger, interiør og ting som gjør meg glad og minner meg på ikke å være så inmari voksen hele tiden. Ta et bad ute i hagen midt på dagen, drikke cava av en kaffekopp eller henge juletrelys i lysekronen.

Jeg er ganske sikker på at det de tingene vi «må» og «burde» som gjør oss utmattet og utbrent. Litt for ofte tenker vi på det verste som kan skje. Hva om vi øver oss på å tenke: «Hva er det beste som kan skje» isteden?

(Originalt postet i Rom123)