Foto: Kristine Slyngstad
Frem med strikkepinnene, jenter!
Dagen før årets 17. mai feiring foregår det en høring på Stortinget. Det er nemlig foreslått en endring i abortloven vår, som nå skal vedtas. Den samme dagen leser vi om abortforbud i Alabama, om at jenter som voldtas eller utsettes for incest, skal tvinges til å bære frem barnet. Om at legen som eventuelt gjennomfører en abort, vil kunne få 99 år i fengsel. Det er mye mere enn overgriperen! Også tenker vi “uff, så ekkelt” og fortsetter å stryke bunadskjorta. For dette er jo sånne syke ting som skjer langt der borte i USA. Eller?
Høringen på Stortinget er lovpålagt, det er derfor de har den. Men egentlig har de bestemt seg allerede. Den legges til den store hvordan-i-hælvete-pisker-man-pavlovaen-stiv dagen. Du vet, hvor-er-egentlig-bunadskoene-dagen. Men noen tok seg fri fra skjortestryking for å stille opp på den åpne høringen. Og den “åpne” høringen hadde hele 13 plasser åpne til publikum! Tretten? Det er tynt, det. Men de skulle livestreame da. Jeg tenker at i 2019 hvor teknologien liksom er i alles lomme burde “livestream” innebære video og god lyd.
Men fra Stortinget sendes det altså bare et lydklipp, som heller ikke er tilgjengelig for publikum i etterkant.
Det som diskuteres på Stortinget er om vår abortlov. Din og min. Det handler akkurat nå om retten til selvbestemt fosterreduksjon. Dette er noe veldig få kvinner benytter seg av hvert år, og disse er som oftest i en vanskelig situasjon allerede. Det de må nå, er å stå foran en nemnd å forsvare hvorfor de ønsker å ta sitt eget valg. Problemet med denne diskusjonen er ikke bare lovendringen i seg selv. Men at man ikke tror på, at kvinner selv kan ta fornuftige valg for egen kropp!
Jeg kaster opp i munnen (og svelger det igjen) når jeg leser kommentarer som sier “er du ikke klar for barn, bruk prevensjon” eller “ikke ha sex”. Dersom du tror så ille om dine medkvinner, at vi bruker abort som prevensjon? Da er du nødt til å skjerpe deg skikkelig! Alle som har gjennomgått en abort vet at det er en kroppslig prosess man ikke ønsker seg. Å ta abort er ikke noe man ønsker seg. Men det er et valg som er tilstede, når man havner i en uheldig situasjon. Vi vet hva prevensjon er, uhell skjer likevel.
Vi går baklengs inn i fremtiden. Store, skumle USA er ikke langt der borte – bak lukkede dører tas det valg over hodet ditt. Og mitt. Fagnemnder og folket er imot lovendring, likevel skjer den. Det er skummelt å sitte hjemme å se på. Ofte tenker vi “men noen må jo sette en stopper for dette”. Og det er da vi må innse at det er vi som er “noen”. Du er “noen”. Jeg er “noen”. Og det er derfor jeg velger å bruke stemmen min, for jeg nekter å se på at kvinners rettigheter blir innskrenket. At vi litt etter litt godtar. Finner oss i. Underkaster oss. “Aldri mer strikkepinner” sto det på plakater for tiår siden. Nå er det aktuelt igjen. Hvorfor tror du dette bildet har nådd ut til nesten én million mennesker? Det originale facebook innlegget, finner du her.
Som mennesker må vi tørre å stole på at hver enkelt kvinne tar det valget, som er rett for henne. Det som er fint med abortloven, er at du som er imot abort – kan velge å ikke ta en. Men du skal ikke ta fra meg mitt valg!