De små gledene i hverdagen trenger ikke å være så små!
I starten trodde jeg at vennene mine ville hate å gå på utedo, eller dømme meg for å flytte ut av byen. Vel, la oss ta to steg tilbake! Det er nå litt over to år siden jeg flyttet til Kirsebærhagen, det gamle tømmerhuset 45 minutter utenfor Oslo. For hundre år siden hadde man ikke bad slik vi kjenner det idag. Man hadde god gammaldags “utedass” og hvordan man vasket seg, er jeg ikke sikker på.
Det jeg derimot er sikker på, er at det ikke var tilrettelagt for å bygge bad noe sted her i huset. Så jeg laget en romantisk utedusj i syrinbuskene og skrubbet rent det lille skjulet med hjerte på døra. Men det jeg var aller mest redd for, var hvordan alle rundt meg skulle trives. Ville jeg få besøk? Ville de jeg er glad i kvie seg for å bli over?
Man må trå over noen barrierer for å tørre å gå utenfor “normen”. Det jeg har lært er at de fleste kritiske tankene som dukker opp og holder oss igjen er rent oppspinn. Venninnene mine elsker å være her, spise god mat og overnatte. De blir gjerne til langt utover søndagen også!
Planen er selvsagt å ferdigstille et tidsriktig bad, men jeg er opptatt av å leve et like fullverdig liv i prosessen. Og det har jeg lært meg. Når fasilitetene ikke er tilrettelagt for tidsklemma, lærer man seg å sette av tid. Og jeg vil gå så langt som å si; det har gjort meg til en verdensmester i livsnyting! Jeg tapper gjerne et glovarmt bad i baljen utendørs under stjernehimmelen. Eller lager et fargerikt mini-spa på stuegulvet med bobler, musikk og digge produkter.