Noen ganger eksploderer den lille kroppen

Igår måtte jeg tenke meg litt om, for plutselig satt jeg i en slags email-krig med nesten alle kundeserviceavdelingene til alle jeg har forsøkt å handle av i det siste. Er det de som er idioter, eller må jeg se meg en ekstra gang i speilet?

(jeg så meg i speilet og fant ut at jeg både hadde rett, og så bra ut – phew!)

Er det én ting jeg er allergisk for, er det dårlig kundeservice. *Raaaage* Du som følger meg på snap fikk kanskje med deg TIDENES rant for en ukes tid siden. Da skulle IKEA levere en stor pakke til meg, men kjørte feil og nektet å prøve på nytt. Ved ny leveranse kom de uten lampene mine, og gav meg noen andres kjøkken. Hahaha – hva er oddsen? Heldigvis har IKEA verdens beste kundeservice og løste dette raskt. Schenker derimot, skulle levere en stor pakke til meg i forrige uke og lappen sier “levering til døren”. Ser dette ut som døren for deg? Ikke meg heller.

Midt i alle disse fysiske leveransene som har krevd masse unødvendig tid, fikk jeg plutselig et inkassovarsel på en regning jeg aldri har sett, fra strømselskapet mitt. Say what? Og folkens; EN ting jeg skal ha er at jeg ALLTID betaler, holder avtaler og følger opp. På disse tingene har jeg stålkontroll. Jeg har vært hjemme alle gangene jeg skulle fått leveranser hjem, jeg strør for bilene og måker inngangen. Likevel “kommer de ikke frem”, kommer til feil tid, ringer ikke og det er jeg som må følge opp.

Så da bare eksploderte det for meg. Jeg fulgte opp med en beskjed til samtlige hvor jeg sa at “dette bruker jeg ikke mere tid på, fiks det – ellers slår jeg opp!”. Og vet du hva som skjedde? Alt har mirakuløst ordnet seg på rekordtid og jeg kan gå tilbake til å ikke være en bitch! Lykke på jord! Vel.. Den store pallen står fortsatt i porten da, men det kan jeg leve med.

Nå er det fredag og jeg planlegger litt ting her hjemme, blant annet hvordan alle magasinene mine kan bli fin veggpryd. Deilig å ikke ha mere bullshit hengende over meg som må ordnes. Noen ganger lønner deg seg å sette hardt mot hardt!

God helg!

Når du forstår at det ikke er en match

En ting jeg har vært opptatt av de siste to årene er å være mere åpen. Aldri forhåndsdømme noen. Og på den måten har jeg møtt mange kule mennesker og oppdaget nye miljøer. Her er en historie i serien “Christina møter nye mennesker”.

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Julegavene som virkelig frister😋

Jeg satt på bussen og en fyr på andre siden begynte å small-talke litt med meg. Det var sommer og han fortalte at han jobbet med fotsoneterapi, som jeg allerede er godt kjent med fordi mammaen min jobber med det samme. Når han spurte om han skulle massere foten min, føltes det liksom ikke så rart. Fordi vi snakket om hvor bra dette var, og fordi jeg hadde shorts og åpne sandaler. Så jeg lot han massere foten min på kollektiv trafikk. Hvorfor ikke? Hvem takker nei til en gratis fotmassasje etter lang uke liksom, hahaha. Jeg forstår at det kanskje høres merkelig ut. Men noen ganger må man være litt open-minded synes jeg. Vi gikk hvert til vårt og avtale å sees en annen gang!

Ved neste møte kom jeg hjem til han og han var nok enda mere spirituell enn jeg hadde sett for meg. På bordet lå det en slags trebit som han tente opp med fyrstikk, som et kors over skuldre og hodet mitt “messet” han røyken av trebiten over meg! Jeg tenkte “dette er litt annerledes, men spennende -why not?”. Man kan lære mye av mennesker som er annerledes enn seg selv. Når han tilbød meg et glass vann, lot han det stå en stund i en avansert karaffel for å gi vannet god energi. Etter dette spilte han flygel og var fantastisk flink! Når han spurte meg om jeg ville prøve den hjemmelagde aura-sprayen hans var jeg litt usikker på hva det innebar, men takket høflig ja. Det ble sprayet et par dusj av en slags romspray med lukt av eteriske oljer rundt meg. Ikke så ille, den aura-sprayen!

Etter å ha pratet løst og fast om det meste kom vi inn på tema dating, og jeg sa ganske tydelig ifra at jeg bare var interessert i vennskap. Ikke noe mere enn det, egentlig. Som et naturlig ledd i denne hangouten tilbød han seg å massere den andre foten min! For det var bare den ene som hadde fått pleie på bussturen. Etter noen minutter med fotsoneterapi spør han meg “er det greit for deg at jeg tar på meg selv mens jeg tar på føttene dine, de er utrolig vakre!“. Jeg ble veldig usikker og spurte om han seriøst mente å runke etter tærne mine. Han bekreftet at det var dette han mente og fulgte opp med “da gjør vi jo ikke noe med hverandre, jeg tenkte kanskje det er en sunn avstand?”.

Istedenfor å gjøre situasjonen klein forklarte jeg rolig at det IKKE var noe slik jeg la i et vennskap – og at dette ikke var en “sunn avstand” for meg. Så drakk jeg litt mere av vannet med god energi – og gikk hjem til Kirsebærhagen.

Livet er rart. Har du noen gang fått noen merkelige tilbud?

En rask guide til å koke kraft 

Hjemmelaget kraft er noe av det mest næringsrike du kan få i deg, ved å la dyreben trekke på lav varme over tid (hallo – det lager seg selv) trekkes mineraler og gelatin ut av dyret og på 1-2-3 har du en gryte fylt av superkraft! Godt i suppe og som drikkebuljong. For ikke å nevne; dritbra for kroppen din.

Det er er par år siden jeg begynte med dette, egentlig fordi jeg synes det er forjævelig at vi slakter et helt dyr og bare bruker “fileten”. Dersom jeg kan ha på meg skinnet, spise kjøttet og deretter lage en velsmakende og næringsrik kraftsuppe på skinn, sener, fett og bein? Ja, da vil jeg si at ikke-veganismen min blir ett hakk bedre å leve med. Jeg er såpas opptatt av dette at jeg omtrent aldri kaster noe som helst, etter jeg har stekt bacon tar jeg vare på fettet i pannen og bruker det i en gryterett. Spiser jeg kyllingvinger sparer jeg slintrer, brusk og ben til kraftkoking.

Ja – du forstår greia.

Idag drakk jeg en kopp med kraft til brødskiva mi, istedenfor te. Mettende og digg! Etter å ha kokt kraft fyller jeg den opp i syltetøyglass som fryses ned. Da går det raskt å tine opp. Med noen skiver ingefær oppi under oppvarming og en squeeze med sitron blir dette en skikkelig vinter-boost for hud, hår og immunforsvar.

Du kan koke kraft på alt (både kjøtt og skalldyr) og det er helt safe å ha skinn/fett oppi, men husk at skall/ben er hovedingrediensen. Fyll kjelen med bena (misforstå meg rett, du bruker armene dine til å fylle kjelen med dyreben) og ha oppi kaldt vann til de såvidt dekkes. En skvett eddik eller sitron er anbefalt for å hjelpe til med prosessen, men er ikke nødvendig. La det koke opp og skru deretter varmen ned til under kokepunktet, deretter skal det stå og trekke en evighet. Personlig ønsker jeg ikke ta ansvar for din brannsikkerhet, men jeg lar komfyren stå på 1 i flere døgn. Skal du ha gjester på kvelden kan du selvsagt sette på en kraftgryte på morgenen og servere den deiligste suppen når de kommer!

Alt du trenger å vite om kraftkoking:

♥ Du kan koke kraft på all slags brusk/ben/skinn og rester

♥ Rått eller stekt, men stekt/brunet gir mere fylde og smak

♥ Grønnsaker og urter kan brukes men husk: mye smak kan begrense bruken

♥ Putt alt i en kjele og hell opp vann slik at innholdet i kjelen er dekt

♥ Noen snakker om å “skumme av” osv. underveis for å lage pen kraft men det bryr ikke jeg meg om

♥ La kraften trekke under kokepunktet med lokk så lenge du gidder

♥ Sil kraften av restene og du er ferdig!

VOILÁ! Lykke til med ditt nye liv med superkrefter (og uten buljongterninger, som bare er salt uansett)!

Vinner Norge, vinner

jeg
du!

Ok, dette er rått. OL-viben er overalt og de siste dagene har Norge herjet skikkelig! Som ambassadør for Telenor Yng er det ekstra stas, fordi det betyr at jeg kan meddele en stooor giveaway. Akkurat nå ligger det 5 GB ekstra data inne i Mitt Telenor-appen og venter på deg.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

For hver medalje de norske alpinistene tar får du nemlig 1 GB ekstra data. Det er ganske digg nå som påske, hytteturer og røde dager er på vei. Når man er steder uten wifi går det fort litt ekstra mobildata.

Vi hadde det så gøy når jeg lagde denne videoen og gikk på trynet mere enn en gang! Hahaha. Miniski i nedoverbakke er dritgøy, men det er umulig å stoppe. Og det er umulig å gå i oppoverbakke. Derfor endte jeg opp med å stå i hockey mens Mateo dyttet meg stivt oppover bakken. Helt til vi knakk i latter. Så mye snø og vinter-OL samtidig, får du ikke lyst til å gå ut å leke?

Du må aktivere datagavene inne i Mitt Telenor-appen innen 31 mars (gjelder alle Telenor mobilkunder).

Min egen spalte i magasinet!

På mandag var jeg innom kontoret for å plukke opp årets første utgave av Det Nye. Og denne gangen var det ekstra stas. Hvorfor? Selvfølgelig fordi denne måneden trenger all farge-infusion og inspirasjon den kan få, og dette er antagelig den fineste forsida jeg har sett på dette magasinet! Men også; fordi jeg har fått min egen redaksjonelle spalte inne i bladet!

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Er ikke det gøy kanskje? Jeg lager jo masse innhold til nett, men det er noe med det fysiske magasinet. Det er ekstra stas å få noe man har laget selv trykket på papir. I fjor skrev jeg jo i hver utgave for Telenor, som jeg også kommer til å gjøre i år. Men nytt for året er at jeg også får skrive en redaksjonell tech-spalte (med kule nyheter og gadgets!), samt en personlig tekst som vil variere i tema fra utgave til utgave..

Hvorfor er jeg så stolt av å skrive for nettopp Det Nye? Håhåhå, nå ska du høre her. Det jeg digger med dette bladet er forbudet mot retusjering! Alle menneskene i bladet trykkes akkurat slik de er. Derfor er ikke denne blekka i like stor grad med på å utvikle et uoppnåelig skjønnhetsideal blant jenter. Det er så mye bedre å være ekte.

Denne utgaven står og blomstrer i hylla nå! Neste utgave har tema “usminket”, jeg gleder meg.

Fra et svart hull til et fargerikt paradis

En ting jeg ikke har tenkt på, er at det har kommet nye lesere hit siden i fjor! Så når en av dere nå spurte meg om historien bak Kirsebærhagen tenkte jeg det var på tide å fortelle den igjen.

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

For halvannet år siden jobbet jeg som kreativ leder på Aker brygge. Jeg var samboer på tredje året i Vika, og etter fire år sammen var det på tide å ta neste steg; kjøpe felles leilighet! Wow, som jeg gledet meg. Finansieringsbeviset fra banken var i boks og etterhvert var det visninger hver eneste helg. Fremtiden så veldig lys ut. I noen uker hadde jeg også følt at det var på tide å flytte på seg i jobbsammenheng, så jeg valgte før sommeren å si opp jobben for å finne en ny.

På torsdag la vi inn et bud på en av trehusene på Rodeløkka i Oslo. Et skikkelig drømmested for alle som liker et hjem med sjel! Men fredagen etter bestemte min samboer seg for å iskaldt gjøre det slutt. På ti minutter gikk vi fra drømmer og planer, til et stort intet uten hverandre. Og grunnen? “Dette er ikke fremtiden, jeg vet ikke hva mere jeg skal si“. På meg kom det som et sjokk! Hvordan kan man isolere følelsene sine så godt, at ens nærmeste ikke ser noe slikt komme? For ikke å nevne; å begi seg ut på et så stort prosjekt som boligkjøp dersom man ikke er sikker.

Dette var lyn fra klar himmel.

Lamslått pakket jeg en bag og forlot vårt felles hjem. Påfølgende mandag fikk jeg beskjed av megleren på Rodeløkka at vi var de siste budgiverne, og vi bød over takst. På tross av dette ville ikke selgerne ta imot budet. Og siden alle bud er bindende – var dette ren flaks! Det skjer jo stort sett adri at selger ikke aksepterer et bud sålenge det er over takst. Den neste uken gikk jeg på jobb i en slags tåke. Alle bygninger føltes vanvittig høye, alle stemmer føltes bråkete, det føltes som om jeg var utenfor kroppen min og så alt fra et annet sted.

Dagene på sofaen hos mamma med et alltid-fullt-rødvinsglass gikk fra destruktive timer til en følelse som sa “the show must go on!”. Det var liksom helt uaktuelt at den berusende følelsen av at “noe nytt skal komme”, bare skulle skrus AV fordi jeg ble dumpa! En dag gikk jeg en tur forbi Kirsebærhagen som lå til salgs på Finn.no. Pappa og jeg listet oss inn i hagen og smugtittet inn av vinduene.

Herregud så falleferdig – men likevel hvilte det en stor magi der, med så mye potensiale og muligheter.

Jeg gikk fra å være tilsynelatende lykkelig samboer i en nydelig Frognerleilighet, med lederstilling og medlemskap på det lokalet spaet – til å være singel, arbeidsløs og hjemløs på to uker. Plutselig var jeg fri fra alt som knyttet meg til denne trygge tilværelsen, og det som skulle vise seg å bli min fremtid var noe helt annet. For plutselig var jeg huseier. Jeg – alene! En gigantisk gjengrodd hage, en gammel knirkete port med doble dører og en trehytte hvor det regnet inn av taket! Handlingskraft, kreativitet, familie, mestringsfølelse og frihet ble min redning.

Og der begynte eventyret i Kirsebærhagen. Vil du lese om de første dagene mine og dagbok fra denne tiden er det bare å bla langt tilbake i arkivet under “personlig”.

Soverommet er for to ting!

Nå vil jeg snakke litt om et av de stedene som er aller viktigst for meg, nemlig soverommet. Helt i begynnelsen av oppussings-kaoset mitt var dette mitt eneste fristed. Andre steder var det fri flyt av verktøy, gjørmete fotavtrykk og snekkere. Men sengen min var ren og rolig. Det er ikke bare derfor soverommet er viktig selvfølgelig, for å sove + lade opp er sykt viktig for oss alle!

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest velkledde og glamorøse

Visste du at vi dør av søvnmangel før vi dør av sult? Ok, jeg er så matvrak at jeg føler jeg DØR når jeg ikke har spist på to timer – så for meg virker det helt utenkelig, men det er visst sant. Derfor er det så sykt viktig å føle at soverommet er et sted man slapper av og er comfy. I min verden er TV på soverommet SÅ SYKT big-no-no! Soverommet er for to ting: sex og sove! Om man vender seg til å være våken det stedet man burde assosiere med søvn, blir det fort vanskeligere å legge seg.

Mitt rom er vel kanskje litt bohemsk, litt gammeldags og litt romantisk? Jeg liker det hvertfall veldig godt – og det er det viktigste. En av de tingene som gjør at jeg føler meg bra her, er de lugne fargevalgene og det faktum at nesten alt har sjel (gjenbruk er så konge!). Det eneste som er nytt er sengen og gulvteppet fra IKEA. Ellers er til og med sengeteppet funnet på loppemarked!

Soveromsgulvet er i den romantiske fargen “warm blush” som er så sykt fin i kombinasjon med teglstein og terracotta! Jeg kledde av peisveggen før jul for å få frem steinveggen, se hvordan her. Mens inne i garderoben er gulvet litt friskere i fargen “sjøsmaragd”. Det er fortsatt masse å gjøre her, men jeg lever godt med de litt uperfekte og grove kantene.. Skulle gjerne vist frem garderoben også, men det får bli en annen dag!

Kirsebærhagen by night ♥

Noen ganger misunner jeg nesten dere som får en heftig influensakule i januar, og bare kan krysse det av i boka. “Done and done” liksom. Greit, jeg skjønner at det er lenge siden jeg har vært sengeliggende syk og helt sikkert hadde vært uenig om basillen beit meg for fullt. Men jeg har tendensen til å bare bli sånn halvveis syk. I EN EVIGHET! Noen som kjenner seg igjen? Det er så kjedelig å måtte si “jeg tror jeg brygger på noe” i tre uker. Da hadde jeg heller tatt to dager flat som en crepe, ass.

Men selvom formen skranter litt, og mørket heller ikke hjelper på energinivået – så er det sabla fint ute med så mye snø da! Dette minner meg skikkelig om barndommen. Den gangen vinter og snø hørte sammen. De siste årene har det vært dårlig snøfall. Derfor er jeg sjeleglad for litt ekte vinter! Tenk, dette blir året vi ser tilbake på og sier “tjue-atten ja, det året det snødde så mye!“. Vet ikke helt hvorfor jeg ser for meg å si det på samme måte som en eldgammel bestemor, men det er slik jeg ser det for meg.

Her om dagen gikk jeg ut. Klokken var langt over midnatt, men jeg tenkte “jeg vil leke i snøen!“. Noen ganger får jeg et intenst behov for å kjenne at jeg lever, utforske nattens mulm og mørke, finne spenning i landskapet under månelys.

Er det ikke morsomt at jeg har en dobbelseng stående midt i hagen? Det er jo solsengen min! Nå som det er bekmørkt ute og den er helt nedsnødd lager jeg spennende historier i hodet mitt, om hva som befinner seg under snøen. Et forlatt hotellrom fra en annen tid? Er det noen sjeler fra fortiden som drikker te ved det bortgjemte runde bordet? Jada, jeg er utvilsomt gal og/eller har beholdt barnet i hjernen min.

Snøen gir en fantastisk stillhet. Alt er så kompakt og “fluffy” på samme tid. Jeg har løpt rundt og tenkt ut spennende historier, laget snøballer og ligget på ryggen og sett på stjernehimmelen.

Så er det på tide å legge seg. Herregud, man kan jo ikke være alene ute og leke hele natten heller! *wink wink*