Livet: du har sparken. Du: NEI, JEG SIER OPP!

Mange spør meg hvordan klarte du å si opp jobben, og kjøpe ditt eget hus?. Når livet er skikkelig vanskelig kan det føles fristende å starte helt på nytt, reise langt avsted, pusse opp skikkelig eller gjøre noe annet drastisk. Men den typen luksus krever mere enn et ektefølt, rungende skrik av “nå orker jeg ikke mer”. Å flykte koster penger, mange penger. Noe man kanskje ikke har i en krisesituasjon.

Men noe man iblant kan klare å hente frem når livet går til helvete, er MOT. Kanskje ikke mot av typen jeg er så modig, men av typen hvorfor ikke ta en sjans – det kan ikke bli stort værre uansett. Men det er også mot, kjære deg! Har du falt, er kanskje fallhøyden for noe nytt ikke like stor! Samma det liksom, er du ikke litt gul og blå uansett? Mitt fall skriver jeg om her.

Throwback til da jeg plutselig eide, og solgte et flygel! Jeg hadde mye hell i uhell da jeg ble nødt til å starte livet mitt på nytt. Inne i meg var det noe som sa “javel, det ble ikke som du hadde trodd – men du skal fortsatt fremover“. Da jeg sluttet i jobben hentet jeg ut feriepengene, siste lønning og feriepengene for året etter. Med sikkerhet fra foreldre (som på ingen måte er en selvfølge!) og en skrapa sparekonto klarte min indre selger å overtale banken til å gi meg en lånebevis. Jeg er ikke rik på penger, for det meste liker jeg å leve fremfor å spare.

Da jeg overtok huset sto det et gammelt flygel der, som jeg plutselig eide. Hva var oddsen for at det skulle være 100 år gammelt Steinway & Sons flygel? Jeg kunne ingenting om flygler, men jeg kunne drikke rødvin, røyke en Vogue, la maskaraen renne nedover kinnet og være dramatisk i en gammel pelskåpe! Så det var det jeg gjorde, som du kan se i videoen øverst i posten. Flygelet ble solgt og kunne finansiere to ekstra måneder med oppussing uten annet enn litt frilans-arbeid på siden..

En ting jeg har lært av min familie er at dersom det ikke finnes noe annet alternativ enn at ting ordner seg, så vil det ordne seg. Jeg tror STERKT på tankens kraft. Og selvfølgelig har det aldri vært noe annet alternativ for meg, enn at ting skal ordne seg.  Noen dager er fargerike, andre dager er mørke. Men til syvende og sist vet jeg alltid at jeg vil lykkes!

Cause that’s the kind of woman I am!

Pannekaker og kaffe

Kulda kryper frem. Allerede må jeg tviholde på D-vitaminene jeg samlet opp på ferie! Men høsten har sin glød den også. En av de tingene jeg gleder meg MEST til denne høsten, er faktisk å ligge i senga mi. Jeg ser for meg en krisp høstmorgen, utenfor vinduet er lufta klar og kald. Til frokost lager jeg pannekaker og kaffe, som selvfølgelig inntas i senga full av puter. Herregud for en perfekt fantasi! Gjett om jeg skal gjøre det neste gang jeg har fri.

Akkurat nå blir jeg inspirert av bohemske soverom, med grønne planter, miks av mønstre, grove pledd, puter og masse sjarm! Har plukket ut 6 favoritter fra min Pinterest (hvert bilde linker til sitt opphav).

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest velkledde og glamorøse

Appen “Min Video” er gratis og ganske åsåm

Har du noen gang tenk over følgende? På for eksempel Spotify, er all musikken samlet. Det er ikke sånn at du må ha fire forskjellige tjenester for å høre på det du ønsker. Men når det kommer til film og serier? Phew – fredag kveld scroller jeg igjennom Netflix, HBO, Viaplay og NRK.no for å finne en vinner. Den tid er over mine venner! For denne appen samler nemlig ALT innholdet i én app.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest velkledde og glamorøse

Hvis du vil laste ned kan du gjøre det her: iPhone / Android.

Kort fortalt fyller du inn alle tjenestene du har tilgang til, fra streamingtjenester til TV-pakke. Fra før av ligger alt av gratis innhold inne i appen og plutselig har du en egen personlig søkefunksjon! Min favoritt er at appen viser hvor mye data det vil ta å streame en episode av noe, slik at jeg har kontroll på min mobildata. Utrolig kjedelig å sitte på en lang busstur og plutselig ha brukt opp siste megabyte.

Når du leter etter en film å se kan du søke etter tittel, skuespiller, regissør osv. Du vil da finne ut hvilke tjenester den er tilgjengelig på, men også om den går på TV i nærmeste fremtid! Det synes jeg var ganske fett. Appen følger altså med både på internett og god gammeldags TV. Det har jeg faktisk savnet, en skikkelig filmguide! På samme måte kan du søke på serier og tracke nye episoder, sånn at du får en pushvarsel når de kommer ut. Genialt!

Gleder meg til høst, nachos og kvelder under pleddet i Kirsebærhagen!

Oh, the struggle is real!

Én ting jeg har lært det siste året er at å være i singel i dette århundret – er noe helt annet enn sist jeg forsøkte meg på kjøttmarkedet. Tinder har vist seg å skape suksess for mange nåværende lykkelige par, det er det ingen tvil om. Men det sveipes MYE til venstre før det kommer en høyre-hook. Etter litt erfaring med appen ser jeg noen mønstre. Og spesielt hos dere, gutta.

Ærlig talt! Jeg vil ikke “like” en mann som skriver tydelig i profilen at han bare er ute etter sex – ikke engang om det eneste jeg hadde ønsket var det samme. Er det bare jeg som synes det er skikkelig turn-off? Dessuten får jeg helt noia om han skriver “leter etter en å slå meg til ro med“. Min ultimate tanker er “nei, jeg er IKKE klar for å gifte meg i morgen“.

Jeg dro på Tinder-date med en fyr som spurte om vi skulle ta en kaffe. Da vi sto i køen tok jeg opp mitt kort og ville betale for oss, men han tok frem sitt kort så jeg la mitt ned igjen. Da sier han “du må nok betale for din egen, jeg har bare råd til min“. Really? Han kunne latt meg betale for begge da jeg ordløst tilbød meg. Skulle ønske han skrev “GJERRIG” i profilen på Tinder ass.

Hvilke ting gjør at DU sveiper til venstre på Tinder? Antageligvis er ikke vi jenter noe bedre, med hoe-filter fra snapchat og retusjeringsskills tilsvarende en middels god art director. Men det er ikke helt håpløst da – jeg har nemlig møtt en veldig fin gutt på Tinder som jeg fortsatt dater.. Ikke han med kaffen selvfølgelig..

Alene på relaxation i det store landet Syden!

Du vet det store landet Syden? Der hvor sola alltid skinner, ølen er kald og stressnivået preller av like fort som brunfargen finner sin plass. Jeg dro dit jeg! Og nå vil jeg snakke litt om å reise alene. For hva er positivt, negativt, utfordrende og gøy med å være helt alene på tur?

Jeg hadde som mål å reise alene i 2017. Nettopp for å fortsette å utfordre meg selv og fortsette å finne frem til min indre gudinne. Neida (hehe, joda). Tanken var egentlig en storby. Sykle rundt i Paris, sitte på en fortauscafé å se på mennesker. Gå alene på museum iført en ekstravagant hatt.

Men så kom høsten veldig plutselig og jeg bestemte jeg for at “NEI, fy fader – nå trenger jeg sol og chill”. Jeg googlet en liste over hvor det var skikkelig varmt i september, deretter sjekket jeg flybilletter disse stedene. Etterpå søkte jeg hotell og fant en perfekt resort med bassengområde, privat strand og frokost/middag inkludert.

Tanken var at siden det er første gang jeg reiser alene,  sikret jeg meg nå et sted å bo som jeg egentlig ikke trenger å forlate verken for å spise eller bade/sole. Men jeg kan dersom jeg vil. Det er kanskje ikke SÅ spennende å si “table for one, please” hele tre ganger om dagen om målet bare er å bli mett? Veldig fornøyd med den avgjørelsen.

En av de tingene jeg var litt redd for, var å bli sett på som “ensom”. Eller måtte forklare at jeg er alene av egen fri vilje. De eneste gangene jeg har følt på dette er når jeg allerede har satt meg ved et bord, og servitøren spør “how many persons?”. Da har det vært greit å dykke litt inn i sosiale medier mens jeg venter på maten.

Andre struggles som har dukket opp var å finne bussen inn til sentrum fra flyplassen, jeg er nemlig aldri “reiseleder”. Det ordnet seg ganske greit, jeg spurte en som tydeligvis også forsøkte å orientere seg – vi fant ut av det sammen og tok følge resten av veien. Utenom dette har jeg ikke ønsket meg andre venner enn hun som leser lydboken min for meg, og slik har jeg fått det.

Jeg spurte på snap om noen hadde erfaring med å reise alene. Og jeg fikk masse svar. Det viser seg at @kirsebaerhagen har verdens råeste følgere! Mange har reist alene og disse historiene har inspirert meg skikkelig! En ble ditchet på vei til festival i et fremmed land, men dro alene. En annen dro alene på bilferie og tok med seg haikere og flyktninger langs veien, og sendte meg selfies sammen med alle sammen!

Flere har dratt på sydentur og weekends for å “varme opp” til backpacking og lengre reiser på egenhånd. Én av følgerne dro på langtur til Island, men trivdes så godt at hun ble der for alltid! Flere sier at på relax-ferier er det digg å dra alene, men at på de reisene hvor man opplever mye kan det bli et savn å dele opplevelsene med noen. Spesielt etterpå, når man kommer hjem og gjerne vil snakke om det man har opplevd!

Nå skal jeg fortsette den rolige pensjonistferien min, jeg merker utrolig stor forskjell fra jeg kom hit. Tydelig stresset lå jeg på stranden, sjekket klokken”har jeg bare ligget her i 4 minutter?”. Byttet imellom lydbok og musikk, musikk og lydbok. Mens 48 timer senere labber jeg henslengt ned på stranda, ligger og lytter til havet og fremmede språk i en time eller to uten å tenke. Jeg tror det er viktig for kroppen min å “gjøre ingenting” iblant, det er noe jeg er skikkelig dårlig på.

Takk for inspirasjonen til dere jeg har chattet med det siste døgnet. Dere er helt rå!!

Foto: Ole Martin Halvorsen

Har det virkelig gått ett år?

På en måte føles alt som i går – likevel også en evighet siden jeg levde mitt forrige liv. Den dagen alle fremtidsplanene mine gikk i vasken og jeg like greit bestemte meg for å begynne HELT forfra. Den dagen jeg satt på kontoret og deltok i en budrunde i ørska av kjærlighetssorg, forvirring, rødvinsrus og søvnmangel. Da jeg satt føttene mine på det massive tregulvet for første gang og luktet treverket. Da jeg plutselig var singel i dette århundret og klønet frem min første match på Tinder, hahaha!

Jeg har gjort så jævlig mye sprøtt det siste året jeg. Og i motsetning til tidligere har jeg følt at jeg har LEVD og ikke OVERLEVD. Selvom jeg som alle andre har hektiske perioder hvor hverdagen handler om å få jobben gjort, slenge i seg litt mat og håpe på litt søvn også. Men alt i alt har jeg lært SÅ mye om meg selv og egen styrke. Men også om egne svakheter, for dem er det også mange av. Kanskje flere enn jeg trodde..

Livet er faen ikke en dans på roser, etter at jeg snakket ærlig om livets store NEDTURER i sosiale medier har mange skrevet til meg som har opplevd lignende. Eller værre! Det er selvsagt ikke kult, men det ER faktisk awesome at vi kan snakke litt høyere om den delen av livet som ikke glitrer. Da føler man seg ikke så alene. Men selv ett år etter jeg kjøpte huset har jeg dager hvor jeg tenker: hva driver du med Christina?

Jeg pusser opp uten penger eller planer. Selv idag lever jeg uten BAD og uten KJØKKEN, men til gjengjeld minner jeg selv på hva jeg har fått til! Sene netter kan jeg føle meg alene i verden om ha mørke tanker og jeg sliter definitivt med å stole på den som kommer under huden min. Men det er også en del av livet. Og vet du hva? Jeg er mest kreativ når jeg klarer å hente frem både de fine tankene OG de vonde følelsene. Resten får jeg jobbe med. Litt etter litt.

Iløpet av det siste året har jeg skapt min egen arbeidsplass, hvor jeg jobber med kule merkevarer som Det Nye, Telenor og Finn.no. På pulten min har jeg et pengetre som stod igjen etter husets forrige eier. Jeg vanner det og det vokser – akkurat som med alt annet i livet. Jeg kan ikke være utålmodig, selvom jeg noen dager ønsker at alt i huset og livet skal skje med én gang.

Høsten er en fin men også melankolsk årstid. Jeg har lyst til å bruke den på å komme skikkelig igang med treningen igjen. Og på å søke masse inspirasjon innendørs ved å lese blader, lage boards på pinterest, male kjøkkenveggen i en kul farge og se en haug av dokumentarer. Hverdagsrutiner er ikke noe jeg har mye av lengre. Det er på mange måter deilig, men treningen må tilbake.

Nå tror jeg tiden er inne for å fortelle flere historier fra Kirsebærhagen, for selvom jeg har delt en hel haug allerede har jeg noen fortellinger som ingen har hørt ennå. Blant annet om at huset mitt er hjemsøkt.

Guiden for deg som har lyst til å begynne å løpe

Jeg har alltid trivdes med å være i aktivitet, men akkurat det med å løpe har aldri vært min greie. For det første er det ikke morsomt, for det andre er det smertefullt. Likevel fascinerer løpere meg – tenk så komfortabelt å kunne sprinte avgårde, nyte den friske lufta, rense hodet for stress og ha en skikkelig økt samtidig . Kjenner du deg igjen i tanken?

Annonsørinnhold

Gavetips til mamma: Her er gavene som gleder hver dag

Da skal jeg fortelle deg hvordan jeg klarte å gå fra å hate å løpe til å løpe en hel mil flere ganger i uka! Oppskriften er ganske enkel og kan klassifiseres som en skikkelig lavterskel check-liste for deg som vil øve på å jogge eller bli komfortabel med å løpe. Jeg satt meg som nyttårsforsett å lære å like å løpe. Det er faktisk et uoppnåelig mål å løpe langt eller fort – dersom du ikke liker å løpe først. Så vi starter der. First things, first!

Kom deg ut, deretter NO PRESSURE!

Bestem deg for at du skal komme deg ut for en løpetur to ganger i uka. Den ene dagen kan du våkne med masse guts i magen og lette føtter. Den andre dagen kan være skikkelig seig. Om presset for HVA du skal gjennomføre når du først har kommet deg ut ikke er så stort? Da kommer du deg ut mye oftere! Og det er bedre enn å bli inne. Derfor skal du være like stolt av den dagen du orket å gå, som den dagen du løp lengre enn du noensinne har gjort. Stjerne i boka for alle økter.

LEARNING BY DOING, mål effekten!

En stor motivasjonsfaktor er å se benefits av aktiviteten. Et aktivitetsarmbånd lar deg måle søvnkvalitet og treningsresultater. Alle økter registreres og har forskjellige fordeler, absolutt alt teller – fra rolig gåtur til heftig svettefest. Visste du at den rolige joggeturen er best på fettforbrenning? Det er motivasjon den dagen du egentlig ikke orker. Som oftest kan du se “dagen din” rett på klokka, men logge inn i en tilhørende app på mobilen og se alle øktene, sammenligne dem og se fremgang.

Jeg har akkurat oppgradert til klokka Polar A370 og er dødsfornøyd, den leser av puls hele tiden og er nett nok til å bruke døgnet rundt.

Bruk tid på spillelista, DEN BETYR ALT!

Planlegger du spillelisten din relativt nøye kan dette være selve nøkkelen til suksess. Eller andre vei – fallgruven som gjør at du stopper å løpe når flyten endelig dukket opp. Starten på listen bør være oppvarmingslåter, mens resten bør være up-beat sanger uten for stor variasjon i tempo. Bruk øreproppene for å bytte sang og dropp shuffle-play. Når du egentlig er for sliten til å fortsette er det nettopp beaten som gjør at du fortsetter. Har spillelista flyt – får du flyt!

NOTIFICATIONS AV, Runkeeper på!

Mobilen skal være din beste venn, men kan bli en distraksjon om du ikke skrur av notifikasjoner. Den eneste appen du trenger akkurat den tiden du har satt av til økten er Runkeeper (gratis). Den tracker løperuten din, lagrer fart og fremgang. Men best av alt; den forteller deg i øret hvor lenge, langt og fort du løper. Etterhvert vil du se at det blir mindre gange og mere jogging, mindre jogging og mere løp – og motivasjonen til å øke gjennomsnittsfarten vil komme av seg selv.

Music Freedom ♥ Gjelder Yng-abo. (18-28 år) og streaming av musikk fra Spotify, Tidal, Apple Music og Google Music. Se telenor.no/yng. 

Jeg fikk skrekksamtalen alle jenter frykter..

Det var en ettermiddag i midten av desember. Jeg trodde jeg hadde satt inn en tampong før jeg tok et bad, men plutselig var den ikke der lenger. Hadde den funnet veien opp i kroppens galaktiske svarte hull og forsvunnet, hvor den ville forårsake død og fordervelse fremtiden? Etter å ha gjennomført en leteaksjon av ubehagelig, gymnastisk, naken karakter uten hell bet jeg i det sure eplet og ringte etter en hastetime hos gynekologen.

“Hallo dette er Christina Fraas, vel – dette er litt flaut men…”

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Gynekologen kunne betrygge meg med at jeg hadde GLEMT å sette inn en tampong før jeg tok et bad den kvelden. Når jeg først var der kunne jeg jo like gjerne gjøre noen rutinesjekker. Vanlige kjønnssykdommer, en HIV test og celleprøve. “Vi ringer deg viss det er noe”. Jeg forsvant lettet ut døren – ingen gjenglemt tampong på avveie, for en lettelse!

En drøy uke senere hadde jeg hjemmekontor og fikk unna siste innspurt før juleferie, det var bitte-lille-julaften og jeg så plutselig at jeg hadde et ubesvart anrop etter å ha hentet kaffe på kjøkkenet. Legesenteret? Jeg ble forvirret er øyeblikk. Men.. De skulle jo bare ringe om noe var galt?

Celleprøven din viser grove celleforandringer, det er nok best du kommer inn for en sjekk som fort som mulig. Ordene stakk meg som kniver. Grove. Celleforandringer. Meg? Blodet mitt frosset til is! Er dette slutten på livet slik jeg kjenner det? Legen var forståelsesfull og satt opp en time allerede dagen etter – altså på LILLE JULAFTEN! For å gå skulle igjennom julen med denne usikkerheten ville tatt all styrken fra meg. Har jeg kreft? Så mange ubesvarte spørsmål, så lite jeg visste. Jeg begynte å søke på forumer etter undersøkelsen jeg skulle igjennom påfølgende morgen. En biopsi – det betyr visst at de henter ut litt vev fra livmorhalsen som legen kan se nærmere på.

Morgenen etter gikk jeg til legen som avtalt, de sa jeg kunne ta en paracet før jeg kom. Jeg tok en paralgin forte. Å sette bedøvelse “oppi der” er visst like vondt som selve undersøkelsen. “Jeg er nervøs” sa jeg til legen. “Det er jeg også” svarte hun meg. Og det var de ordene som gjorde at jeg følte meg i trygge hender. Hun mente at dersom det sto skikkelig ille til ville det se sårt og kjipt ut, mens min kvinnelige savanne SÅ i det minste frisk ut – det er gode nyheter.

Jeg skal innrømme; en biopsi er ikke behagelig. De klipper fire små biter ut av livmorhalsen. Men til gjengjeld tar det FEM minutter og kan redde LIVET ditt. Jeg gruet meg mere i forkant enn smerten ga i etterkant. Vevet de hentet ut ble sendt til laboratoriet og jeg dro hjem til jul med blod i trusa. Jeg nektet å ta sorgen på forskudd og det gjorde jeg rett i! Prøven kom tilbake rett etter nyttår og selvom jeg hadde grove celleforandringer var de IKKE et forstadie til kreft. Jeg har sjekket meg med jevne mellomrom i etterkant og alt ser stabilt ut.

Og det er det som er fantastisk. Andre steder i kroppen kan man se at man har kreft, mens i livmorhalsen kan man se det FØR man får kreft – deretter fjerne akkurat det man ser at kan være et forstadie til kreft. Og VIPS – så får du faktisk IKKE KREFT! Men det kan du ikke gjøre viss du ikke sjekker deg! Skulle det vist seg at mine celleforandringer var et forstadie til kreft hadde jeg selvsagt fått bedøvelse og operert det vekk, antagelig hadde jeg vært tilbake på jobb i normal form på bare noen dager..

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg ønsker at andre jenter ikke skal vente til de potensielt har rotet bort en tampong i vagina for å sjekke seg. Og dersom telefonen kommer om at du har celleforandringer – det er IKKE nødvendigvis farlig!!

En celleprøve er IKKE vondt, få ut den jævla fingeren og ta en! #sjekkdeg