Good times, good music, good memories!
For et par uker siden skrev jeg dette innlegget om at sommeren ikke ble helt som jeg planla. Men det er vel ikke for sent? Idéen om endeløse netter på festival med musikk, øl og venner ble byttet ut med roligere dager i Kirsebærhagen. Det var absolutt nødvendig, men gjorde det så mye mere stas når min gode venninne Nastaran spurte om jeg ville være med på sen-sommer-festival for å se ett av mine idoler – nemlig M.I.A!
Jeg er skikkelig på søken etter påfyll av energi nå før høsten setter inn. Det kjenner jeg at jeg trenger! Så litt ferie-feeling var skikkelig digg denne helgen og jeg har faktisk tenkt litt på å ta meg en kort ferietur alene iløpet av september også! Har du noen gang reist alene? Det er noe jeg tror hodet mitt hadde hatt veldig godt av. Både utfordringen og roen man finner ved å gjøre noe på egenhånd. Enten en liten hotell-get-away i Norge eller noen dager et varmt sted. *dreamy*
Jeg blir alltid amazed når Nastaran tar meg med rundt om kring, hun jobber nemlig med kommunikasjon for Nordic Choice Hotellene og reiser derfor typ hele tiden. Det resulterer i at hun alltid vet hvor vi burde drikke øl, hvor vi burde spise og hvor vi burde ha cafékontor. Denne gangen hang vi i loungen på Comfort Hotel Union Brygge, nettopp fordi de hadde warm-up og festivalvors.
Jeg synes det var ganske kult at dette hotellet ikke hadde noen tradisjonell resepsjon. Resepsjonen er baren! Jeg tror det heter en “barception”. LOL – hvorfor har ikke alle bar og resepsjon i ett? Genialt, spesielt fordi jeg ikke følte jeg var på et hotell men i en foodcourt-aktig bar med masse forskjellige steder å henge ut – for eksempel på en huske.
Jeg har egentlig aldri vært i Drammen annet enn på noen møter i jobbsammenheng, men ble veldig positivt overrasket. Og spesielt festival arenaen! For meg er liksom M.I.A huuuuge, så jeg forventet et større og mere kaotisk festivalområde, men alt var jo så lite og oversiktlig? Ikke lite i negativ forstand – tvert imot. Lite på den måten at vi ikke måtte flytte oss nære senen tidlig for å se godt. Slapp å stå i do og bar-kø, the good kind!
Vi brukte endel tid på å gå gatelangs og spise mat fra boder. Drikke øl på den lokale puben og sjekke ut livet i denne lille byen jeg ikke kjenner. Deretter startet vi festivaldagen rolig med Sondre Lerche i sommernatta. Jeg elsker festivallivet uansett, men det er ikke ofte jeg synes alt går like smooth som dette. Ingen ubrukelig fulle mennesker, dytting eller kjipe opplevelser. Bare fine lyslykter, ganske fint vær og bra musikk.
Så kom mitt høydepunkt da. Starstruck! Jeg elsker virkelig M.I.A og har hatt girlcrush på henne siden jeg var 13 år. Musikken hennes er så bad-ass og hun har så evig kul attitude og klesstil. DJ’en hennes varmet opp så bra at jeg har lyst til å reise jorda rundt om han spiller alene på noen klubber. Hun var ganske magisk også, men desverre var lyden elendig! Hvorfor er det noe som så ofte går igjen på Norske festivaler? Jeg har minner fra både Øya og Hove om festivalopplevelser som trekkes sååå ned fordi lyden er “pakket inn i snø”. Lydmannen: you had one job. ONE JOB!
