Video: En helt vanlig dag på kontoret?

When kundeservice went from ordinary to SEXY


EN HELT VANLIG DAG? Vel, det tenkte jeg temaet på denne posten skulle være. Men etter dagens økt på kontoret kan jeg konkludere med at “vanlig” kanskje ikke passer inn i hverdagen min og at ALT kan skje på besøk hos Telenor.

Idag ble jeg spurt om å jobbe litt fra kontoret på Fornebu, kjøpte meg en kaffe på veien med macen under armen, slang meg på bussen og ante fred og ingen fare. Hadde fått nyss om at Vegard Harm skulle komme på besøk, men ante ikke at han FAKTISK skulle jobbe live på kundeservice en hel dag og svare på ekte henvendelser. Og det var SÅ gøy. Selvsagt er det logisk at kundeservice jobber i helgen også, internet never sleeps! Eller rettere sagt; om internett mot formodning skulle sove er det veldig mye å gjøre på kundeservice hos Telenor.

En helt vanlig dag på kontoret? Spoiler alert: @vegardharm hadde sin første dag på kundeservice hos @telenornorge 💅🏻✨🌈 nothing ordinary about that! ———————————————————— 🍒 mer på kirsebærhagen.no #workworkwork🎶 #sponsorinnhold #telenor #vegardharm #kirsebærhagen #denye

Posted by Kirsebærhagen on Saturday, April 29, 2017

Nobody puts baby in the corner: jeg ble kanskje liiitt misunnelig på at Vegard fikk sende live på Telenor Norge sin facebook, så jeg lagde min egen livesending fra Det Nye sin, det var ikke Vegard HELT happy med men du kan du se den her. Nå er jeg støl i kjeven etter å ha ledd altfor mye idag, tror kanskje de som fikk hjelp på kundeservice hadde en fin dag idag også!

Mobilen er min beste og værste venn.


Jeg er så drittlei av å scrolle igjennom sosiale medier og se et bilde av snacks eller noe annet som ser digg ut, men i teksten under bildet står det “lov med litt!” eller hashtags som #cheatday. Må vi virkelig påpeke dårlig samvittighet for å kose oss? Er jeg den eneste som koser meg iblant uten å tenke at jeg “jukser” og istedenfor tenker at jeg.. Lever?

Vi har heldigvis kommet dit at om en jente med kurver eller “litt ekstra” legger ut bilder av seg selv på sosiale medier, i bikini eller shorts – så heier vi på henne for å tørre. Men de få gangene jeg har sett en “stor jente” i front for en kampanje gjøres det alltid et POENG av at hun er plus-size. Har vi egentlig kommet langt i det hele tatt om vi må påpeke at “hun er annerledes“?

Jeg er drittlei av prat om dårlige og gode forbilder på sosiale medier. Jenter som etter dagens perfekt-målestokk legger ut bilder av seg selv er gjerne omtalt som dårlige forbilder, fordi de legger press på “oss vanlige”. Mens en med litt flaws er et godt forbilde – fordi vedkommende viser at variasjon er bra. Burde vi ikke holde oss for gode for bodyshaming GENERELT? Det vi burde slå ned på er jo ikke stolthet! Vi burde slå ned på behovet for å redigere oss selv, behovet for å se ANNERLEDES ut enn vi gjør.

Det er gammelt nytt at noen er store og noen er små (og noen er søte med sukker på). På 80-tallet var den “perfekte kvinnen” brun, formfull og svulmende i alle retninger med stort hår og fyldige lepper. På 90-tallet var den “perfekte kvinnen” tynn og hengslete, med små pupper og lite former. Men hallo – jeg er ikke en jævla genser! Jeg orker ikke at kroppsfasongen min skal være TRENDY eller UTRENDY!

Mobilen gjør meg tilgjengelig, sosial, oppdatert ja – generelt er veldig mye av det aller beste i livet mitt samlet der. Men sosiale medier er også grunnen til at 9 år gamle jenter har spisevegring og at 20-something-girls har injeksjoner som et selvfølgelig punkt i timeplanen.

Generelt er jeg drittlei av at VI skaper dette presset som det med god grunn er mye fokus på om dagen. For det er faktisk vi som gjør det – brukerne av sosiale medier. Fordi vi sammenligner oss selv med fremmede på internett. Og det må vi slutte med, NÅ!

Endelig loppis sesong!

Fem tips til bedre loppeshopping


Hvert år venter jeg på at tiden skal bli inne for loppemarked fordi jeg alltid er på utkikk etter vintage og brukte skatter. Jeg kan liksom ikke forstå at folk ikke digger loppis, men jeg kan forstå at det fremstår som en jungel – kanskje man ikke vet helt hvordan man skal gå frem og det er ikke alltid enkelt å se det faktiske potensiale i bruke ting. Derfor deler jeg mine beste tips:

De fleste av oss kjenner litt mere motivasjon for å fornye når sola skinner, gjenbruk kombinert med hjemmebakte kaker og glade mennesker er en fin ting å bruke søndagene fremover på. Men selvom kake og kaffe er kos er jo målet også å komme hjem med noen skikkelige kupp.

♥  Potensiale: det jeg har gjort best kjøp på brukt er møbler, en kommode i gul furu ser kanskje ikke sexy ut ved første øyekast – men kan det bli fin hvit? Jeg prøver å se etter kvalitet. Spør deg selv spørsmål. Er den massiv? Har den utskjæringer? Er den hel? Hva må jeg eventuelt gjøre med den og hva hadde den kostet meg ny? Og ref. dette innlegget, kan det fikses med limpistol eller spraylakk? Se etter potensiale, det kan du tjene mye på.

Påpek feil: det er din oppgave å undersøke om tingen eller møbelet må repareres eller gjøres noe med. Det sjekker du selvfølgelig før du spør om pris og påpeker hva du må gjøre med møbelet eller om tingen har mangler. Eksempelvis “denne kommoden er litt ustabil, flasser på siden og mangler en knott så jeg må bytte alle sammen – men hva må jeg gi for den?“.

Samlepris: spør aldri om pris på bare én ting, dersom du skal ha mere. Dette gjelder både møbler, klær og småtterier. Dersom du går rundt og spør om pris på én og én ting kan du ende opp med å betale det femdobbelte enn om du hadde bedt om samlet pris – jeg lover. Dersom ting er forhåndspriset er det også helt lov å anta at du får en ny samlet pris når du handler mer.

Spør barn: denne får jeg sikkert kjeft for (bring it!) men ofte jobber både barn, mammaer og pappaer på loppemarked. Vi voksne har en tendens til å se potensiale i gamle ting mens barn ofte ser dem som de er (les: gamle ting.). Konklusjon: dersom det er flere rundt deg du kan handle av – kjøp av barnet. Men husk – handle rettferdig, ikke lur barna trill rundt.

Forhandle: jada, pengene som hentes inn på loppemarked går til en god sak. Likevel skal begge parter være superhappy. Bestem deg for hva du synes er en rettferdig pris for det du skal handle. Foreslår den du spør en lavere pris er du jo heldig, kanskje du velger å runde opp. Om vedkommende foreslår mere enn du så for deg er det lov å si “jeg så egentlig for meg 200,- jeg – kan vi møtes på midten?“. Ja – det er lov både å forhandle og argumentere.

Happy vintage shopping!

PS: hashtag brukt stæsj med #likebrabrukt så kan vi inspirere hverdandre.

Video: gammel kurvstol, god som ny!

Gammelt nytt!


En ting jeg definitivt har lært det siste året at alt kan læres på youtube, alt kan kjøpes på Finn.no og at dersom noe ikke kan fikses med sprayboks, limpistol eller gaffateip er det antagelig ikke verdt å fikse. Disse kjedelige kurvstolene var egentlig på vei rett i søpla, men nå skal de få et nytt liv i hagen etter et lag spraymaling. Da tåler de sikkert litt vind og vær også!

Gammel kurvstol, god som ny!

Gammelt nytt! Det er en kjent sak at alt kan læres på youtube, alt kan kjøpes på Finn og at dersom noe ikke kan fikses med sprayboks, limpistol eller gaffateip er det ikke verdt å fikse. Disse kjedelige kurvstolene skal få et nytt liv i hagen etter et lag spraymaling. Snart sommer 💛💋

Posted by Kirsebærhagen on Wednesday, April 19, 2017

 

Video: jeg tester COSPLAY for første gang!

It´s a first for everything!


Om jeg visste hva som skulle møte meg? Jeg tror jeg trygt kan si at svaret er nei. Denne påsken har jeg nemlig brukt på flere ting jeg aldri har gjort før. Først startet jeg uka på Morning Rave som var en perfekt kickstart på resten av påskens utfordringer, deretter dro jeg på roadtrip mot Hamar – vi ankom tidlig på morgenen og gikk igjennom denne transformasjonen:

Christina prøver cosplay for første gang!

Er det lov å si at jeg følte meg som en bad-ass bitch from hell? 🦄✨💅🏻 Jeg testet COSPLAY for første gang sammen med Telenor Norge og Cosplayer – Tine Marie Riis i påsken 🙌🏻 se bilder og video her: https://wp.me/p8A7fT-Ok

Posted by Kirsebærhagen on Tuesday, April 18, 2017

Og herregud så rått det var – litt nervepirrende – men veldig kult. Jeg hadde så utrolig mange spørsmål til Tine Marie, som var min partner-in-crime og støttespiller hele dagen. I min verden har jeg trodd at Cosplay er et slags japansk rollespill og visste ikke hvor mange kreative mennesker det er på The Gathering, men etter denne opplevelsen har jeg fått et heeeelt annet innblikk i disse miljøene og JA – cosplay gav mersmak. Tenk at de lager alt på kostymene selv?

Jeg er jo ikke sjenert når det kommer til å stille spørsmål, og tro meg – jeg hadde mange av dem. Nå har du fått sett MEG i det fantastiske cosplayet Tine Marie hadde laget – som var milepælen min, men jeg har også laget en egen video av alle de andre cosplayerne jeg møtte. Der vil jeg også vise en video fra workshop hvor jeg fikk lage litt av et cosplay heeeelt selv. Den kommer om et par dager, følg Kirsebærhagen her for å få den med deg!

This is: FROKOSTRAVE

Ja takk, jeg vil gjerne rave litt med morgenkaffen i handa.


Klokka var nesten 07:30 når jeg møtte min venn og kollega Kim Ida idag morges, vi hadde begge hørt rykter om “frokostrave” rundtom og når vi fant et event i Oslo bestemte vi oss for å ta turen. Frokost er jo gull og rave er gøy, så en kombinasjon måtte testes. Da vi møttes utenfor tror jeg begge var litt trøtte og forvirret, haha – hva begir vi oss ut på?

Vi kom inn og så folk stå i baren, ikke for å kjøpe seg øl – men for å få seg en god økologisk grøt med tilhørende kaffe. Inne på dansegulvet var festen allerede vill, vi satt oss ned med maten først. Fikk skikkelig festivalfølelsen og på INGEN måte vibber av at klokka var rett over daggry i hovedstaden.

Etter frokost og kaffe var det på tide å shake it off. På dansegulvet var det alle slags folk, noen i dress som sikkert skulle rett på kontoret, noen som hadde rullet seg i glitter for anledningen, noen i treningstøy (smart – det ble klamt!) og generelt en god miks av folk som ville starte dagen med å ha det gøy. Stemningen var liksom så lett og åpen, å føle seg frigjort på tross av at det var tidlig (og mangel på alkohol) var helt ærlig null stress.

Det var som et vanlig rave, bare uten grøftefyll og før jobb.

Når klokken var 08:45 var det bare å hoppe på bussen til jobb med glowsticks rundt halsen, haha. Og var dette en bra start på dagen? Jeg og Kim er hvertfall enige, frokostravet var over forventning. Digg mat, vi våknet fort, stemningen var veldig come as you are (folk hadde til og med seg kids) og det er helt ufarlig å ta av på dansegulvet før dagen har begynt.

Tips: ha deo og en ekstra genser i veska, jeg skiftet i heisen.

 

Det mest personlige påskeegget.

Påske-egg med hemmelig beskjed ♥


Stikk hull i begge endene av egget med en nål, blås ut innholdet (bruk det til omelett eller eggedosis?). Mal eggene slik du vil, jeg brukte spraylakk og neglelakk for dekor. Og litt stjerner, da. Klipp en eller flere strimler av papir, skriv en personlig hilsen og rull papirbiten sammen. Stapp den sammenrullede papirbiten inn i hullet i egget og pakk egget i papir eller en liten eske.Gi bort egget til noen du synes fortjener en personlig, hemmelig beskjed. ♥

Er det bare meg?

Har du hatt en kjip mobilulykke verdt å nevne?


For noen dager satt jeg og skulle skrive en liten historie til Det Nye om å miste eller ødelegge mobilen, noe jeg dessverre har ganske god erfaring med. Jeg skrev om at jeg i fjor hadde tre mobilulykker på veldig kort tid. Historien involverer både Beyoncé konsert i København og bestikkelser av en mindreårig gutt på 7-eleven, men det kan jeg fortelle mere om siden.

Den morsomme detaljen når jeg leverte til deadline var at jeg fikk saken i retur med spørsmålet “skjedde dette faktisk?“. Jeg måtte le.. Ja – det skjedde faktisk. Og da begynte jeg å tenke – er jeg faktisk så klønete at sannheten virker urealistisk? Har andre unge folk også sånne historier eller er det bare meg? Så på tur i søndagssola idag spurte jeg noen medborgere om deres kjipeste mobilulykker:

Vil du fortelle meg om den kjipeste mobilulykken du har hatt?

Er det bare MEG? For å motbevise påstanden og pleie mitt eget ego spurte jeg noen folk på tur i hovedstaden om også DE har hatt en kjip mobilulykke. Jeg møtte både #selfieulykke, stekepanne, romantisk bad og fest i Holmenkollen. Phew – kanskje jeg ikke er alene likevel? Se videoen og les innlegget her: https://wp.me/p8A7fT-NB // i samarbeid med Telenor Norge <3

Posted by Kirsebærhagen on Sunday, April 9, 2017

 

Christina har landet drømmejobben!

Vinden blåser i min retning!


Ikke bare våknet jeg med riktig fot først idag, jeg har en ekstra god grunn til å smile. Fordi – wait for it! Jeg har landet drømmejobben hos De Nye sammen med Telenor. Gir meg selv en liten bitch-slap i trynet for å sjekke om jeg drømmer.

Blant malekoster, sko og halvtomme kaffekopper sitter jeg ofte med håret i en bustete palme og skriver eller filmer. Jeg liker jo så godt å dele med dere og nå får jeg mere tid til nettopp det. Tiden fremover blir innholdsrik, allerede i påsken blir jeg sendt ut på eventyr for Telenor og skal være med på noe jeg aldri har opplevd før. Dette blir definitivt året for nye utfordringer og mobilen min skal være med meg for å dekke alle elementene av det.

Det du kan forvente å møte her fremover er mere video, ny og spennende teknologi, mitt fargerike hjem, sosiale-medie-hacks og masse personlig innhold. Her er en mikset video av Kirsebærinnhold samt en presentasjon av meg for dere som kanskje ikke kjenner meg SÅ godt:

Velkommen til Kirsebærhagen!

Jeg har landet drømmejobben! 😍🍒 Her er en mikset video av Kirsebærinnhold for dere som kanskje ikke kjenner meg SÅ godt. Les hele innlegget her: https://wp.me/p8A7fT-18 🙂

Posted by Kirsebærhagen on Friday, April 7, 2017

Mitt fulle navn er Christina Fraas (det utales frås og ikke fraaaaas), jeg har nettopp fylt 27 år men føler meg forever 21. For en håndfull måneder siden sa jeg opp den trygge jobben min som kreativ leder i United Infuencers og var klar for å gjøre noe nytt.

Ikke visste jeg hvor nytt det skulle bli – ut av det blå bestemte samboeren min seg for at vi var over. Ingen forvarsel og ingen grunn. Jeg var i sjokk. Hva nå? Dagen etter pakket jeg bagen min og reiste – for alltid. Jeg så meg aldri tilbake. En uke etter spontankjøpte jeg et falleferdig hus med mystiske malerier og et 100 år gammelt fygel i stua. Livet er ikke alltid en lek.

I motsetning til tidligere hadde jeg plutselig tid. Tid til å gjøre ting jeg ikke hadde gjort før og mere tid til de tingene som driver meg. Det føles godt å tråkke litt utenfor den berømte boksen på en helt vanlig mandag, kjenne at jeg lever i ny og ne. Planen er heller å ankomme dødsleiet mitt litt brisen, forelska og en halvtime for seint enn punktlig, pent kledd og godt forberedt.

Men før det skal jeg finne på mye sprell – og i tiden fremover sammen med De Nye og Telenor. ?

 

Bytter goder mot tjenester

Frisk luft og kunsten å være lur


For en liten stund ble jeg spurt  om jeg kunne være hundevakt denne helgen. De sa “du må gjerne ha han hjemme hos deg om du vil det“. Jeg svarte glatt “neida, han har godt av å være på hjemmebane – jeg kan passe han hos dere jeg”.

Notis: jeg bor på en byggeplass uten bad, og de har jacuzzi med havutsikt.

Og dette er Choko, han er boxer og en real kjekkas. En skikkelig stor søtnos med evig påfyll av humør og 40 kilo muskler å vise all kjærligheten sin med. Han vil gjerne klemme nesten alle og nesten hele tiden, men glemmer iblant at han er både større og sterkere enn de fleste han har lyst til å klemme. Men vi finner ut av det, og kosing? Det blir det.

Glad for at Choko har luftet meg ekstra mye denne helgen. Det har vært godt for sjelen, den blåhvite vinterkroppen har også fått møte dagens lys som helst sikkert gjør susen for energinivået i uka som kommer. Deilig bytte av luftetur som bare er kos og hygge mot litt badeluksus, som ikke er en selvfølge mitt i oppussing av hus. Eller uansett. Lurt, spør du meg.

Ps: etter den klisjéaktige “nå koser vi oss – ta et bilde av meg da” ble jeg skamfull og gjemte meg i bassenget.