Dersom du følger Kirsebærhagen på snap eller instagram har du kanskje fått med deg at jeg var en tur i Paris for noen dager siden og HERREGUD så glad jeg er for at jeg bestilte den helgeturen for neste tre måneder siden. For det første var det “så lenge til” at jeg egentlig ikke har rukket å glede meg skikkelig, så når jeg plutselig skulle pakke snippveska og dra føltes det helg magisk. For det andre ville jeg antagelig ikke prioritert verken tid eller penger til en Paristur dersom noen hadde spurt meg nå – men når det var booket så lenge i forveien var det jo liksom ikke noe spørsmål.
Helt ærlig var jeg litt tafatt ukene før Paristuren. Det virket som om drillen var kronisk tom for batteri og malekosten veide 100 kilo – MINST! Men etter noen dager i Par(ad)is kom jeg hjem med ny drivkraft og energi, en skikkelig vitamininnsprøytning rett og slett. Kanskje var det alt sukkeret og baksten som gjorde det? Her er noen av tingene som inspirerte meg:
Hjerteformet pizza etter en lang dag og det vakre taket inne på Galleri La Fayette.
De endeløse gangene av malerier, fløyel og lysekroner på Musée du Louvre (se video her). 15.000 skritt om dagen i nettingstrømper og hjemme-mekka boots.
Ekstravagante butikker med nydelig interiør, ananaser, pels og fargerike detaljer. Søte Crêperier og bakerier.
Å tillate seg å være skikkelig turist for en dag. Den sylskarpe, iskalde lufta tidlig om morgenen i Eiffeltårnet.
Gullbelagte kanter og detaljer på hånddekorerte klær. Følelsen av at alt er mye og mye er mer, hele tiden.
Til huset kjøpte jeg seks fine gullknotter til kommoden min, som jeg pusset opp straks jeg kom inn av døren hjemme. Siden da har jeg ikke sluppet malekosten og snart er gjesterommet ferdig!
De to eldste triksene i boka og denne gamle kommoden ble finere enn en helt ny en ♥
Jeg er så glad i gamle ting med sjel, gjerne i kombinasjon med noe nytt. Til garderoben hadde jeg egentlig tenkt til å gå for en enkel kommode fra Ikea, men da jeg så denne luringen med søte utskjæringer på Finn.no til bare 150,- tenkte jeg det ville være verdt å brette opp ermene og heller gi noe gammelt nytt liv!
Slik så kommoden ut da jeg hentet den, tjukk hvit maling som skallet av både her og der. Skuffene var hele men litt trege å åpne opp og igjen.
Første steg mot “ny” kommode er å skrape av den malingen som lar seg skrape. Deretter brukte jeg en liten pussemaskin for å pusse over, du kan selvsagt bruke sandpapir om du ikke har pussemaskin. Tålmodighet er ikke noe jeg har altfor mye av, så å pusse helt NED ser jeg ikke som nødvendig – sålenge overflaten blir matt holder det i massevis.
Så over til det første av de to eldgamle triksene jeg skrøt av tidligere: der kommoden har små utskjæringer og detaljer er det ikke så enkelt å pusse overflatene matt, derfor vasket jeg over kommoden me sterkt salmiakkvann. Dette gjør overflatene matte når de tørker, og malingen vil feste seg selv i kriker og kroker.
Mens kommoden tørker benytter jeg meg av det andre av de to eldgamle triksene: jeg bruker stearin som smøring. Eldre kommodeskuffer har skjelden like god gli når de skal åpnes som nye møbler, men dette fikses så innmari enkelt. Gni flatene som skal treffe hverandre (under skuffen og inni kommodeskuffen) med et stearinlys. Voila – du har herved god gli!
Deretter er det klart for å male. Jeg brukte skumrulle, det går raskt og dekker bedre enn både penselstrøk og andre ruller. Enten kan du male den fargen du ønsker deg eller bruke en grunning først. Jeg brukte en hvit grunning på hele kommoden, og etter den tørket sprayet jeg en tynt lag hvit spraymaling over for ekstra glans og for å nå frem enkelt i de små utskjæringene.
Min kommode skal brukes til undertøy, men hadde ingen rom. En gammel panelplanke ble til romdelere i min øverste kommodeskuff og er enkelt festet med én skrue bakfra og litt trelim under.
Deretter er det bare å skru inn knotter. Jeg synes disse fine gullknottene tok kommoden til nye høyder, så de gamle skal jeg legge ut til “gies bort” for hvem vet – kanskje de passer perfekt for noen andres DIY-prosjekt. Tips om hvor det finnes fine knotter fikk jeg av dere, hele listen finner du her. Takk for hjelpen!
“Ny” gammel undertøysskuff med romdelere, gullknotter og god gli. Ett steg lengre i garderoben ♥
Har ligget våken en times tid i sengen, prøvd å snu meg fra venstre til høyre – fra rygg til mage. Fra mage til rygg igjen. Snu puten, legge et ben utenfor dynen.
Nakken sender en slags suselyd opp til hodet, som fra en høyspentmast. Lyden eskalerer etterhvert som minuttene går. Kan jeg ikke bare sovne fra den, kom igjen nå – sovne. Øynene og hjernedelen bak pannen er så inderlig trøtt, mens resten av kroppen er lys våken. Har jeg bitt tenner? Har så vondt i kjeven.
Jeg begynner å tenke på vonde minner, men det er ikke derfor jeg ikke sover. Likevel er det en uskrevet regel at dersom man ikke får sove, begynner tankene å spinne. Som gjør det hele mere avansert.
Jeg tenker på avvisning. Seksuell avvisning. På hvordan et menneske som var meg innmari nær enten ikke forsto meg, ikke ville ha meg eller ønsket å krenke meg. Når man er noen nær er det vanskelig å skille. Når det handler om eget selvbilde og kropp er det enda vanskeligere å prøve å forstå. Det er enkelt å se på det som kanskje er uvitenhet, som at den andre forsøker å være slem. Da er det lett å bli sint, når man egentlig bare er såret.
Men hva skal man gjøre, når den man elsker trekker til seg hånden. Hysjer på deg når du er full nok til å tørre å viske noen frekke fantasier inn i den andres øre, så ikke noen rundt skal høre deg. Når du forførende og stolt spør hvordan du ser ut i den nye badedrakten og han får lattekrampe og sier “åja, jeg trodde du tulla”.
Da blir man lei seg da. Og liten. Og stygg. Men mest av alt – sint. Fordi jeg vet at jeg er vakker og tiltrekkende. Ute i den store verden. Jeg vet det selv. Andre mennesker vet det. Men det spiller jo ingen rolle, for den jeg har valgt å bry meg om meningen til får meg til å føle meg trist, liten og stygg. Men han vil jo være med meg – så kanskje han ikke mente det.
Jeg ligger som en søledam på gulvet. En møkkete, flat og grumsete søledam.
Igår kveld hadde jeg så sinnsykt lyst på pizza, men mangelen av kjøkken (gjett om jeg gleder meg til å ha kjøkken igjen) gjør det vanskelig med slik mat som må stekes i ovnen. Jeg googlet for å se om noen andre hadde forsøkt å lage pizza i stekepanne eller i vaffeljern men fant ikke noe fornuftig, så da kastet jeg meg ut i det selv.
De av dere som følger meg på snap (fraasis) så at jeg la ut vaffelpizzaen imorges, og det er siden flere spurte hvordan jeg lagde denne at jeg poster «oppskriften» her. Det er så enkelt som dette:
♦ Liten tacolefse som bunn
Fyll:
♦ Pizzasaus
♦ Mozarella
♦ Jarlsberg
♦ Peperoni
♦ Fersk chili
♦ Cherry tomat
♦ Liten tacolefse som topp
Lukk vaffeljernet forsiktig over pizzaen og få minutter senere har du en rykende fersk vaffelpizza.
Min favorittversjon av Once upon a dream av Lana Del Rey ♥
Jeg får skikkelig Maleficent vibes i hagen om dagen, derav sangen fra filmen. Luften er iskald og gitteret i porten er dekket av sylskarpe pigger til skrekk og advarsel. Klatreplantene fryser og klamrer seg til espaljeéne i stien mot huset. Inne sitter en kreativ sjel med begge nevene om tekoppen, og tenker ut små og store planer som potensielt skal eller ikke skal gjennomføres i hagen når frosten en dag tiner og sola gjør luften lunken igjen.
Jeg tenker på å sette en stol i toppen av kastanjetreet, slik at jeg kan sitte der i toppen og drikke kaffen min før frokost. Kanskje jeg skal sette en gammel seng på fremsiden av huset der solen står lengst, som jeg kan ligge og sole meg i, spise pizza og drikke rødvin i når det er varmt om kvelden. På terassen kunne jeg kanskje satt en gammel peisovn – man trenger jo ikke pipe utendørs!
Under et tre kunne jeg tenke meg å sette et gammelt skap, med vin, glass og bøker i. Slik at jeg har lett tilgang til det om jeg vil sette meg i en hengende kurvstol og dingle med bena.
Utedo og kaldtvann: en skulle kanskje tro, at kjøkken og bad er de tingene som haster MEST når man flytter inn i et hjem som mangler nettopp dette.
Men da jeg i sommer kjøpte Kirsebærhagen var det ting som definitivt hastet mere. Å bytte tak var det aller viktigste, nå har jeg et godt isolert tak fritt for fukt som tåler både snø og regn. Å skifte ut vinduer var det nest viktigste. Gamle, punkterte vinduer ville sluppet ut all varme nå som det er -10 utenfor. For ikke å nevne at jeg måtte rive og bygge hele den delen som SKAL bli kjøkken helt på nytt.
Prioriteringer: når veggen har vært presenning, vinduene har vært hull ut i guds frie natur og kjøkkenet har vært i hagen setter jeg nå utrolig stor pris på et tett, varmt og lunt innerom. Selvom badet er fraværende og jeg må tasse ut på utedoen i gummistøvler og hodelykt hver morgen -ser jeg en egen sjarm i det. En sjarm som man kanskje bare ser når de tingene man tar som en selvfølge har vært fraværende en stund og man bygger hver fasilitet sten for sten.
En ny tid: etter fire måneder med våtservietter har jeg nå varmtvann i en spring innendørs – og kan rense huden min med varmt vann og hudpleie. Noe jeg aldri pleide å se på som en luksus. Men jeg har jo ikke hatt vann inne, så den eneste kontakten ansiktet har hatt med varmtvann har vært når jeg har hentet vann i kanne ute og kokt det opp inne. Kan du se for deg lykken med å vaske seg i varmt vann i springen?
Det er noe eget med å sitte i en vinduskarm, det har jeg alltid syntes. Og helt siden jeg så dette huset for første gang visste jeg at denne karmen ville bli mitt favorittsted.
Da jeg kom hit var karmen dekket av tykk lakk på gulnet tre, det gamle har sin sjarm men vannskadet lakk og solfarget treverk er ikke det vakreste. Så jeg satt igang med vinkelsliperen og pusset karmen helt ned til rent treverk. Når jeg først får for meg at jeg skal gjøre noe skal det skje NÅ – så jeg tok meg ikke tid til å tenke på at HELE huset ble dekket i det tjukkeste laget pussestøv noen noensinne har sett. Det var så støvete at jeg ikke så skinnjakka mi som lå på sofaen!
Etter å ha pusset karmen ren malte jeg over to strøk med hvitkalket interiørbeis fra Jotun, og sprossene i vinduet fikk et par strøk bomullsfarget maling.. Den ene siden av karmen er frokost-siden, der kan jeg sitte og se ut på porten og den lille grusveien. Den andre siden er kvelds-siden, der ser jeg ut på fjorden og alle lysene som blinker fra byen med et glass rødvin og melankolsk musikk.
En enkel, ujålete og rask guide til å koke kraft ♥
(kort oppsummering nederst for deg som ikke gidder lese alt)
Hjemmelaget kraft er noe av det mest næringsrike du kan få i deg, ved å la dyreben trekke på lav varme over tid (hallo – det lager seg selv) trekkes mineraler og gelatin ut av dyret og på 1-2-3 har du en gryte fylt av superkraft!
Det er er par år siden jeg ble nyskjerrig på dette, egentlig fordi jeg synes det er forjævelig at vi slakter et helt dyr og bare bruker “fileten”. Dersom jeg kan ha på meg skinnet, spise kjøttet og deretter lage en velsmakende og sinnsykt næringsrik kraftsuppe på skinn, sener, fett og bein? Ja, da vil jeg si at ikke-veganismen min blir ett hakk bedre å leve med. Jeg er såpas opptatt av dette at jeg omtrent aldri kaster noe som helst, etter jeg har stekt bacon tar jeg vare på fettet i pannen og bruker det i en gryterett. Spiser jeg kyllingsvinger sparer jeg slintrer, brusk og ben til kraftkoking. Ja – du forstår greia.
Da jeg startet å google kraftkoking fant jeg MYE nyttig informasjon, men mange mener mye om å koke kraft og etter å ha lest et titalls guider og “oppskrifter” føltes det også litt avansert. Men etter å ha gjort dette noen ganger kan jeg signere på at det IKKE TRENGER VÆRE AVANSERT: du kan egentlig ikke gjøre feil!
♥ Hva kan jeg koke kraft på?
Hva som helst! Kylling, sau, storfe, rekeskall. Ben, brusk, fett, kjøttrester og skinn. Men ben er hovedingrediens! Her har jeg kjøpt 2kg oksehaler på kolonial.no kun for kraftkoking. Ofte kjøper jeg to kyllinger i varmdisken, renser de for kjøtt som brukes til middag og koker kraft på “kroppen”. Kraft skal koke i timesvis så jeg gidder ikke “kaste bort” kjøttet på kraftkoking da mest næring sitter i beina, rens av det beste kjøttet og bruk bein, brusk, kjøttrester, fett og skinn til kraft.
Tips: Ha en liten pose liggende i fryseren hvor du legger fettrender, bein og slintrer du ellers ville kastet etter middag. Det gjør ingenting om noe er rått og noe er stekt. Alt dette kan brukes senere. Jeg liker å skille kylling, kjøtt og fisk.
♥ Hva skal jeg ha oppi? Krydder? Urter? Grønnsaker?
Søker du på dette finner du mange svar, men mitt svar er enkelt: skrell og rester av grønnsaker kan smake godt i kraften, men gjør at smaken begrenser bruken samtidig som at holdbarheten blir kortere. Bruk heller grønnsaker i etterpå når du skal lage deg en god suppe på krafta. Du kan bruke kjøttet helt naturell, men jeg liker å salte og pepre det litt for smakens skyld. Smak og behag, der altså. Koker du kraft på restene av en middag vil jo kjøtt og bein allerede være marinert, krydret eller smaksatt. Da bruker du det som det er. Huskeregel: jo mindre utpreget smak, jo mere kan du bruke kraften til.
♥ Skal kjøtt og bein kokes rått eller stekt? Hva gjør jeg når alt er klart?
Du kan koke kraft på rå ben og rester, da vil kraften bli nøytral og smake lite. Jeg liker å brune kjøttet i salt, pepper og en god dose smør først. Da får kraften en god smak av kjøtt og ligner mere på sky eller suppebuljong. Fem minutter på hver side holder, og pass på å få med alt det deilige smøret du har stekt i oppi kjelen etterpå! Mmmm! Når kjelen er fylt med det du skal koke kraft på fyller du opp vann slik at det står en liten centimeter over kjelens innhold. Mange oppskrifter sier at du bør ha oppi litt eddik eller sitron slik at “godsakene” lettere skiller seg fra bena “vel, vel” sier jeg; har du en halv sitron så skvis den oppi, eller ha oppi litt eddik. Men har du ikke noen av delene blir det kjempebra kraft uten også.
♥ Hvor lenge skal det trekke? Og skal det koke?
Det gjør ingenting om kraften begynner å boble mens du finner frem til det perfekte trekk-punktet, men den perfekte temperaturen er altså litt under kokepunktet. Kraften skal trekke under lokk, ikke koke bort. Jeg pleier å ha platen min stående på 1! Det er ikke noe fasitsvar på hvor lenge den skal stå – egentlig så lenge som mulig. Jo lengre tid den får på seg, jo mere godsaker får tid til å trekkes ut av marg og ben. Har jeg gjester på en lørdag og vil servere suppe kan jeg koke kraft på morgenen og servere suppe på den på kvelden. Men disse oksehalene lot jeg stå og trekke i hele fire døgn, altså 96 timer. Natt og dag. Jeg tar ikke ansvar for din brannsikkerhet, men sålenge ikke noe står i nærheten lar jeg lett platen stå på laveste varme selv om jeg sover eller jobber.
♥ Må jeg gjøre noe underveis?
Nei, det holder at bena og restene står på lav varme og trekker time etter time. Men – du hjelper prosessen dersom du bruker eksempelvis en hekkesaks og kutter opp bena slik at margen inni enklere kommer ut. Jeg ventet to døgn før jeg gjorde dette med oksehalene, for da hadde alt av fett og slintrer falt av bena slik at det ble mindre gris å kappe de opp. Når du mener kraften din er ferdig kokt – enten fordi du trenger den til matlagingen eller fordi du er innmari spent – så siler du den over i en bolle og deler opp passende mengder i syltetøyglass eller fryseposer som kan oppbevares frossent. Jeg legger gjerne restene i et klede slik som på bildet over for å skvise ut siste rest.
Kort oppsummert:
♥ Du kan koke kraft på all slags brusk/ben/skinn og rester
♥ Rått eller stekt, men stekt/brunet gir mere fylde og smak
♥ Grønnsaker og urter kan brukes men smaken kan begrense bruken
♥ Putt alt i en kjele og hell opp vann slik at innholdet i kjelen er dekt
♥ Noen snakker om å “skumme av” osv. underveis for å lage pen kraft men det bryr ikke jeg meg om
♥ La kraften trekke under kokepunktet med lokk så lenge du gidder
♥ Sil eller eller kraften av restene og du er ferdig!
VOILÁ! Lykke til med ditt nye liv med superkrefter (og uten buljongterninger, som bare er salt uansett)!
Det har vært en annerledes romjul og etter en mindre glamorøs nyttårsaften skal jeg innrømme at jeg ikke helt har fått tydelig for meg at det er et nytt år før akkurat nå! Tjue-seksten var virkelig ei luremus som skapte forhåpninger hos flere om både det ene og det andre, men når det kom til stykket var det ikke mye til action gitt.
Trump er president og Brangelina har skilt seg, hvordan skal vi tro på kjærligheten? Hele desember har Kirsebærhagen vært et second-home for nære og kjære med kjærlighetssorg, vonde tanker og personlige kriser som jeg ikke ville unnet noen. Men om ikke annet har det forgående år lært meg og mange av de rundt meg om hvor viktig det er med vennskap. Ikke hyggelig, eller fint. Men viktig!
Da jeg gikk fra hele livet mitt lærte jeg mye om hva venner gjør for venner. Hva mine venner gjorde for meg. Å se at telefonen ringte, selv om jeg kanskje ikke klarte å ta den – kunne bety så mye. Noen bryr seg. Noen lytter. Det største komplimentet jeg fikk i fjor var å kunne være den personen tilbake.
Akkurat nå er jeg utslitt, tappet for energi og kreativitet. Ja jeg sier det høyt. For det er ikke “gratis” å være tilstede. Når du bryr deg, kjenner du den andres smerte på kroppen – eller vrenger hjernen din for å finne løsninger, gode ord og strategier for å ta byrden vekk fra vedkommende. Det er kjærlighet, det er vennskap. Jeg er utrolig heldig for hva jeg fått og hva jeg har fått lov å gi.
Jeg går ikke inn i 2017 som et nytt eller bedre menneske, her finnes ingen mål om trening eller sparing – men jeg går inn som enda litt tryggere på mine grunnverdier. Ærlighet. Respekt. Forståelse. Og å være inkluderende. Sånn, nå har jeg vært klisé-aktig nok for idag! Da kan det nye året begynne, selvsagt uten forhåpninger.
