Alene på relaxation i det store landet Syden!
Du vet det store landet Syden? Der hvor sola alltid skinner, ølen er kald og stressnivået preller av like fort som brunfargen finner sin plass. Jeg dro dit jeg! Og nå vil jeg snakke litt om å reise alene. For hva er positivt, negativt, utfordrende og gøy med å være helt alene på tur?
Jeg hadde som mål å reise alene i 2017. Nettopp for å fortsette å utfordre meg selv og fortsette å finne frem til min indre gudinne. Neida (hehe, joda). Tanken var egentlig en storby. Sykle rundt i Paris, sitte på en fortauscafé å se på mennesker. Gå alene på museum iført en ekstravagant hatt.
Men så kom høsten veldig plutselig og jeg bestemte jeg for at “NEI, fy fader – nå trenger jeg sol og chill”. Jeg googlet en liste over hvor det var skikkelig varmt i september, deretter sjekket jeg flybilletter disse stedene. Etterpå søkte jeg hotell og fant en perfekt resort med bassengområde, privat strand og frokost/middag inkludert.
Tanken var at siden det er første gang jeg reiser alene, sikret jeg meg nå et sted å bo som jeg egentlig ikke trenger å forlate verken for å spise eller bade/sole. Men jeg kan dersom jeg vil. Det er kanskje ikke SÅ spennende å si “table for one, please” hele tre ganger om dagen om målet bare er å bli mett? Veldig fornøyd med den avgjørelsen.
En av de tingene jeg var litt redd for, var å bli sett på som “ensom”. Eller måtte forklare at jeg er alene av egen fri vilje. De eneste gangene jeg har følt på dette er når jeg allerede har satt meg ved et bord, og servitøren spør “how many persons?”. Da har det vært greit å dykke litt inn i sosiale medier mens jeg venter på maten.
Andre struggles som har dukket opp var å finne bussen inn til sentrum fra flyplassen, jeg er nemlig aldri “reiseleder”. Det ordnet seg ganske greit, jeg spurte en som tydeligvis også forsøkte å orientere seg – vi fant ut av det sammen og tok følge resten av veien. Utenom dette har jeg ikke ønsket meg andre venner enn hun som leser lydboken min for meg, og slik har jeg fått det.
Jeg spurte på snap om noen hadde erfaring med å reise alene. Og jeg fikk masse svar. Det viser seg at @kirsebaerhagen har verdens råeste følgere! Mange har reist alene og disse historiene har inspirert meg skikkelig! En ble ditchet på vei til festival i et fremmed land, men dro alene. En annen dro alene på bilferie og tok med seg haikere og flyktninger langs veien, og sendte meg selfies sammen med alle sammen!
Flere har dratt på sydentur og weekends for å “varme opp” til backpacking og lengre reiser på egenhånd. Én av følgerne dro på langtur til Island, men trivdes så godt at hun ble der for alltid! Flere sier at på relax-ferier er det digg å dra alene, men at på de reisene hvor man opplever mye kan det bli et savn å dele opplevelsene med noen. Spesielt etterpå, når man kommer hjem og gjerne vil snakke om det man har opplevd!
Nå skal jeg fortsette den rolige pensjonistferien min, jeg merker utrolig stor forskjell fra jeg kom hit. Tydelig stresset lå jeg på stranden, sjekket klokken”har jeg bare ligget her i 4 minutter?”. Byttet imellom lydbok og musikk, musikk og lydbok. Mens 48 timer senere labber jeg henslengt ned på stranda, ligger og lytter til havet og fremmede språk i en time eller to uten å tenke. Jeg tror det er viktig for kroppen min å “gjøre ingenting” iblant, det er noe jeg er skikkelig dårlig på.
Takk for inspirasjonen til dere jeg har chattet med det siste døgnet. Dere er helt rå!!
