Frisk luft og kunsten å være lur
For en liten stund ble jeg spurt om jeg kunne være hundevakt denne helgen. De sa “du må gjerne ha han hjemme hos deg om du vil det“. Jeg svarte glatt “neida, han har godt av å være på hjemmebane – jeg kan passe han hos dere jeg”.
Notis: jeg bor på en byggeplass uten bad, og de har jacuzzi med havutsikt.
Og dette er Choko, han er boxer og en real kjekkas. En skikkelig stor søtnos med evig påfyll av humør og 40 kilo muskler å vise all kjærligheten sin med. Han vil gjerne klemme nesten alle og nesten hele tiden, men glemmer iblant at han er både større og sterkere enn de fleste han har lyst til å klemme. Men vi finner ut av det, og kosing? Det blir det.
Glad for at Choko har luftet meg ekstra mye denne helgen. Det har vært godt for sjelen, den blåhvite vinterkroppen har også fått møte dagens lys som helst sikkert gjør susen for energinivået i uka som kommer. Deilig bytte av luftetur som bare er kos og hygge mot litt badeluksus, som ikke er en selvfølge mitt i oppussing av hus. Eller uansett. Lurt, spør du meg.
Ps: etter den klisjéaktige “nå koser vi oss – ta et bilde av meg da” ble jeg skamfull og gjemte meg i bassenget.
