Hva om vi er litt ærligere?

Idag vil jeg snakke litt om gyldig fravær!


Uansett om du er trebarnsmamma, alenepappa, ungdom, gammel eller som meg – ung og har kun meg selv å ta vare på tror jeg du har opplevd å være sliten eller mentalt utmattet, at det føles umulig å delta på den aktiviteten, gå på den festen, holde den presentasjonen eller ta den veninne-kaffen. Har du følt det slik – eller tar jeg feil?

For min del er det lite som er mere ubehagelig enn å forstå at “dette går bare ikke, jeg kommer ikke til å orke det“. Noen ganger kan det være noe jeg har sagt ja til litt fordi jeg føler at jeg eller rettere fordi jeg burde, mens andre ganger kan det være noe jeg faktisk har skikkelig, innmari og veldig lyst til. Det siste er det værste, for jeg vil jo hvertfall IKKE virke som en unnasluntrer og SLITEN er jo ikke gyldig fravær. Eller?

 

 

Jeg hadde det slik i helgen da jeg skulle i en bursdag jeg hadde GLEDET meg til. Og jeg vet at de fleste ser meg som Christina – hun som alltid har masse energi. Og det er helt riktig! Men til og med jeg kan gå tom. Jeg går faktisk regelmessig tom. Uten noen spesielt god grunn. Jeg hvilte hele dagen, jeg var hjemme og tok det rolig kvelden før. Jeg har ingen god unnskyldning for å være brutalt utmattet – men det forandrer ikke det faktum at jeg faktisk var brutalt utmattet!

For det er jo så mye enklere om man kan si “Jeg er blitt forkjølet!” eller “Jeg har visst blitt matforgiftet!“. Det er totalt godkjente fraværsgrunner som alle har forståelse for uansett om du skal på jobb eller på fest. Og når du tenker deg om – har du kanskje skrytt på deg en omgangssyke eller forkjølelse som egentlig ikke var der noengang?

I think yess.

 

De fleste av oss har lagt på litt en eller annen gang når vi bare ikke har fått det til. Eller bare ikke har orket eller klart det, akkurat den dagen. Fordi kroppen sa stopp, eller hodet sa stopp, eller begge deler sa SOS – legg deg i senga, spis deg inn i matkoma og SOV istedenfor. Du er redd for at grunnen din ikke er god nok. Eller redd for at du er lat? Det var iallfall jeg redd for. Så min instinktive tanke var: herregud – hva skal jeg si??

Men sannheten var jo at jeg hadde LYST men maktet ikke, og er egentlig da en forkjølelse mere gyldig fraværsgrunnlag? Så jeg sendte en sms og sa det akkurat slik det var med en god klump i magen:

Hei, jeg har en skikkelig utslitt, drittdag og uansett hvor mye jeg vil så klarer jeg ikke å komme idag – sitter i kjolen med en tåre fordi jeg så innmari gjerne ville. Håper jeg kan gjøre opp for det en annen dag og nyt kvelden! C

 

Etter få minutter fikk jeg svar tilbake, med en gang jeg åpnet meldingen forsvant klumpen i magen og vekten på skuldrene. Ikke bare møtte jeg “god bedring” men også en personlig melding om at hun også kjente seg igjen i slike dager og hvor tunge de kunne være, ingen sure miner og ingen vonde ord. Selvsagt kunne vi ta det igjen siden.

Hva om vi alle er litt ærligere? Det skulle ikke være nødvendig å ljuge på seg hodepine eller omgangssyke om kroppen gir deg et signal på at det er på tide å gire ned ett hakk. Jeg vet hvertfall at jeg har det sånn iblant, og kanskje jeg hadde vært mere komfortabel med å innrømme det om noen flere kunne innrømme at de også har det sånn noen ganger.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg