Jeg har ikke mistet meg selv, det føles så bra.

Jeg strippet livet mitt ned til ingenting. Ingen mann, ingen leilighet, ingen jobb, ingen plikter, ingen fritidsaktivitet som ventet på meg, ingen studier.

Jeg dedikerte tiden min til et stort prosjekt og forsto hvor hel jeg fortsatt er uten alle de tingene som pleide å definere meg. “Jeg heter Christina, jeg jobber med bla-bla-bla, jeg trener ditt og datt og jeg bor i en slik leilighet”. Sånn ville jeg pleid å presentere meg.

Men nå har/er jeg ingen av de tingene. Og jeg er fortsatt meg!


Livet med venner, med familie. Uten filter. Livet uten sminke. Livet barbeint.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg