Nytt liv dag 1 ♦
Våkner og øynene er hovne men jeg har fått sovet. Kommer meg inn til byen. Plutselig føles husene så høye og menneskene som vrimler snakker så høylytt. Alle sansene mine er sterkere, jeg lurer på om jeg skal snu og løpe. Gjemme meg et sted i skogen. Prøver å ringe A og høre om hun har kommet til kontoret ennå, men hun svarer ikke. Jeg biter tennene sammen og går til jobb.
Idet jeg kommer inn tror jeg alle skal se tvers igjennom meg, men alle er vanlig. Smiler, tuller og ler. Jeg smiler og er en vanlig Christina. Dette er jo vennene mine. Dette er mitt revir. Jeg føler meg tilpass og trygg, det føles også godt at jeg her kan leve i fortiden om enn for en liten periode. Ingen trenger å vite at jeg bare er et skall og at livet mitt ligger igjen i en rennestein et sted utenfor.
Om kvelden minnes jeg på at jeg er hjemløs, jeg legger meg lammet på sofaen mens tårene triller og mamma ber om at jeg skal få meg litt søvn. Det kommer en lyd fra mobilen. Du tekster meg og da klarer jeg å sove, selvom jeg later som jeg ikke ser meldingen før imorgen.
