Badedrakten som reise over havet!

NY UNICORN SWIM!


Idag vil jeg starte uka med en veldig søt historie. Litt lite action her inne i det siste, har nemlig vært så mye på farta at insta har vært enklere! Men etter en helg full av glitter, dansing og Pride er det på tide på finne litt balanse igjen. Okei, historien handler om en "long lost friend", denne fantastiske enhjørning badedrakten og at små handlinger kan vise mye kjærlighet.

Mobilen min vibrerte og jeg så at jeg hadde fått en ny melding på Messenger. "Jeg tenkte på deg når jeg så denne", fra en venninne jeg ikke har sett på nesten 10 år! Hun sendte bildet av denne badedrakten fra en billig butikk i London og bare visste at jeg ville elske den. Noen andre ville nok kanskje tenkt "den hadde Christina likt, men vi har jo ikke pratet med hverandre på et tiår så det holder at jeg tenker det". Men ikke denne venninna, hun kjøpte badedrakten for meg og tok seg bryet med å sende den i posten hele veien til lille Norge. Bare for å glede en "long lost friend".

Hahaha, hun fikk til og med vennen hun var der med til å prøve den oppå klærne sine, så jeg skulle se hvordan skjæringen var over hoftene - for en effort. Sånne ting synes jeg er så kult gjort. Derfor var det også ekstra stas å ha den på i helgen. En liten handling av kjærlighet fra en gammel venn over vannet!

Denne helgen har generelt vært preget av mye kjærlighet. Siden jeg har spammet instafeeden min med bilder fra Pride skal jeg ikke gjøre det samme her, men det var en fantastisk helg. Jeg ble invitert på flere fester til folk jeg bare har møtt én eller to ganger - snakk om inkludering! Da jeg kom inn til byen møtte Mateo meg på brygga og overrasket meg med et flagg jeg kunne ha med meg i paraden (smelt!). Etter å ha eksplodert av inkludering, fantastiske folk og alle verdens farger to dager til ende er det godt med hjemmekontor idag for å fordøye det hele. En kopp kaffe. Et fotbad. Mange liter kaldt vann.

Denne setningen hjelper meg ofte!

I OWE YOU NOTHING


Voksenlivet kan være en bitch. Er du ikke enig? Det er veldig mye man føler at man MÅ og BURDE. Jeg sliter hvertfall mye med tankene om alt tiden skal brukes til. Hver eneste dag skal man jobbe, være pen, trene og spise sunt. Men når du var liten - hva gledet du deg til når du ble stor? Alle tingene du måtte? Nei, det tror jeg ikke. Personlig gledet jeg meg til å BESTEMME SELV, legge meg når jeg ville og være min egen sjef. Så hvor ble det av egentlig?

For å hente tilbake de BRA tingene med å være voksen har jeg forstått at jeg må legge fra meg de forventingene jeg setter til meg selv - som handler om: noen andre! Ofte sier jeg denne setningen til meg selv "jeg skylder ikke noen noe som helst!". Det er ikke vits i å ha dårlig samvittighet hele tiden.

Jeg skylder ikke foreldrene mine å være fornuftig.
Jeg skylder ikke de som ser meg på butikken å ha nyvasket hår.
Jeg skylder ikke de på jobben å alltid være kult kledd.
Jeg skylder ikke venner å være sosial.
Jeg skylder ikke en partner å ha sex.
Jeg skylder ikke instagram å legge ut akkurat det de vil se.
Jeg skylder ikke den jeg krangler med å alltid være rasjonell.
Jeg skylder ikke verden å være ydmyk.
Jeg skylder ingen noe som helst egentlig...


..Men jeg kan hvis det passer sånn. Dersom jeg føler for det. Hvis JEG VIL! Og de gangene jeg ikke får det til, ikke orker eller ikke har lyst? Da minner jeg meg selv på at jeg ikke skylder noen noe som helst. Jeg gjør hva faen jeg vil uten skyldfølelse, for da er jeg mye lykkeligere.

HER KOMMER DERES MOBILFLAUSER!

Reklame | Telenor Yng

Er det lov å le litt, også?


Jeg er verdens største kløne når det kommer til mobilen min. Det er rett og slett pinlig hvilke situasjoner jeg har klart å ødelegge den i. Men «heldigvis» er det ikke bare jeg som har hatt et klumsete uhell, eller tre. Jeg spurte DERE om deres kjipeste historier, om hvordan DU har mistet eller ødelagt mobilen! En gjenganger i svarene var å miste den i do, men flere har også knust den i bildøra. Alt blir litt surere når den faller i en god gammeldags utedo, eller i et spann med seig maling.

Ett av mine mindre stolte øyeblikk var «dagen derpå» når jeg skulle montere en hylle og slo hammeren rett på tommelfingeren! Dramatisk og hylende løper jeg til vasken for å skylle vekk blodet, men måtte snappe det først - da falt mobilen rett i en overfylt oppvaskkum! Gjett om jeg skammet meg for å være mere opptatt av å få sympati i sosiale medier, enn å passe på den elskede mobilen min. Men et uhell er et uhell, det kan skje den beste.

Her er lesernes kjipeste ulykker!

  1. La den fra meg på taket på bilen før jeg kjørte. Og oppdaget at den var borte når jeg stoppet!
  2. Mobilen tok selvmord ut av lommen min på legevakta. De hadde ikke mulighet til å gjenopplive den der.
  3. Puttet den i et vanntett deksel før båttur. Mista hele etuiet på vannet i fart uten å merke det.
  4. Mistet den i do på en fest og spydde på den der den lå, rett etterpå.
  5. La mobilen i veska sammen med en brusflaske. Pepsi i displayet.
  6. Da jeg var liten spiste hunden til søsteren min hele telefonen. En sykt kul klapptelefon.
  7. Kort oppsummert: Pokemon Go og fortauskant!
  8. Falt ut av lomma da jeg løp over et gangfelt, og ble overkjørt av en Tesla.
  9. Sønnen min på tre år kastet telefonen min i do, på selveste julaften!
  10. Mistet den ut av lomma når jeg gikk av bussen, slik at bussen kjørte over den.


Erstatningsmobil etter én virkedag - i hele Europa!
SWAP Pluss - en genial Yng-fordel for deg mellom 18 og 28 år.

Dersom du har Telenor Yng-abonnement og kjøper ny mobil med SWAP, får du automatisk SWAP Plussforsikring inkludert. Da er mobilen alltid forsikret mot både skader, uhell, tap og tyveri. Og ikke nok med det: skulle du være skikkelig uheldig, erstattes mobilen din med en tilsvarende mobil bare en virkedag etter. Det gjelder også på reise i hele Europa! Det er raskt, veldig enkelt og fantastisk deilig for oss som ikke kan leve uten mobilen. Dette er én av mange fordeler for deg som har Telenor Yng.

Forutsetter SWAP-avtale på 24 mnd. og Yng-abo. (18-28 år) uten binding. Erstatningsmobil leveres innen en virkedag. Skaden/tapt mobil må godkjennes innen kl. 16 på en virkedag (norsk tid). Se vilkår telenor.no/swap.

Idyll med en sommerlig utedusj!

SÅ ENKELT


Dagene er litt kaldere nå i juni enn de var i mai, likevel står solen på himmelen noen timer løpet av dagen og gjør vannet i dusjen min lunkent. Nå er det lenge siden jeg viste frem utedusjen, men sesongen for å dusje ute i hagen er godt igang! Ofte er en dusj noe man gjør i hui og hast fordi det er praktisk. Men om sommeren dusjer jeg iblant bare for hyggens skyld. Idyllens skyld. Det å kunne bruke dagen utendørs og tråkke inn i syrinbusken, kjenne lukten av de søte små blomstene, bladene som kiler mot kroppen. Og deretter kjenne tunge dråper treffe kroppen, vel viten om at de er varmet opp av solen? Det er fint, det.

Har du noen spørsmål om å lage utedusj eller hvordan det fungerer? Jeg har brukt minimalt med både penger og tid på denne løsninger. Rop ut så lager jeg et eget how-to-innlegg med diverse tips og triks.


FOTO: Kristine Slyngstad

«Ingen er født homofile. De som er det, har blitt misbrukt hjemme som barn»

Bildene er en giveaway!
Delta her for å vinne alt.

REAL LIFE 2018


Igår hadde jeg en diskusjon med mine foreldre om seksuell legning. Vi snakket litt om hvorfor det kjønnsnøytrale "hen" finnes, og brukes av de som kanskje føler de kan definere seg hverken som gutt eller jente. Også snakket vi om at problemet kanskje ligger i hva som legges i å være gutt, og hva som legges i å være jente? Vi var helt enige i at jenter skal få være akkurat hvor de føler seg på skalaen fra supermaskulin til ultrafeminin - eller midt i mellom/noe helt annet. Og at de kan LIGGE med og ELSKE hvem de vil. Og selvsagt at det samme gjelder menn. Det er ikke denne debatten jeg skal ta idag - jeg bare reflekterer rundt hvordan jeg tar åpne holdninger og sunne diskusjoner forgitt, fordi jeg er så heldig å ha foreldre som hadde støttet meg uansett om jeg kom hjem med en jente eller en gutt som kjæreste! Eller hvordan jeg ser ut og kler meg, for den saks skyld.


Det er ikke en selvfølge. Sånn har ikke alle det. 




- Broren min slengte meg ned og begynte å slå. Hele familien var tilstede. Jeg lå med ansiktet ned mot gulvet, og vet ikke helt hvem som gjorde hva, men de tok også kvelertak på meg. Jeg måtte til slutt si at jeg ikke var homofil likevel. Tenk at det godtok det. De trodde på meg, sier han.

Dette er det min kompis Brian som forteller. Etter å ha blitt fortalt hele oppveksten at homofili er en synd og at ingen er født slik, prøvde han å skjule legningen sin for familien. En dag så en familievenn han holde hender med kjæresten sin i en park. De ble forfulgt hjem, for å bli slått og ropt til utenfor leiligheten sin. Selvom de prøvde å gå hver sin retning og komme seg unna, klarte forfølgeren å ta de igjen for å utføre vold. Vold for å elske hverandre og gjøre hverandre lykkelig? 


Derfor skal du feire og vise din støtte til PRIDE!

Det er med klump i halsen jeg skriver dette innlegget, fordi dette er ikke historier fra femti år tilbake, heller ikke ti eller fem år tilbake. Det er fra i år, det er fra 2018! Og det er nettopp derfor du skal støtte Pride uansett om du er lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn eller heterofil! Jeg håper nemlig at flerparten av de heterofile som leser dette innlegget tenker "hva faen - opplever homofile faktisk slikt?" men samtidig føler at "jaja, men jeg plager jo ikke andre - så det har ikke noe med meg å gjøre".

Men lærer vi ikke barna at å se på noen bli mobbet uten å gripe inn, er like ille som å være en mobber? Å gripe inn i mobbesituasjonen viser mobberne at DU tar AVSTAND fra mobbing, dessuten at du ikke vil at noen andre skal behandles slik. På samme måte bør du HØYLYTT vise din støtte til mangfoldet av de menneskene du deler byen din med. Ikke bare for de som opplever diskriminering, men for å vise de rundt deg med sterkt religiøse (eller bare veldig gammeldagse!) holdninger at DU tar AVSTAND fra den type ekskludering.

PRIDE er altså ikke bare en fest, kamp eller parade for de som rammes av denne typen diskriminering. Tror du virkelig at en homofil sin fiende, er en annen homofil? Nei, det er den streite jævla bedreviteren som på død og liv ikke skal akseptere at noen ser ut, elsker eller føler på en annen måte enn dem. Som strengt talt ikke har noe som helst med dem å gjøre!



Se for deg et heterofilt par på vei hjem fra stranden. De tusler hjemover etter en fin dag i sola, skravler og bryr seg stort sett om hverandre. Plutselig blir de overfalt av tre voksne menn som roper skjellsord, filmer, spytter og ler - fordi de er kjærester!! Det er helt utenkelig, sant? Og det burde være like utenkelig at Brian og hans kjæreste opplevde nettopp dette på vei hjem fra Huk for bare to uker siden. Men dessverre er det helt sant.

Om byen din har en parade; gå i den! Gå for dem som av ulike grunner ikke kan gå selv. Om stedet du bor ikke har et arrangement, delta i min giveaway om alle produktene på bildene og lag din egen regnbuefeiring hjemme? Delta på min Facebook side her! Og om du ikke har lyst eller anledning til å gjøre så altfor mye ut av dette, men likevel vil vise at du ikke er en HATER: legg ut en status, et bilde eller en videosnutt hvor viser støtte til mangfold og kjærlighet!

#PRIDE

Svar på spørsmål - bli kjent med meg!

I got it from my mama! Or do I?


Jeg renoverer mitt eget hus og lever uten dusj, samtidig er jeg et klassisk eksempel på jenta med altfor mange sko i hylla og kjoler i skapet. Familien min er kanskje ikke helt ordinær, men har jeg alt jeg er fra dem? Eller har noe kommet til meg fra andre kanter, kanskje jeg har måttet lære meg noen egenskaper jeg har ønsket meg? Idag fikk jeg et spørsmål på Snapchat som fikk meg til å tenke på disse tingene og tenkte dette innlegget vil gi deg mulighet til å bli bedre kjent med Christina, hun med rød leppestift og jord under neglene.

Som liten vokste jeg opp med fire søsken, sånn at vi var totalt fem stykker. Mamma og Pappa tok imot et fosterbarn da jeg var kanskje syv år, og hun har jeg siden det utvilsomt sett på som min fulle og hele søster! "Det finnes ikke halve mennesker" sier vi i vår familie om "halvsøsken". Mine og dine. Vi er søsken alle sammen. Likevel har jeg vært ganske mye alene, for jeg er nemlig attpåklatten! Så de andre flyttet jo hjemmefra en god stund før meg.

Vi hadde ikke nevneverdig god råd, men nok til de nødvendige tingene. Med andre ord har jeg aldri vært på ferie rundt om i verden i min oppvekst, vi var en måned i båten hver sommer. Og jeg elsket det! Å komme til en ny øy, betydde en ny øde strand hvor jeg kunne finne drivved, pinner og skatter som ble skylt opp på stranda. Med hyssing og tape lagde jeg båter som kjørte om kapp med hverandre, etterhvert med mere og mere avanserte seil og teknikker. Noen ganger måtte vi til en havn for å handle mat og fylle vann. Da fikk jeg ofte kjøpe stoffbiter fra en hobbybutikk, eller andre småtterier jeg kunne bruke til oppfinnelsene mine.

Mamma sier at dette kanskje "tvang" meg litt til å bli kreativ, jeg har alltid vært flink til å lage ting og underholde meg selv. Pappa har alltid jobbet som ingeniør med verksted i kjelleren, og det var førstemann til mølla når det var ledningsrester som skulle kastes; de hadde nemlig regnbuefarger og utenom å være sykt fine å se på kunne de brukes i kule oppfinnelser! Hver gang noe gikk istykker hjemme tok pappa det med ned i kjelleren og reparerte det. Uansett om det var en dukke, en CD-spiller eller et kjøkkenapparat. På den måten har jeg kanskje lært meg kunsten å se rundt meg å tenke "hva er det jeg HAR, som jeg kan bruke for å løse dette?" fremfor "jeg får vente til butikken åpner imorgen!".

Mamma har flere ganger fortalt meg om at hun og pappa bygget grunnmuren til huset helt på egenhånd, mens hun var høygravid med meg. Selv på nyttårsaften var de ute med lyskastere i minusgrader, for å bli ferdig. Men de gikk inn ved midnatt - ikke fordi de tok seg tid til å feire, men fordi det kanskje var litt pinlig at naboene så dem jobbe høygravid og midt på natten på selveste nyttårsaften! Skjønner du? Foreldrene mine er arbeidsjern og forteller slike historier som tøffe, men gode minner. Av dem har jeg nok lært at ting ikke gjør seg sjæl, og at man får det til hvis man står på.

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år, fordi jeg følte meg klar. Jeg følte meg klar! Folk spør meg "var det noe galt?". Men nei, dette er bare en av de tingene som forteller noe om hvem jeg er. Og det er kanskje ikke en av egenskapene jeg har fått fra foreldrene mine. Nemlig det å alltid ha et behov for at ting skal være spennende. Når jeg var liten, spiste jeg ikke mat med mindre den var interessant. Og slik kan det være litt ennå. Jeg begynte på en annen videregående enn vennene mine, fordi jeg mente at jeg "kjente alle her fra før". Jeg hadde rom for nye impulser! Helt siden slutten av barneskolen har jeg gått i vintagekjoler, drukket kaffe latte og drømt om å reise til Paris. Jeg elsker livet med god mat, ny musikk, spennende mennesker, kul natur, travle byer og å utfordre meg selv for eksempel når jeg kler på meg. Hvis det er "just a little too much" liker jeg det best. 

De fleste vet kanskje ikke at jeg har gått School of Fashion Industry? Klær, interiør og alt som utrykkes via stil er noe jeg har dyrket selv og ikke fått hjemmefra. Jeg har vært en internett-nerd siden jeg var 12 år og var EKSTREMT aktiv på et norsk og et internasjonalt moteforum. Altså, back then hadde man ikke sosiale medier og å henge på forumer var det nærmeste man kom. Det var også dette som fikk meg til å starte en blogg tilbake i 2005, et slags behov for å skape, dele og kommunisere. Man postet ikke så mye egne bilder så langt tilbake så det var mye diskusjoner om designere, stoffer og hva man syntes eller følte om en kolleksjon - fremfor bilder og likes. Jeg likte godt dette "faget" og er mye mere opptatt av hva noe UTRYKKER enn at det er trendy eller perfekt. Mamma har sagt "jeg tror Christina må ha det pent rundt seg for å være lykkelig" og det er helt riktig". Men pent for meg er ikke nødvendigvis det som er pent for deg.

FOTO: Kristine Slyngstad

Home sweet home!

BARBEINT IGJEN

Det har vært to fantastiske uker på farten! Først på bilferie til Danmark, deretter opp til Geilo for å jobbe og delta på Shape Up weekend. Det var en ganske støl og fornøyd Fraas som ankom Kirsebærhagen igår, kan du si. Hadde nesten glemt hvor idiotisk det føles (og ser ut!) å gå som en stiv stokk opp og ned trappa. Men det har utvilsomt vært godt for meg å få en tupp i baken på treningsfronten - med masse inspirasjon å (forhåpentligvis) bruke videre i sommeren.

Det er en egen magisk ro å komme hjem igjen. Vanne plantene, gjøre noen smaksprøver å det lille drivhuset og loffe rundt barbeint på gresset. Plenen har nesten tørstet ut (det er sikkert tørt som fyyy hos flere enn meg!) så det hadde ikke gjort noe med en skur. Men å klage på så fint vær blir feil. Nå skal rosévinen slenges på kjøl og sommerdager i Kirsebærhagen nytes i fin symfoni av jobbing og barbeint loffing!

 

FOTO: Kristine Slyngstad

Nedturen når det er over! (og 7 steps for å komme over den!)

Kan ikke ferien vare for alltid?


Ååå, det har vært så gøy å være på roadtrip! Kjenner du igjen den sinnsykt kjipe følelsen man sitter igjen med, dagen etter at det hele er over? Man bruker gjerne endel tid på både planlegge og glede seg til en reise. Og når den først er der går alt så innmari fort. Kan det ikke bare vare litt til? Her er 7 steg for å lettere komme over nedturen:

1) Planlegg slik at du (om mulig) har en dag eller to hjemme før du må på jobb eller gjøre skole. 

2) Mimre sammen med den du reiste med, eller møt noen som du kan fortelle de om morsomme opplevelsene til!

3) Kjøp en liten ting på ferie som kan glede deg hjemme, samtidig som det vekker et fint minne (jeg kjøpte fargerike knotter til kommoden!)

4) Ikke legg fra deg eventyr-gnisten, gå på en konsert, sov i telt allerede neste helg, lag en spicy rett!

5) Del bilder på Facebook og Instagram. Skriv ned de beste tipsene og opplevelsene du har fra turen for å inspirere andre!

6) Start planleggingen av neste eventyr. Samme om det er stort eller lite (tips: man får mye ut av en helg!), det hjelper å ha noe nytt å glede seg til!

7) Ta vare på deg selv, på den måten man kanskje ikke får til på ferie. Sov nok timer, kom inn i en god treningsrutine, lag bra mat hjemme.

Nå bærer det hjem igjen, forhåpentligvis med litt av frihetsfølelsen fra ferien i behold!

Hvordan dusje, uten dusj!

SALTY


Idag har jeg tatt en skikkelig saltvannsdusj! Visste du at håret ikke blir saltvannsfett om du bruker en god sjampo og balsam på stranda? 

Det var vært en veldig varm dag i København, etterfulgt av en time i bilen var cravet stort etter en dusj. Men hvordan dusjer man på roadtrip? Selvfølgelig går det an å ta inn på hotell eller ringe en venn, men sålenge det finnes såpe og hav kan like gjerne oppgraderingen skje ute.

Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i den "seige" følelsen man får av å ha badet i saltvann? Men etter å ha vasket håret to ganger med sjampo, etterfulgt av en runde balsam føles ikke håret fett i det hele tatt. Saltvann på huden synes jeg er helt uproblematisk, dessuten er det kjempesunt. Det er håret som pleier å bli sticky. Men saltvannsdusj funker med gode produkter. Etter å ha skummet kroppen, håret og smurt ansiktet med krem er jeg et nytt menneske!